- Vi må vinne kampen mot fattigdom og for miljøet samtidig, sa miljø- og utviklingsminister Erik Solheim, da han sist fredag la fram den varslede stortingsmeldingen om miljø og utvikling: Mot en grønnere utvikling - om sammenhengen i miljø- og utviklingspolitikken (les mer her). I meldingen står det at regjeringen bygger sin sammenhengende miljø- og utviklingspolitikk på fire pilarer (les mer her):

• Vi skal videreutvikle vår rolle som pådriver for en grønnere utvikling og som brobygger mellom ulike grupper av land i internasjonale prosesser.

• Vi skal fortsterke vår innsats for en grønnere utvikling gjennom bidrag til lavutslippsutvikling med særlig vekt på fornybar energi og bærekraftig forvaltning av naturressurser.

• Vi skal være en pådriver for få på plass globale systemer for å bevare økosystemtjenester.

• Vi skal fortsette arbeidet med å tilrettelegge for utviklingslands tilpasning til de klimaendringene som vi vet kommer.

- Modig satsing i norsk bistand, var dommen fra WWF Norge, som innledet sin kommentar slik (les mer her):

"WWF mener det er et modig grep når Regjeringen nå følger opp den viktige satsingen på skogbevaring med en tilsvarende innsats for utvikling av ren energi som del av norsk utviklingsarbeid."

- Det er bra at klimatilpasning blir løftet høyere opp på den politiske dagsordenen, mente leder i ForUM, Elin Enge, men hadde en rekke kritiske merknader da hun kommenterte meldingen under lanseringen (les mer her. Hun pekte bl.a. på utfordringene ved at meldingen i stor grad legger opp til at finansiering skal sikres via kommersielle investeringer, som forøvrig var tema på et eget seminar i regi av UD i februar (les mer her), og hadde kritiske merknader til "mantraet om behovet for økonomisk vekst":

"Meldingen fastslår at for verdens fattige er økonomisk vekst avgjørende for å komme ut av fattigdommen. Meldingen problematiserer denne vekstens innhold spesielt mht energitilgang og foreskriver en lavutslippsutvikling og satsing på grønn økonomi. Men meldingen problematiserer i liten grad mantraet om behov for økonomisk vekst som sådan."

- Jeg vet ikke om det er en fordel eller ulempe for statsråden, men jeg er grunnleggende positiv til denne meldingen, sa forøvrig Civita-leder Kristin Clemet, som også deltok under lanseringen (les mer her).

Solheim var kanskje mest foreberedt på motstand og hadde på forhånd sikret seg hjelp fra Fantomet (les mer her). I en pressemelding sa han bl.a. (les mer her):

"Jeg vil veldig gjerne ligne på ham. Man må være tøff for å få noe utrettet her i verden. Den som ikke tør får heller ikke til noe som helst." 

Dessuten vil han gjerne ha barn og unge med på laget og leder i LNU, Bjarne Dæhli, sier i en kommentar at (les mer her):

"Det er veldig positivt og viktig at Solheim og regjeringa no seier høgt og tydeleg at barn og unge er viktige aktørar i utviklingspolitikken."

- Regjeringen mangler en samstemt utviklingspolitikk

I en pressemelding viste Utviklingsfondet til at meldingen eksplisitt sier at den ikke behandler Norges nasjonale klimapolitikk og pekte at "da blir det fort mangel på samsvar i norsk utviklingspolitikk" (les mer her):

• når vi selv lever av å forbruke mer av atmosfærens CO2 kvote per innbygger, enn hva fattige lands innbyggere gjør. Norge produserer like mye CO2 som Bangladesh sine 150 millioner, men vi produserer 9,1 tonn CO2-ekvivalenter per pers (se fotnote), mens de produserer 0,3 per pers.
  
• når vi investerer i oljeverstinger som raserer regnskog i Amazonas, eller når vi invester i frø- og sprøytemiddelgiganten Montsanto, som fører til genetisk ensretting og forgifting av det samme landbruket vi nå skal satse på i den nye strategien vår.
  
• når det ikke foregår en reell debatt her hjemme om hvorvidt vedvarende økonomisk vekst, den være seg grønn eller ikke, kan eksistere utover de økologiske rammene planetens totale biologiske, fysiske og klimatiske system setter for oss?

