Takke for anledningen til å kommentere meldingen.

Avgjørende å integrere utvikling og miljø slik det her gjøres. Prisverdig at meldingen vekter fattigdomsbekjempelse, rettferdig fordeling og ikke minst nødvendigheten av en radikal omlegging av den globale økonomien. Meldingen er omfattende tross sine knappe 80 sider og befester den utviklingen vi har sett de siste årene:

• miljødimensjonen i bistanden styrkes
• ren energi og tilgang til energi vektes tydeligere
• kommersielle interesser involveres langt mer enn i dag

Noen hovedkommentarer:

Meldingen fastslår at for verdens fattige er økonomisk vekst avgjørende for å komme ut av fattigdommen. Meldingen problematiserer denne vekstens innhold spesielt mht energitilgang og foreskriver en lavutslippsutvikling og satsing på grønn økonomi . Men meldingen problematiserer i liten grad mantraet om behov for økonomisk vekst som sådann.

Menneskets økologiske fotavtrykk er i dag halvannen gang større enn det jorda kan bære. Og OECD landene står for 40 % av dette avtrykket mot Asia og Afrika som står for kun 11%. Det globale Sør krever klimarettferdighet. Det innebærer at vi bla må redusere vårt økologisk avtrykk dramatisk for at de rettmessig skal få øke sitt. Dette både av hensyn til klima men også av hensyn til stadig mer overbelastete ressurstilgang (vann/ jord/ etc) . Selv om meldingen sier at den ikke vil behandle norsk klimapolitikk er det påfallende at den ikke peker på at vi har alt for store utslipp av klimagasser og forbruk av ressurser og at vi i dag gjennom statseide selskaper investerer i strid med alle bærekraftighetskriterier (les Tjæresand i Canada). Samstemthet er avgjørende for å nå målene, være tillitvekkende, effektiv og troverdig. Norge har stor innflytelse gjennom oljepenger og som eier. Dette gir oss en mulighet til å fremme bærekraftig utvikling på en mer offensiv måte enn vi hittil har gjort.

Meldingen peker på at vi må nå 2 graders målet - men dette står og faller på politisk vilje. Med de altfor svake målene og løftene som ligger på bordet nå svinner utsiktene til å nå dette målet. Det haster derfor både å få på plass forpliktende utslippskutt, fremme fornybarsatsing og ikke minst vekte tilpasningstiltak i en helt annen skala enn i dag. Internasjonalt går i dag 80% av bevilgede penger (ikke utbetalte penger...) til utslippsreduserende tiltak , 13% til tilpasning. (kilde Clamte Fund Update ( Heinrich Bøll St) . ( I Norge er balansen 90-10) Norge må bryte denne tendensen til å underprioritere tilpasning.

Meldingen er sentret rundt den enorme utfordringen det er å halvere C02 utslippene og samtidig sikre energitilgang for 2 milliarder mennesker. Her vektlegges at Norge skal løfte fram fornybarsatsing som en del av den viktige kampen mot energifattigdom. Vi fikk forleden dag presentert skissen av det nye programmet Energi +. Energi + = MV +CO2+ Dollar. Norske organisasjoner påpekte at energitilgang for de fattige må være en viktig del del av ligningen. Det må være et mål å gjøre energiforskyningen mindre sårbar gjennom å spre den ut (gjennom flere kilder), at den er nedenfra styrt og sikrer lokalt eierskap til den. Mao ikke bare vekte vannkraftprosjekter (hvor Norge har stor kompetanse) men sikre energitilgang til alle slik at de får tilgang til moderne og ren energi.. Vi forventer at regjeringen vil sikre økt tilgang på energitjenester for alle, noe meldingen bærer løfte om.

Det er lett å blande kortene der Norge har komparative fortrinn som for.eks innen vannkraft. Å bidra med den norske kompetansen er bra, men prosjektstøtte til norsk vannkraftsindustri må ikke bli en ny binding av bistanden. Bistand skal ikke brukes til minske deres investeringsrisiko, men til å sikre utviklingseffekt og å påse etterlevelse av strenge internasjonale standarder på miljø og menneskerettigheter.

Meldingen taler for kommersielle investeringer i stor skala. Den skal rettes mot sektorer og land som er interessante for investor (se s. 40) . Vi frykter at dette vil medføre at finansiering til utslippsreduksjoner i mellominntektsland og BRIC landene favoriseres og at tilpasningstiltak for fattige land igjen vil tape. (Selv om vi med glede ser at Norfund er i ferd med å dreie sin portefølje til Afrika og et bredt spekter at tiltak som også bidrar til tilpasning).

Meldingen har et unyansert positivt forhold til investeringer: Fattige land har i tiår blitt utbyttet av nettopp kommersielle interesser. Hvordan sikre at de økte investeringene ikke fremmer fortsatt utbytting av folk og ressurser? Vi mener regjeringen må sikre at norske midler og virksomheters innsats bidrar til bærekraftige og utviklingsfremmende investeringer. Gode investeringer kjennetegnes av at de legger igjen betydelig skatteinntekter, skaper gode arbeidsplasser (def. av ILO standarder) og deler teknologi og utvikler kompetanse i landene det investeres i og ikke minst etterlever menneskerettigheter, og miljø standarder. Vi mener at det er en selvfølge at det stilles krav til at statseide selskaper er en god investor.

