I et innlegg i Dagsavisen sist høst kritiserte Halle Jørn Hansen NRKs utenriksdekning og konkluderte slik (les mer her):

"Mens politikk og maktforhold endres dramatisk i verden som helhet, holder norske medier anført av NRK i det meste fast på et verdensbilde som stadig mer hører fortiden til."

Asle Toje var sist uke inne på noe av det samme i en kommentar i Dagens Næringsliv med tittelen "Ukritisk bistandsjournalistikk", der han innledet slik (les mer her):

"Første gang jeg kom til Afrika ble jeg overasket over å finne byer med skyskrapere og menn i dress. Dette var ikke det Afrika jeg hadde lært å kjenne gjennom norske medier."

Mange, både journalister, organisasjonsfolk og andre, har meninger om utenriksjournalistikken og hva som bør og kan gjøres bedre. Sist uke var noen av dem samlet på Litteraturhuset i Oslo, der Asle Toje, med støtte fra Norad, Fritt Ord og Norden i fokus inviterte til debatt om "Bistand og presseetikk" (les mer her).

Dekke verden!

- Dekke Verden! var tittelen på en lærebok i utenriksjournalistikk skrevet av Anne Hege Simonsen og Elisabeth Eide, som høsten 2009 ble presentert slik på nettsidene til Universitetet i Oslo - culcom (les mer her):

"Boka problematiserer mangelen på globale perspektiver: På lignende måte som samfunnsvitenskapen sliter med metodologisk nasjonalisme, lider utenriksjournalistikken av domestifisering: Journalister ser med norske briller på verden. Nyhetsstrømmen flyter fortsatt mest fra nord til sør - til tross for Al Jazeeras inntreden i det globale medielandskap med sin engelskspråklige kanal i 2006 og et overveldende tilbud av nettaviser og blogger fra alle verdens hjørner."

Et eksempel på slik domestifisering var det kanskje da professor Terje Tvedt året før leverte et krasst angrep på NRKs årlige TV-aksjon (les mer her):

"NRKs TV-aksjon speiler ikke først og fremst nasjonens giverglede, derimot journalistikkens absolutte sammenbrudd og verden omskapt til kulisse for Den Gode Intensjon."

Gjennom boka "Dekke Verden!" ønsket imidlertid redaktørene å inspirere til mer og bedre utenriksjournalistikk (les mer her):

"Vi lever i en brytningstid. Verden i Norge og Norge i verden går over i hverandre. Det er ikke lenger så lett å skille klart mellom innenriks og utenriks. Vi mener det er viktig å få fram at journalistiske prinsipper gjelder både hjemme og ute. Selv om nettet er et flott hjelpemiddel, kan det ikke løse alt. Journalister må reise hvis de skal dekke verden!"

Men med knappe budsjetter i situasjoner der sikkerheten for journalistene skal ivaretas blir ikke nødvendigvis resultatet god journalistikk, selv om journalistene reiser ut. Et viktig poeng for den nederlandske journalisten Linda Polman på Toje-seminaret sist uke var følgende (les mer her):

"Mens alle er kritiske til journalister som er "embedded" med militæret, mangler ofte den samme kritiske sansen når pressen reiser ut med bistandsorganisasjoner i felt."

Professor Guri Hjeltnes, som åpnet seminaret, pekte imidlertid på at det finnes alternativer og viste til at Fritt Ords pris samme dag ville bli gitt til frilandsjournalisten Anders Sømme Hammer (les mer her). På seminaret fikk deltakerne også høre om Frontline Club i London, som ble presentert av den prisbelønnede krigsreporteren Vaughan Smith. Tidligere i år ble dessuten NRKs Midtøstenkorrespondent, Sidsel Wold, tildelt Perspektivprisen 2011 av Flyktninghelpen for sin "fremragende innsats som formidler av internasjonale nyheter" (les mer her).

En vedvarende kritikk av utenriksjournalistikken er imidlertid dominansen av såkalt K-stoff, som konflikt, katastrofe og krig og i et innlegg i Dagsavisen sist høst mente Norads tidligere informasjonssjef, Halle Jørn Hansen, at "NRKs utenriksdekning bygger på et verdensbilde som hører fortiden til" (les mer her).

Internasjonalt har Inter Press Service (IPS) lenge vært en kilde til andre og nye bilder av verden, mens det i de senere årene særlig har vært fokus på Al-Jazeeras innflytelse på utenriksdekning også i vesten (les mer her). Her hjemme har avisene Klassekampen og Vårt Land satset på utenriksdekning og i de senere årene er det kanskje særlig ukeavisene Ny Tid og Morgenbladet som har bidratt med ny innsikt og forståelse av verden.

