Merknader i Innst.S.nr.146 (2002-2003), 26. februar 2003
For innstillingen i sin helhet, se Innst.S.nr.146 (2002-2003)
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Haakon Blankenborg, lederen Thorbjørn Jagland, Jens Stoltenberg og Gunhild Øyangen, fra Høyre, Julie Christiansen, Inge Lønning, Oddvard Nilsen og Finn Martin Vallersnes, fra Fremskrittspartiet, Morten Høglund og Christopher Stensaker, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Bjørn Jacobsen, fra Kristelig Folkeparti, Jon Lilletun og Lars Rise og fra Senterpartiet, Åslaug Haga, mener at både forhandlingene om Generalavtalen for handel med tjenester i WTO, men også WTO-forhandlingene om landbruk, er svært viktige for Norge. Komiteen viser til at en rekke interesser berøres av disse forhandlingene, og resultatet vil kunne ha betydning for hvordan vi organiserer samfunnet her i Norge. I mandatet og retningslinjene for tjenesteforhandlingene er det også lagt inn klare krav om at man skal ta hensyn til og fremme utviklingslandenes, og særlig de fattigste landenes interesser i forhandlingene. Således vil også forhandlingene ha stor betydning for forholdet til utviklingslandene.
----
Både når det gjelder GATS-forhandlingene som starter etter 31. mars 2003, men også når det gjelder de pågående WTO-forhandlinger om landbruk, mener komiteen at Regjeringen bør orientere Stortingets organer fortløpende om utviklingen av forhandlingene og at utenriksministeren i tillegg bør holde en åpen redegjørelse i løpet av vårsesjonen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har registrert at Regjeringen har offentliggjort et sammendrag av de krav Norge har mottatt i de første fasene av GATS-forhandlingene. Sammendraget redegjør for på hvilke tjenesteområder det er kommet krav, men ikke hvilke konkrete krav som er kommet. For å kunne føre en meningsfull debatt ville det vært nyttig å vite hvilke krav som er kommet fra OECD-land og hvilke som er kommet fra utviklingsland.
Disse medlemmer viser til at i brev fra utenriksråden, om krav om anmodninger til liberalisering som Norge har stilt, kommer det ikke fram hvilke krav som er stilt til hvilke land, og det blir dermed vanskelig å føre en reell debatt om innholdet i kravene.
Disse medlemmer fremmer de forslagene som er gjengitt i Dok.nr.8:48 (2002-2003).