I forkant av årets vårmøter i IMF og Verdensbanken til IMF-sjef Dominique Strauss-Kahn til orde for å revidere de liberalistiske teoriene som har dominert verden de siste 30 årene.

- Tøv fra Støre, svarte Clemet (les mer her), etter å ha blitt angrepet av Støre for sitt forsvar for kapitalismen på NHOs årskonferanse (les mer her) og innledet et senere debattinnlegg slik (les mer her):

"Jeg er grunnleggende positiv til kapitalismen, selv om den ikke er feilfri. Noen syns det er rart når det er krise. Men nettopp når så mange – fra SV til Støre og Sarkozy – er så negative – ja, så er det kanskje viktig å minne om at kapitalismen også har brakt med seg mye godt."

Etter flere runder, der de to debattantene fikk oppklart en del misforståelser, avsluttet Støre debatten med et innlegg der han bl.a. skrev (les mer her):

"I den lille debatten vi har hatt undrer jeg meg over at Clemet så systematisk avviser å reflektere over mangler og svakheter knyttet til kapitalismen, mens verdensøkonomien vitterlig er i krise."

Det siste vil nok mange gi Støre rett i og blant kritikere på den politiske venstresiden har debatten gått om det er kapitalismen generelt eller nyliberalismen spesielt som bør settes i fokus (se f.eks. Dot Keets innlegg på en konferanse i Brussel i november 2009 i regi av Rosa Luxembourg Foundation, les mer her). Likevel ville vi kanskje fått en bedre debatt mellom Støre og Clemet om de istedet for fokus på kapitalismen hadde satt nyliberalismen og den såkalte Washington konsensus under lupa? Det gjorde deltakerne på Dag Hammarskjöldprogrammets økonomidager på Voksenåsen i november i fjor, der nyliberalismens konsekvenser i Sør og Nord var tema for innlegg og debatt blant økonomer fra ulike deler av verden og nettverket The Other Canon.

Resultatet av økonomidagene på Voksenåsen ble gjort tilgjengelig for andre i et bilag i Klassekampen 19. februar. Her kan vi bl.a. lese at visegeneralsekretær i FN for økonomisk utvikling, Jomo KS, advarer mot farlig konsentrasjon av økonomisk makt, mens lederen for Afrikas tusenårsmålskampanje, Charles Abugre, forteller om hvordan nyliberalismen gjennom strulturtilpasning i Afrika reverserte velferden for folk flest. Og ikke minst kan vi lese om hvordan en politikk som tidligere primært rammet land i den tredje verden og i det tidligere Sovjetunionen nå også kan ramme i vestlige land. Økonomen Lawrence King ved Universitetet i Cambridge, som fikk Jeffrey Sachs på nakken etter å ha kritisert sjokkterapipolitikken i Russland i det anerkjente tidsskriftet Lancet, konkluderer slik (les mer her):

"I dag protesterer britene på store kutt i undervisningsbudsjettene. Men hvis sjokk-doktrinen, Washington-konsensus og nyliberalismen nå kommer hjem til våre breddegrader, er Russlandseksemplet en indikasjon på hva denne politikken innebærer: Den dreper mennesker."

En sentral institusjon for gjennomføring av denne politikken har vært Det internasjonale pengefondet (IMF) og på f.eks. nettsidene til Aksjon slett u-landsgjelda (SLUG) blir IMF presentert slik (se mer her):

"En mektig institusjon konstruert for å avverge økonomiske kriser, men som har blitt anklaget for å skape dem."