Kan norske utviklingsorganisasjoner ha noe bidra med her? Professor Terje Tvedt har tidligere karakterisert det Norad-støttede informasjonsarbeidet til norske organisasjoner som "den altruistiske PR-kampanjen", men en fersk undersøkelse av organisasjonenes "fotavtrykk" i media 2007-2010 antyder at de også bidrar positivt til utenriksjournalistikken. Rapporten, utarbeidet av Roy Krøvel m.fl. ved journalistutdanningen på Høgskolen i Oslo på oppdrag fra RORG-samarbeidet (last ned her), konkluderer bl.a.:

"Vi mener at organisasjonene har bidratt på en spesielt god måte til dypere innsikter og mer kunnskap på følgende tre områder: 1. Globalt handelsregime, 2. regnskog og klima og 3. rettferdig handel og rettferdige arbeidsvilkår."

RORGenes "fotavtrykk" i media 2007-2001

- En typisk norsk bistandsreportasje forteller om empatiske nordmenn som starter et prosjekt, skrev Asle Toje i en kommentar i Dagens Næringsliv sist uke og utdypet det slik (les mer her):

"Bilder av smilende og takknemlige afrikanere. Suksess forskutteres. Her skal det bli orden på sakene! Ingen kontrollerer om målene faktisk oppnås. Det gjør de nemlig ofte ikke. Afrika er rikt på de rustne restene etter prosjekter som en gang syntes løfterike."

Dette er velkjente bilder fra bistandsæraenes glansdager og ble viet et eget kapittel i boka "Verdens skapes hjemmefra" (Eide og Simonsen) i 2008. Her kan vi imidertid lese at (les mer mer):

"Samlet sett er dette et dekningsområde på retur. Vi ser en topp i 1967 og 1976, men nedgangen etterpå er interessant i og med at det er i denne perioden Norge konsoliderer seg som «humanitær stormakt » gjennom innsatsen på freds- og forsoningsarenaen (Egeland 1988, Tvedt 2003). Nedgangen kan skyldes et profesjonelt oppgjør med «prosjektjournalistikk», etter at man i den redaksjonelle debatten på 1990-tallet ble mer opptatt av ikke å reise «på tur» med donorene og takke for reisen med velmente oppslag. På den annen side er utvalget vårt for lite til at vi kan konkludere sikkert."

Ett eksempel på at norske organisasjoner ønsker å endre bilder av Sør er VM-bloggen som ble etablert av SAIH og Fellesrådet for Afrika i fjor for å følge opp mediedekning av Afrika i forbindelse med fotball-VM (les mer her). I kampens hete pådro seg imidlertid karakteristikken "Afrika-politiet" fra Morgensbladets lederskribent (les mer her):

"Afrikapolitiet skremmer journalistiske røvere – humor forsvinner, dødsalvor råder. Bistandskritikernes gode-formål-gale-følger-kritikk biter seg slik i halen."

Og i organisasjonenes arbeid for å endre våre selvbilder og oppfatninger av Afrika og verden forøvrig er ikke media nødvendigvis en medspiller. I rapporten om "RORGenes 'fotavtrykk' i media 2007-2010" skriver forfatterne bl.a.:

"Mediene har ofte en tendens til systematisk å filtrere ut informasjon som ikke passer inn med det vi allerede tror vi vet. Dessuten styrer våre egne allerede eksisterende kollektive forestillinger vår samtale om de andre og utvikling. Medielogikken har altså en sterk tendens til å virke konserverende gjennom at alternative forklaringer og fortellinger siles bort. Vi mener at organisasjoner som krever forandring må være oppmerksomme på disse prosessene. For organisasjonene er det en utfordring. Mediene ønsker seg kanskje fortellinger om ”nordmenn” som ”redder verden”, men disse fortellingene er ikke nødvendigvis i samsvar med organisasjonenes grunnleggende ideologi."

- Vi vil (...) gjerne fremheve at flere organisasjoner vi har vært i kontakt med viser imponerende stor selvinnsikt og evne til refleksjon over hvordan media fungerer, skriver forfatterne videre. I rapporten vises det til en rekke eksempler på hvordan organisasjonene har bidratt positivt til mediefokus på viktige saker, men rapporten siterer også journalister som ikke bare er imponerte:

"De store NGOs har ofte fagfolk med god og nyttig innsikt. Stundom selger de seg tungt inn ved å by på generalsekretæren til intervjuer. De sender lederne ut i felt, utelukkende for å fange oppmerksomhet."

Rapporten er forøvig en såkalt "baselinestudie", som skal benyttes som grunnlag for å kartlegge om organisasjonene i årene framover bidrar mer positivt til god utenriksjournalistikk enn tidligere. Den antyder at det i organisasjonene ligger et "betydelig, uforløst potensial". Om potensialet vil innfris gjenstår å se.

