(Kommentaren sto på trykk
i avisa Ny Tid 29.04.11)

Tiår med liberalisering og avregulering av finansmarkedene skapte en krise som har kostet millioner av mennesker jobbene sine, og som har ført til økt fattigdom i alle deler av verden. Krisa er et direkte resultat av at vestlige selskapers rett til fri etablering og investering har fått gå foran hensyn til mennesker og miljø. Da det internasjonale finanssystemet kollapset i 2008 kom kapitalkontroll igjen på agendaen.

Bedre finansregulering står tilsynelatende øverst på dagsorden i både G20, EU og IMF, og her hjemme i Norge. Men samtidig som behovet for mer stabile markeder og finansregulering promoteres høylytt, foregår det diametralt motsatte forhandlinger andre steder. Gjennom bilaterale frihandelsavtaler og i GATS (General Agreement on Trade in Services) har det de siste årene blitt forhandlet om fortsatt liberalisering av handel med finanstjenester, som om finanskrisa aldri fant sted!

Tilfellet Colombia

I 2008 signerte den rødgrønne regjeringa en omfattende frihandelsavtale med Colombia. På grunn av sterk motstand fra en bred allianse av fag-, bistands-, miljø- og solidaritetsorganisasjoner er ikke avtalen blitt behandlet i Stortinget, og den er derfor ikke trådd i kraft. En av flere mulige konsekvenser av avtalen er at den på sikt kan svekke Colombias evne til å håndtere den globale finanskrisa. I avtalen med EFTA preges kravene til Colombia innen liberalisering av finansielle tjenester av at tre av EFTA-landene er skatteparadiser. Avtalen krever omfattende liberalisering av finansielle tjenester.

Ny politikk

Dagens finanskrise krever ny politikk. Utviklingsland som har hatt en viss kontroll med kapitalbevegelser (som flere land i Sørøst-Asia på 1990-tallet), har klart å bygge seg opp igjen og holde en viss kontroll. Colombia har positiv erfaring med visse reguleringer og begrensninger av kapitaltransaksjoner for å hindre kapitalflukt og finansiell ustabilitet. Colombia har fått gjennomslag for å opprettholde disse tiltakene under avtalen med EFTA, men det er ikke godt å vite om det intrikate sett av ulike referanser i ulike kapitler og bilag vil vurderes overordnet i en tvist.

De bilaterale avtalene får konsekvenser inn i WTO-forhandlingene. Når et land har inngått forpliktelser om å liberalisere hele eller deler av finanssektoren fjernes muligheten til å favorisere innenlandske tilbydere av finanstjenester over utenlandske, og dermed forsvinner viktig politisk handlingsrom. Dette er særlig kritisk for fattige land som har behov for å styrke egen tjenestesektor.

Viderefører risikofylte regler

I stedet for å lære av erfaringene fra finanskrisa, videreføres og forsterkes reglene som sørget for økende spredning av risikofylte finansprodukter i det internasjonale finansmarkedet. Her hjemme forhandles det nå om bilaterale frihandelsavtaler med blant annet India, Kina og Indonesia, og avtalene mellom EFTA og Colombia og Peru er klare til å legges fram for Stortinget. Nye runder WTO-forhandlingene står også på trappene. Her er det grunn til å legge press på regjeringa for å sørge for at Norges offensive interesser i forhandlingene erstattes med posisjoner som tar sosiale og miljømessige hensyn, og at avtalene åpnes opp for demokratisk innsyn og debatt.

Aktuelle lenker:

• Med WTO og BRICS mot en ny verdensorden?, rorg.no 26.04.11
• - Washington konsensus er nå bak oss, rorg.no 11.04.11
• Samstemt for utvikling - i Norge som i Sverige? rorg.no 13.10.10
• Frihandelsavtale med Colombia - frihet for hvem?, rorg.no 23.08.10