Forrige uke tok likevel også IMF-sjef Dominique Strauss-Kahn, som også er aktuell som presidentkandidat for sosialistene i Frankrike (les mer her), et oppgjør med Washington konsensus i et foredrag i Washington (les mer her):

"Før krisen trodde vi at vi visste hvordan vi skulle håndtere økonomier ganske bra. Denne "Washington konsensus" hadde en rekke grunnleggende mantraer. Enkle regler for penge-og finanspolitikken ville garantere stabilitet. Deregulering og privatisering ville slippe løs vekst og velstand. Finansmarkedene ville kanalisere ressurser til de mest produktive områdene og sikre det effektivt. Og den økende tendensen til globalisering vil løfte alle båter. Med krisen kom alt dette ramlende ned. The Washington konsensus er nå bak oss."

Den siste tiden har bl.a. "Beijing konsensus" blitt lansert til erstatning for "Washington konsensus" (les f.eks. mer her). Likevel vil nok mange hevde at vi neppe har lagt "Washington konsensus" bak oss enda og at den tvert i mot i dag også rammer vestlige land i kjølvannet av finanskrisen (se nedenfor).

-  Institusjonene endrer og utvider enkelte av lånemekanismene, men mennesker i utviklingsland kommer ikke til å merke mye til tiltakene, mente SLUG etter fjorårets vårmøter i IMF og Verdensbanken (les mer her) og da Stortinget ifjor sommer skulle behandle regjeringens forslag om ny låneavtale med IMF mente kritikere at IMF fortsatt sto i veien for utvikling (les mer her). Etter at forskere ved Universitet i Oxford i januar i år la fram en kritisk rapport om IMF ble den kommentert slik i avisa Klassekampen av Wenche Fone i Kirkens Nødhjelp (les mer her):

"Kirkens Nødhjelp har lenge vært kritiske til hvordan IMFs betingelser fører til kutt i helseutgifter i fattige land. De nye ordningene som IMF innførte i fjor skulle gjøre det lettere for fattige land å bestemme selv, men dette viser det motsatte."

Om IMF-sjefens tale sist mandag varsler endringer vil vi kanskje få svar på i løpet av årets vårmøter i IMF og Verdensbanken, som starter i Washington i dag (les mer her).

Økende forskjeller - vekst og ulikhet

Sist sommer innledet seniorrådgiver Lars A. Loe i Norad en kommentar om vekst og ulikhet med følgende spørsmål (les mer slik):

"Økonomisk vekst har vært den viktigste faktoren bak reduksjonen i fattigdom i verden. I flere av landene som har oppnådd betydelig reduksjon i fattigdommen, har ulikheten økt. Er økt ulikhet en nødvendig del av en dynamisk utviklingsprosess, der veksten skjer i ulik takt i ulike deler av økonomien? Eller er stor økonomisk ulikhet først og fremst et symptom på skjeve maktforhold og mangler i det politiske og økonomiske systemet som bremser en gunstig utvikling?"

Den siste rapporten om menneskelig utvikling fra FNs utviklingsprogram (UNDP) har sett nærmere på slike spørsmål (les mer her). Selv om den ikke har vurdert IMFs politikk spesielt så har den sett nærmere på utviklingen i verden de siste 20 årene - altså to tiår preget av Washington konsensus (les mer her). Den peker positive utviklingstrekk:

"I løpet av de siste 20 årene har vi opplevd betydelige fremskritt på mange områder som angår menneskelig utvikling. De fleste mennesker er i dag ved bedre helse, lever lengre, har mer utdanning og har bedre tilgang til varer og tjenester. Selv i land der den økonomiske situasjonen er svært vanskelig, har innbyggernes helse og utdanning forbedret seg kraftig. Og det har ikke bare vært fremgang innenfor helse, utdanning og inntektsnivå, men innbyggerne har også fått større makt til å velge sine ledere, påvirke offentlige beslutningsprosesser og til å dele kunnskap."