Aktuelle lenker:

• RORGenes "fotavtrykk" i media 2007-2010, utført av 10. april på oppdrag fra RORG-samarbeidet 2010-2011
• Internasjonal Reporter
• Frontline Club, Championing Independent Journalism
• Tale ved overrekkelsen av Fritt Ords pris for 2011 til Anders Sømme Hammer, tale av styreleder Francis Sejersted, Fritt Ord 05.05.11.
• Den norske måten å håndtere krig på, Anders Sømme Hammers takketale, Dagsavisen (nye meninger) 05.05.11
• Sidsel Wold tildelt Perspektivprisen 2011, Flyktninghjelpen 14.03.11
  NRKs Midtøstenkorrespondent, Sidsel Wold, er tildelt Perspektivprisen 2011 for sin fremragende innsats som formidler av internasjonale nyheter.
• Hvordan dekke verden? CULCOM, UiO 31.08.09
  Hvordan formidle verdens mangfold? Hvordan sprenge stereotypene om andre land? Hva kan såkalte "flerkulturelle journalister" bidra med? Sammen med Anne Hege Simonsen har Culcom-forsker Elisabeth Eide nettopp gitt ut "Dekke verden!" - Norges første lærebok om utenriksjournalistikk.
• Avdeling JBI dekker verden, HiO 21.09.09
  Lærene ved journalistutdanningen har samarbeidet om lærebok i utenriksjournalistikk.

Aktuelle saker på rorg.no:

• Fotball-VM med nye bilder av Afrika?, rorg.no 14.06.10
• TV-aksjonen med "fordummende stereotypier av verden", rorg.no 27.12.08
• Verden skapes hjemmefra, rorg.no 26.02.08
• Opplysningsarbeidet, samlesider på rorg.no
• Politiske dokumenter, om det statlig støttede opplysningsarbeidet

Medieklipp og -debatt:

• Den vanskelige virkeligheten, debatt av Tomas Nordheim Alme i Aftenposten 09.05.11
  Anders Sømme Hammer blir like unyansert som den éndimensjonale mediadekningen han kritiserer.
• Et kritisk blikk på utenriksjournalistikken, Verden på lørdag i NRK P2 07.05.11
  Intervju med Vaughan Smith og Bengt Nilson.
• - Journalister for ukritisk til hjelperne, Bistandsaktuelt 04.05.11
  Mens alle er kritiske til journalister som er "embedded" med militæret, mangler ofte den samme kritiske sansen når pressen reiser ut med bistandsorganisasjoner i felt, mener den nederlandske journalisten Linda Polman.
• Ukritisk bistandsjournalistikk, kommentar av Asle Toje i Dagens Næringsliv 03.05.11
  Første gang jeg kom til Afrika ble jeg overasket over å finne byer med skyskrapere og menn i dress. Dette var ikke det Afrika jeg hadde lært å kjenne gjennom norske medier. For det skorter ikke på gode nyheter fra Afrika: Fattigdommen på kontinentet har falt mye raskere enn ventet, ifølge Verdensbanken. Enda mer oppmuntrende er det at Afrika, ifølge The Economist, seks av verdens raskest voksende økonomier å finne i Afrika sør for Sahara.
• Krever Al-Jazeera i kanalpakken, kommentar av Alf Ole Ask i Aftenposten 08.03.11
  Midtøsten-opptøyene kan bli like viktige for Al-Jazeera som gulfkrigen for 20 år siden var for CNN.
• Utenriksdekningen, kommentar av Halle Jørn Hansen i Dagsavisen (nye meninger) 05.08.10
  Mens politikk og maktforhold endres dramatisk i verden som helhet, holder norske medier anført av NRK i det meste fast på et verdensbilde som stadig mer hører fortiden til.
• Et annet skjermbilde, lederkommentar av Dag Herbjørnsrud i Ny Tid 22.06.07
  France 24 og Al-Jazeera har tatt opp kampen mot det anglo-amerikanske verdensbildet til BBC og CNN. Stadig flere globale tv-kanaler satser på web for å gi sin versjon av verden. Mens Norge stenger verden ute på det digitale bakkenettet fra høsten, legger de globale tv-kanalene seg gratis ut på nett for å vinne kampen om hvordan verden skal forstås.
• Norsk utenriksjournalistikk, Le Monde Diplomatique 02.04.07
  Ifølge utenriksredaktør Nils Morten Udgaard i Aftenposten er en rekke europeiske land underdekket i norske mediers utenriksdekning – spesielt det sydlige Europa, Spania, Frankrike og Italia. NRKs nyhetsdirektør Gro Holm mener på sin side at man i dag finner en annen type utenriksjournalister når det gjelder synet på bistand, på hjelpeorganisasjoner og på den tredje verden. Journalister er i mindre grad forkjempere for den gode sak. Hun påpeker samtidig at det er en illusjon å tro at selv et medium som NRK kan sette alternative dagsordener over tid.