- Samstemthet er avgjørende for å nå målene, være tillitvekkende, effektiv og troverdig, mente daglig leder i ForUM, Elin Enge, i forbindelse med lanseringen av meldingen og pekte bl.a. på at (les mer her):

"... det påfallende at den ikke peker på at vi har alt for store utslipp av klimagasser og forbruk av ressurser og at vi i dag gjennom statseide selskaper investerer i strid med alle bærekraftighetskriterier (f.eks Tjæresand i Canada)."

Og på dette feltet kom det også kraftig kritikk fra den politiske opposisjonen.

- Det blir stadig tydeligere at regjeringen mangler en samstemt utviklingspolitikk, mente KrF-leder Dagfinn Høybråten. Han viste til at regjeringen samme dag også la fram en stortingsmelding om forvaltningen av oljefondet (les mer her) og utdypet sitt syn slik (les mer her):

"Heller ikke denne gang foreslår regjeringen å opprette et investeringsfond for fattige land, slik ledende utviklingsmiljøer og KrF tidligere har foreslått. Og som Verdens Villmarksfond påpeker, går stadig mer av Pensjonsfondet til investering i selskaper som bygger ut klimafiendtlige kullkraftverk i Kina."

KrF la for egen del fram et eget dokument med en serie forslag for å gjøre norsk utviklingspolitikk mer helhetlig og samstemt, med skarp kritikk av regjeringens oppfølging på dette feltet (les mer her):

"KrF forventer at regjeringen kommer aktivt på banen med å involvere alle departementer i arbeidet med samstemthet. I første omgang må regjeringen regelmessig levere en rapport om samstemthet som vektlegger status for hvor godt andre saksområder tilpasses utviklingspolitiske mål. God samstemthet krever langvarig arbeid og samarbeid på tvers av mange departementer. KrF mener at regjeringen må levere en årlig rapport til Stortinget om innretningen av all norsk politikk som har mulige implikasjoner av betydning for utviklingsland. Stortinget har allerede bedt om dette, men den rødgrønne regjeringen har så langt ikke fulgt opp. Rapportering på enkeltsektorer som er ukontroversielle og uten en helhetlig tilnærming er ikke tilstrekkelig. Det bør også vurderes om et uavhengig organ bør stå for denne rapporteringen."

Ikke friske midler til klimabistand

- Klimaendringene er først og fremst industrilandenes ansvar, heter det i KrFs alternativ, der det tas til orde for "friske midler" til klimabistand (les mer her):

"Et viktig krav fra utviklingslandene for å gå med på å ta sin del av denne globale dugnaden, har vært at de må få friske midler til å finansiere dette arbeidet. Dette grunnleggende premisset har Regjeringen brutt ved å legge finansiering av slik innsats inn i bistandsbudsjettet og erklære at målet om å gi én prosent av norsk brutto nasjonalinntekt i bistand dermed er nådd. Dette er alvorlig. For hvis ikke en gang et så rikt land som Norge er i stand til å holde våre løfter, er det lite trolig at vi får utviklingslandene med på den globale dugnaden det vil kreve å stanse klimaendringene."

Dette er et syn som deles av de fleste bistandorganisasjonene, men i et innlegg i Dagsavisen i mars fikk de krass kritikk fra Rasmus Hansson i WWF Norge, som konkluderte slik (les mer her):

"Klima- og miljøtilpasset bistand er neste generasjon bistand. Å skille klima fra utviklingssamarbeid er en oppskrift på å gjøre bistand irrelevant og akterutseilt i det 21. århundre."

- Vi vil ha smart klimabistand, svarte Redd Barna, Flyktninghjelpen, Kirkens Nødhjelp og Norsk Folkehjelp og la til (les mer her):

"I likhet med utviklingslandene ber vi om ekstra midler."

Hansson fulgte opp debatten i Dagsavisen samme dag som meldingen ble lagt fram og han innledet slik (les mer her):

"Organisasjonene må løfte arbeidet sitt videre fra et tradisjonelt utviklingsperspektiv til et bredere klima- og miljøperspektiv." 

- Norge må ta tak i utfordringen som ligger i addisjonalitet i klimafinansiering, og merke tydelig hva som er “tradisjonell” ODA og hva som er øremerket skogtiltak, klimatilpasning og utslippreduksjon, mente imidlertid Elin Enge i ForUM og utdypet det slik (les mer her):

"Vi mener at Norge bør gå i front slik det ble gjort med skogsatsingen (3 milliarder) og legge tilsvarende summer og internasjonalt engasjement i å fremme satsing på tilpasning og fornybarsatsing og øke det totale bistandsbudsjettet tilsvarende."