- Likevel er ikke alt like rosenrødt, påpeker rapporten og utdyper det slik:

"I den samme perioden har det oppstått større forskjeller, både innenfor og mellom land, og nye produksjons- og forbruksmønstre viser seg ofte å være lite bærekraftige. Fremgangen har ikke vært lik overalt, og innbyggerne i noen områder, som det sørlige Afrika og den tidligere Sovjetunionen, har opplevd perioder med tilbakegang, særlig innenfor helse. Det oppstår sårbarhet på nye områder, og dette krever nyskapende offentlig politikk for å håndtere risikoområder og ulikheter, samtidig som markedskreftene må tøyles til alles fordel."

På økonomidagene på Voksenåsen sist vinter tok professor Erik Reinert opp de økende forskjellene og med Peru som eksempel pekte han på at (les mer her):

"Det underliggende fenomenet er (...) at økningen i produktivitet og økningen i lønninger begynner å gå i hver sin retning."

- Det samme fenomenet har truffet Afrika, den tidligere kommunistiske verden, og de baltiske landene, sier han videre og legger til: Det nærmer seg oss. Han bruker USA som eksempel:

"I USA ser vi at ikke noe av den kraftige veksten fra syttitallet fram til i dag har gått til lønninger."

- Truende også for oss selv

- Det offentlige straffes for privat gjeld ikke bare i u-landene, men nå også i Europa, skriver SLUG på sine nettsider (les mer her), mens Reinert viser til hva økonomer sier i USA - "kyllingene kommer hjem for å ruge" - og avslutter slik:

"Våre tidligere feilgrep på bortebane tar oss igjen og blir plutselig truende også for oss selv"

- Forskjellene i verden blir mindre, jo større spredning kapitalismen får, skrev Civita-leder Kristin Clemet i en kommentar i Aftenposten sist høst (les mer her), men en fersk Civita-rapport fra Marius Gustavson om "En verden i ubalanse" er ikke optimistisk på kort sikt. Gustavson skriver i innledningen bl.a. (les mer her):

"Europa står overfor et mulig ”tapt tiår” preget av lav vekst, reformtiltak, konflikter mellom myndigheter og fagforeninger og vaklende statsfinanser."

- Vi trenger en skatt på finanstjenester for tvinge finanssektoren til å bære noen av kostnadene ved dens risikoorienterte oppførsel, var blant Strauss-Kahn forslag i foredraget sist mandag (les mer her).

- Den nye globale elitens framvekst

De økende forskjellene i USA ble drøftet i en kronikk i Bergens Tidende før jul, der Christina Pletten bl.a. skrev (les mer her):

"De siste tiårene har det skjedd en massiv overføring av penger fra fattig til rik i USA. Én prosent av befolkningen har fått 80 prosent av lønnsøkningen."

Men de superrike finner vi ikke lenger bare i USA. Rett før nyttår kunne Aftenposten fortelle om Eike Batista i Brasil (les mer her):

"Brasils rikeste mann har kjøpt dressen til president Lula og skilt seg fra Rio de Janeiros sambadronning. Eike Batista er lett overtroisk, og har en formue på 160 milliarder kroner."

Og rett over nyttår kunne de fortelle om verdens rikeste mann - fra Mexico (les mer):

"Med en formue på 320 milliarder kroner regnes mexicanske Carlos Slim Helú for å være verdens rikeste mann. Mexico er på rask vei opp igjen etter finanskrisen."

Kanskje er slike meldinger indikasjoner på "den nye globale elitens framvekst", som var tittelen på Chrystia Freeland artikkelen i The Atlantic Jan/Feb 2011. Hun innledet slik (les mer her):

"Kløften mellom rike og fattige rundt om i verden er økende. Det "transglobale fellesskapet av likemenn" fra Lagos til Beijing, ofte utdannet ved vestlige eliteinstitusjoner, har en tendens til å mene at de har mer til felles med hverandre enn deres naboer. Mange økonomer argumenterer for at verdens voksende inntektsulikhet i hvert fall delvis er ansvarlig for den økonomiske krisen. Til slutt, verdens rike har to alternativer: "undertrykke dissens eller dele sin rikdom." Uten en stor og samordnet innsats for å omfordele rikdom globalt er verden trolig på vei mot dypere sosiale og økonomiske kriser."