Meldingen signaliserer forventninger til WB og dets rolle i å bidra til overgang til fornybarsatsing. Verdensbanken har til nå ikke klart å prioritere fornybar og alternativ energi i noen overbevisende skala. Fortsatt går over halvparten av investeringene i energi til å utnytte fossile energikilder. Dette gjør at banken bidrar til enorme CO2 utslipp (jfr Medupi kullkraftverket). Det bør komme tydelige føringer fra Norge når Verdensbankens styre skal vedta ny energistrategi før sommeren. Banken må fase ut investeringer til kull, olje og gass.

Selv om det ble uttrykt at denne meldingen ikke skulle berøre andre departementers saksområder er handelsspørsmål reist og meldingen fremhever at handelsavtaler og miljøavtaler skal likestilles. Vi mener at internasjonale miljøavtaler må overordnes handelsavtaler. Fordi det er fare for at det inngås handelsavtaler som begrenser lands muligheter for miljøreguleringer, og forhindrer et land i å kunne positivt forskjellsbehandle (subsidiere eller lignende) mer miljøvennlige løsninger. Videre,- hvis det også inngås investeringsbeskyttelsesavtaler som del av handelsavtaler (noe som er vanlig i bilaterale handelsavtaler)vil en bedrift som har etablert seg i et land, ( under visse forhold) kunne saksøke staten dersom de strammer inn miljøreguleringene sine. Vi savner disse perspektivene adressert i meldingen.

Meldingen signaliserer at Norge vil øke støtten til matsikkerhet gjennom effektiv landbruk , bedre fordeling, med vekt på klimatilpasning, lokal kontroll over ressursene og ikke minst en styrking av kvinnens kontroll over disse ressursene. Dette er vi svært positive til under forutsetning av at effektivt landbruk er forstått som et landbruk som fremmer bondens kontroll over egen produksjon og fremmer robust matforsyning bygget på bærekraftig, tilpasningsvennlig, low-input landbruk.　　

Norge må ta tak i utfordringen som ligger i addisjonalitet i klimafinansiering, og merke tydelig hva som er "tradisjonell" ODA og hva som er øremerket skogtiltak, klimatilpasning og utslippreduksjon.　 Vi mener at Norge bør gå i front slik det ble gjort med skogssatsingen ( 3 milliarder) og legge tilsvarende summer og internasjonalt engasjement i å fremme satsing på tilpasning og fornybarsatsing og øke det totale bistandsbudsjettet tilsvarende. Videre må regjeringen sikre at all bistand (gjennom alle kanaler) skal ha positiv klimaeffekt og tilsvarende at alle klimaprosjekter skal ha positiv utviklingseffekt.

Vi ser samtidig at utfordringene rundt miljø og utvikling ikke kan løses av bistandsmidler alene. Alternative finansieringsmekanismer må på plass. Det er bra at Norge signaliserer samarbeid int. om skatt på valutatransaksjoner. Men vi mener at Norge også her bør gå i front og innføre dette for handel med den norske kronen nå. (Skatten som er foreslått er så lav (5 øre på tusen kroner) at den ikke vil påvirke valutahandelen. (, snarere heller beskytte den norske kronen mot spekulasjon ( i den grad den er offer for det). ) Vi vil også at en tilsvarende skatt, men noe høyere (50 øre per tusen kroner) skal innføres på all handel med aksjer/verdipapirer på Oslo Børs.)

Det er forventninger til at et voksende karbonmarked skal lokke kommersielle aktører på banen. Men uten bindende avtaler om utslippskutt blir det ikke grunnlag for kvotemarked. Og vi vil advare mot at kvotemarkedet gir ikke i sum større utslippskutt, men flytter kuttene til sør og fritar oss.

Til slutt:

Besvare spørsmålet om sivilsamfunns rolle innen en mer integrert miljø -og utviklingspolitikk. Hva kan vi bidra med?

Det norske sivilsamfunnet har en anerkjent om enn omdiskutert rolle, men sivilsamfunnsaktører i sør er under sterkt press.

Norge må gjøre sivilsamfunns deltakelse og involvering til en fast baseline i alle samarbeidsavtaler på bla. skog og ren energi.

Sivilsamfunnet i nord og sør har viktig rolle som:

• dialogpartnere og vaktbikkjer ift kommersielle aktører og deres overholdelse av internasjonale menneskerettigheter og miljøstandarder (jfr norsk vannkraftutbygging)
• overvåkere av effekten av miljø- og utviklingstiltakene på berørte samfunn (OFU)
• overvåkere av pengeflyt nasjonalt og internasjonalt ( foreks gjennom (PWYP) og overvåking av statens bruk av penger nasjonalt)

vi utgjør:

• kritiske røster som kobler lokale, nasjonale og internasjonale agendaer (jfr Regnskogsfondet) en tilnærming som utløste "skogmilliardene)
• vi løfter fram sørs stemmer so korrektiv til staters stemmer
• pådrivere i internasjonale forhandlinger
• tvinger fram åpenhet og informasjonsdeling
• er tjenesteleverandører for lokalt tilpassede energiløsninger,
• er viktige aktører i katastrofeforebygging,

Avslutningsvis:

Klimaendringen vil utfordre alle aktører og gi et nytt politisk landskap:

• Statens rolle vil utfordres
• Markedet må reguleres mye strengere enn i dag og
• Sivilsamfunnets vaktbikkjerolle blir viktigere enn noen gang.