Og det er ett av mange spørsmål også Stortinget må forholde seg til, når den nye stortingsmeldingen nå skal behandles der (les mer her). 

_____

Fotnote: I opprinnelig tekst sto det "millioner tonn per pers", mens det riktige skal være "tonn CO2-ekvivalenter per pers".

Aktuelle lenker:

• Meld. St. 14 (2010-2011), Mot en grønnere utvikling - om sammenhengen mellom miljø og utvikling, UD 08.04.11
• Mot en grønnere utvikling, PM fra UD 08.04.11
  Miljø og utvikling henger tett sammen. En grønnere utvikling må til for å få en framtidsrettet økonomisk vekst i fattige land. 
• Regjeringen mangler samstemt utviklingspolitikk, KrF 08.04.11
• Utvikling og miljø, KrFs alternative politikk, KrF 07.04.11
• Stortingsmelding om miljø og utvikling lansert, ForUM 08.04.11
• Mot en grønnere framtid med ny stortingsmelding?, PM fra Utviklingsfondet 08.04.11
• Modig satsing i norsk bistand, PM fra WWF 08.04.11
• Barn og unge endeleg i førarsetet, LNU 11.04.11 
• Regjeringen må tenke langsiktig i ny miljø- og utviklingsmelding, ForUM 12.11.10
• Utviklingsfantomet, Bistandsaktuelt 08.04.11
  Stor satsing på ren energi, og mer av bistanden skal vris mot miljø- og klimatiltak. Erik Solheim vil bli som Fantomet, men beholdt underbuksene på innsiden da han presenterte stortingsmeldingen om sammenheng mellom klima- og utviklingspolitikk.

Tidligere relevante saker på rorg.no:

• Nyhetssaker om utviklingssamarbeid
• Nyhetssaker om norsk sør-politikk

Medieklipp og -debatt:

• Samstemt politikk er avgjørende, Kommentar av Inger Lise Hansen i Dagsavisen (nye meninger) 18.04.11
  Det må jobbes mer målrettet og offensivt for en samstemt politikk i kampen mot fattigdom.
• Mot en grønnere utvikling?, Debatt av Andrew Kroglund i i Dagsavisen (nye meninger) 18.04.11
  Hvor mye lenger har vi en felles miljø- og utviklingsminister her i Norge? Vi er en ensom svale på verdensplan. Mange land klarer ikke å se den daglige sammenhengen i praktisk politikk mellom miljø- og utvikling. Norge ønsker å gjøre noe med det.
• Fantomet hjelper miljø-Solheim, Aftenposten 08.04.11
  Sammen med Fantomet lover Erik Solheim grønnere skoger i stedet for gull i en ny tegneserie som lanseres i dag.
• Klima for nytenkning, debatt av Rasmus Hansson i Dagsavisen (nye meninger) 08.04.11
  Organisasjonene må løfte arbeidet sitt videre fra et tradisjonelt utviklingsperspektiv til et bredere klima- og miljøperspektiv.
• Bedre klima uten diktatorer, kommentar av Andrew P. Kroglund i Dagsavisen (nye meninger) 07.04.11
  Lufta på klimakonferansene vil klarne hvis diktatorene fjernes.
• Smart klimabistand, debatt av Line Hegna, Rolf Vestvik, Wenche Fone og Beate Thoresen i Dagsavisen (nye meninger) 24.03.11
  Utviklingslandene er bekymret for at rike land løper fra klimaregningen sin dersom de får bruke sine tradisjonelle bistandsbudsjetter til klimakutt og -tilpasning. Slike midler må være nye og friske. Ikke gamle penger i ny innpakning.
• Klima er den nye u-hjelpen, debatt av Rasmus Hansson i Dagsavisen (nye meninger) 15.03.11
  Redd Barna, Røde Kors, Flyktninghjelpen, Kirkens Nødhjelp og Norsk Folkehjelp krever at regjeringen skal fjerne norsk klimaarbeid i utviklingsland fra bistandsbudsjettet. Men klimaendringene er vår tids største utfordring og den største trusselen mot en bærekraftig utvikling.