• Global Challenges, Global Solutions, an Address at George Washington University by Dominique Strauss-Kahn, Managing Director, International Monetary Fund, Washington 04.04.11
• - Liberaliseringen har gått langt nok, E24 (NTB) 05.04.11
  De liberalistiske teoriene som har dominert utviklingen av den globale økonomien i de siste 30 årene, må revideres, sier sjefen for Det internasjonale pengefondet (IMF).
• Washington konsensus under lupa (pdf), bilag i Klassekampen 19.02.11, Networkers SouthNorth  
• IMF og Verdensbanken, temasider på rorg.no

IMF/Verdensbankens vårmøter 2011:

• Development Committee Communiqué, Joint Ministerial Committee of the Boards of Governors of the Bank and the Fund on the Transfer of Real Resources to Developing Countries, IMF 16.04.11
  Washington, DC, April 16, 2011
• Spring meetings 2011, IMFs nettsider
• World Economic Outlook (WEO), IMF, april 2011
• The World Development Report 2011: Conflict, Security and Development, Verdensbanken 11.04.11
• Citizen Security, Justice and Jobs Key to Breaking Cycles of Political and Criminal Violence: World Bank Report, PM World Bank, 11.04.11 2011
• New World Development Report Repackages Old Ideas, IPS 11.04.11

Om fatigdom og ulikhet: 

• Fattidom, statistikk på Globalis
• The Rise of the New Global Elite, by Chrystia Freeland, The Atlantic Jan/Feb 2011
  The gulf between rich and poor around the world is widening. The "transglobal community of peers," from Lagos to Beijing, often educated at elite Western institutions, tends to view themselves as having more in common with each other than their next door neighbors. Many economists argue that the world's growing income inequality is at least partly responsible for the economic crisis. In the end, the world's rich have two options: "suppress dissent or share their wealth." Without a major and concerted effort to redistribute global wealth the world is surely headed for deeper social and economic crisis.
• 2010 Human Development Report: 40-year Trends Analysis Shows Poor Countries Making Faster Development Gains, Pressemelding fra UNDP, HDR 2010, 04.11.10
  20th anniversary UNDP report finds long-term progress in health, education not determined by income; introduces new indices for gender, poverty, inequality.
• Gnerindeksen – et mål på verdens gjerrighet, av Jo Thori Lind og Kalle Moene i boka "Rettferdighet", Beatrice Halsaa og Anne Hellum (red.), Universitetsforlaget 2010.
• Inequality of Wealth and Income Distribution, samlesider på Global Policy Forum (USA)

Medieklipp og -debatt i forbindelse med vårmøtene:

• Valutakrig i reprise, Kronikk av Jens Frølich Holte i Bergens Tidende 18.04.11
  Selv om verdensøkonomien kunne trengt en svak dollar akkurat nå, har verken Beijing eller Brasilia spesielt lyst å gi oss den gleden. Den historiske parallellen til dagens valutakriger er urovekkende nok gullstandardens endelikt i depresjonsåret 1931.
• - Et sjokk unna krise, Dagens Næringsliv 18.04.11
  - Vi er bare ett sjokk unna krise, advarer presidenten i IMF, Robert Zoellick i sin avslutningstale, ifølge BBC. Han peker på økende matpriser som den største truselen for fattige nasjoner som risikerer å "miste en hel generasjon".
• Arabisk uro kan true verdensøkonomien, Aftenposten (NTB) 17.04.11
  Vedvarende politisk uro i Midtøsten og Nord-Afrika kan bli en trussel mot global økonomisk vekst, advarer Verdensbanken og Det internasjonale valutafond (IMF).
• Vil øke støtten til arabiske land, Aftenposten (NTB) 17.04.11
  Verdensbankens utviklingskomité tar til orde for økt støtte til arabiske land i kjølvannet av uroen i Midtøsten og Nord-Afrika.
• G20-landene enige om varslingssystem, Dagens Næringsliv (NTB) 16.04.11
  G20-landene er blitt enige om å sette sju økonomiske stormakter under lupen.
• BRIC krever mer makt, Aftenposten 15.04.11
  Vil ha slutt på at vesten leder de store økonomiske institusjonene.
• G20 vil ha varslingssystem for finanskriser, E24 (NTB) 15.04.11
  G20-landene håper å utvikle et system som kan påvise økonomiske problemer i enkeltland før de sprer seg og utløser nye finanskriser.
• Høye matpriser presser flere ut i fattigdom, Nationen 15.04.11
  Matvareprisene i verden er fortsatt høye og svingende på grunn av den stigende oljeprisen. Stadig flere opplever å havne i ekstrem fattigdom, ifølge Verdensbanken.
• - Verdensøkonomien er sårbar for aksjefall, E24 (SIX News) 14.04.11
  Det internasjonale pengefondet ber land om å bruke oppgangen til å styrke finansinstitusjonene.

Medieklipp og -debatt om ulikhet:

• Han er verdens rikeste mann, Aftenposten 08.01.11
  Med en formue på 320 milliarder kroner regnes mexicanske Carlos Slim Helú for å være verdens rikeste mann. Mexico er på rask vei opp igjen etter finanskrisen.
• Første fra et u-land, Aftenposten 08.01.11
  Første gang Carlos Slim Helú klatret til topps på listen over verdens rikeste personer, var i august i 2007. 
• Målet er å bli verdens rikeste, Aftenposten 27.12.10
  Brasils rikeste mann har kjøpt dressen til president Lula og skilt seg fra Rio de Janeiros sambadronning. Eike Batista er lett overtroisk, og har en formue på 160 milliarder kroner.
• 100 millioner afrikanere lever som deg, Aftenposten 24.12.10
  Nye store kjøpesentre dukker opp i stadig flere afrikanske storbyer. En voksende middelklasse er i ferd med å få fart på Afrika.
• Ingen smuler fra de rikes bord, kommentar av Christina Pletten i Bergens Tidende 30.11.10
  De siste tiårene har det skjedd en massiv overføring av penger fra fattig til rik i USA. Én prosent av befolkningen har fått 80 prosent av lønnsøkningen.
• Likhet er fortsatt best, kommentar av Hallvard Bakke i Klassekampen 20.08.10
  Kritikk mot "The spirit level" rokker ikke ved dens konklusjoner.
• Alle kan bli rikere samtidig, kommentar av Kristin Clemet i Aftenposten 06.08.10
  Forskjellene i verden blir mindre, jo større spredning kapitalismen får.

Om verdensøkonomien og utvikling:

• The Real Wealth of Nations: Pathways to Human Development, Human Development Report 2010, UNDP 04.11.10
• Human Development Report 2010: Veier til menneskelig utvikling, NUPI 04.11.10
• FN-rapport viser forbedringer i de fattigste landene, Statsministerens kontor 04.11.10
• Green Economy Seminar, UD, MD 08.11.11
• Fattigdom, økonomisk vekst og ulikhet: Hvilke sammenhenger kan det være?, kommentar av Lars A. Loe, seniorrådgiver i Norads avdeling for samfunnsøkonomi og offentlig forvaltning, Norad 12.05.10
• Likhet eller frihet? En kritikk av The Spirit Level, Civita notat 12/2010, Civita 12.09.10
• Etter finanskrisa: nye veier i kampen mot fattigdom og klimaendringer, presentasjon av Kjell Roland på Norfunds sommerkonferanse 2010
• 'The crisis' and the crisis of global capitalism, by Dot Keet, TNI October 2010.
• Is Africa still being looted?, by Patrick Bond, TNI August 2010
• Istanbul 2010 European Social Forum: Call for a Just Transition, TNI July 2010
• Video: Their Crises, Our Solutions, with Susan George, TNI June 2010
• Interview on France Culture - Alter-Globalisation for Susan George, TNI Juen 2010
• Making connections: Economic crisis and the politics of climate change, TNI April 2010
• Growth isn't possible - why we need a new economic direction, report from NEF 2010
• The Financial Crisis and Economic Theory, Res Publica 25.08.10
  I dette notatet skriver Res Publicas Erik S. Reinert om finanskriser i et historisk perspektiv, og drøfter hvorfor dagens økonomiske teori har en manglende forståelse for kriser.
• Development and Social Goals: Balancing Aid and Development to Prevent 'Welfare Colonialism', background article by Professor Eirik Reinert for the Dag Hamarskjöld conference on the Millennium Development Goals, Voksenåsen 23.03.10
• World economy giving less to poorest in spite of global poverty campaign says new research, New Economics Foundation press release 23.01.06
  Rapport: Growth isn’t working: the uneven distribution of benefits and costs from economic growth (pdf)
• The Bamako Appeal, Verdens Sosial Forum i Bamako 2006

Clemet vs Støre i Dagsavisen i januar/februar 2010:

• Markedets velsignede køer og fattige, debatt av Per Otnes i Dagsavisen 18.02.10
  Kristin Clemet er som vanlig talsperson for markedet og dets velsignelser (innlegg 10.2). Når markedet råder, slipper vi køer som de i Russland på 1980-tallet da befolkningen «tilbrakte 54 timer i kø hver måned». Videre sier hun at «inntekten til de fattigste er høyest i de økonomisk sett frieste landene».
• Blant de troende, debatt av Jonas Gahr Støre i Dagsavisen 17.02.10
  Kristin Clemet omtaler kapitalismen nærmest som en tro, moralsk overlegen andre økonomiske systemer. Det gjør oss ikke mye klokere når vi skal se fremover for en verdensøkonomi i ubalanse.
• Kapitalismen gir velstand, debatt av Kristin Clemet i Dagsavisen 16.02.10
  Jeg er grunnleggende positiv til kapitalismen, selv om den ikke er feilfri. Noen syns det er rart når det er krise. Men nettopp når så mange – fra SV til Støre og Sarkozy – er så negative – ja, så er det kanskje viktig å minne om at kapitalismen også har brakt med seg mye godt.
• Marked og moral, debatt av Kristin Clemet i Dagsavisen 10.02.10
  De landene som er mest kapitalistiske, har størst økonomisk vekst. Også inntekten til de fattigste er høyest i de økonomisk sett frieste landene. Derfor er jeg ikke enig med Jonas Gahr Støre feil i at kapitalismen leverer «dypt umoralske» resultater.
• Alvor fra Clemet, debatt av Jonas Gahr Støre i Dagsavisen 04.02.10
  Kristin Clemet er skuffet over min kronikk i Dagsavisen (28) og kaller det hele for «Tøv fra Støre». Det er litt synd, for når jeg valgte å skrive en kronikk inspirert av hennes middagstale til NHOs årsmøte, så var det ikke fordi hun snakket tøv, men fordi det hun snakket om til de grader er alvor.
• Tøv fra Støre, debatt av Kristin Clemet i Dagsavisen 02.02.10
  I Dagsavisen for 28. januar skriver Jonas Gahr Støre at jeg holdt et innlegg under NHOs årskonferanse, der jeg erklærte «at kapitalismen er moralsk overlegen alle andre verdisystemer». Det er feil.
• Blant de troende, kommentar av Jonas Gahr Støre i Dagsavisen 28.01.10
  Civita-leder Kristin Clemet tegner kartet for en ideologisk plattform når hun erklærer at kapitalismen er moralsk overlegen alle andre verdisystemer. Men kartet passer dårlig for det norske terrenget.