Egyptian blog for human rights
Ill: Ramy Raoof

"Det begynte i Tunisia og fortsatte i Egypt. Demonstrasjonene mot totalitære ledere, arbeidsledighet og korrupsjon har nådd Iran, Jemen, Bahrain og Libya. Opprørene påvirker også i Algerie, Marokko og Jordan. Hva mer har de til felles? Jo, de ledes av unge mennesker - særlig studenter."

Hva mer har disse unge menneskene felles? De har mobiltelefoner og mange av dem bruker sosiale medier på nettet. Og i land der den frie presse og ytringsfriheten har trange kår, kan slike moderne redskaper ha stor betydning.

Professor Indra de Soysa ved NTNU i Trondheim har studert medielandskapet i 137 land. I følge nettstedet forskning.no slår han i en artikkelen "The Blog vs. Big Brother" (les mer her) - i tidsskriftet The International Journal of Human Rights - fast at:

"I land med stor tilgang til mobil og internett er bruddene på menneskerettigheter langt færre enn i land hvor det er TV, radio og fasttelefoner som råder medielandskapet."

– TV er spesielt dårlig for menneskerettigheter, fordi myndighetene kan fóre befolkningen med propaganda, sier Soysa til forskning.no og forsetter (les mer her):

"Internett og mobil har den motsatte effekten. De nye sosiale mediene er annerledes fordi folk har fått en egen fri kanal. I Egypt hadde ikke markedssjefen i Google klart å mobilisere så mange til demonstrasjoner uten sosiale medier"

En av de unge bloggerne som bidro til omveltningene i Egypt er Shahinaz Abdel Salam fra Alexandria, som nå arbeider Paris. Hun er utdannet ingeniør og journalist. - Vi drømte om det umulige, skriver hun i Morgenbladet i dag og forteller bl.a. at veien de valgte møtte mye motstand (les mer her):

"Som cyberaktivister ble vi overvåket og truet av den statlige sikkerhetstjenesten. Vi ble utsatt for politivold i demonstrasjoner og noen av oss endte i fengsel, som jeg gjorde i fjor i to dager. Mens Kareem Amer, en venn av meg, var fengslet i fire år frem til november 2010."

Hun avslutter slik:

"For noen år siden var vi noen få som drømte om det umulige, og nå har vi, folket, oppnådd det umulige. Jeg tenker på Gandhi, som sa at 'først overser de deg, så ler de av deg, så slåss de mot deg, så vinner du'."

Ramy Raoof, jurist og menneskerettighetsaktivist i Kairo, sa det slik i en kronikk i Aftenposten i midten av februar (les mer her):

"Ved hjelp av Twitter, Facebook og YouTube lyktes folket i Egypt å nå ut med sitt budskap til hele verden." 

I følge BBC skal forøvrig Gene Sharp, en av verdens fremste eksperter på ikke-voldelig kamp mot diktaturer, ha litt av æren for strategien som tvang Mubarak fram makten i Egypt (les mer her). Hans "lærebok" - From Dictatorship to Democracy - A Conceptual Framework for Liberation - som tidligere har blitt brukt i forbindelse med folkelige opprør i bl.a. Serbia og Ukraina, har vært tilgjengelig på internett for alle interesserte. Forfatteren og boka fikk bred omtale i Dagens Næringsliv sist helg, som innledet slik (ikke på nett):

"Diktatorer verden over er i alarmberedskap på grunn av 83-åringen Gene Sharp. Hans opprørshåndbok er inspirert av norsk motstandskamp under den tyske okkupasjonen."

- Internett skaper ikke revolusjon, understreker imidlertid Jahn Otto Johansen i et innlegg i Dagsavisen denne uka og utdyper sitt syn slik (les mer her):

"Jeg vil ikke avskrive de nye sosiale mediers betydning. De er raskere enn andre medier og skaper en nærhet som fjernsynet med sitt kompliserte tekniske apparat ikke klarer. Men ingen revolusjon oppstår uten at de økonomiske og sosiale forutsetninger er til stede. Tiden må være moden for den."

I dag får han følge av professor Øyvind Østerud, som i en kronikk Morgenbladet bl.a. skriver (les mer her):

"Internett og kommunikasjonsmedier er viktig, men gir ingen tilstrekkelig forklaring på de folkelige oppstandene i den arabiske verden. Det er nærliggende å anta at samspillet mellom ulike faktorer har vært utslagsgivende – stor ulikhet og omfattende arbeidsløshet, en korrupt elite og bred internettadgang. På toppen av dette samspillet kommer så selve vippepunktet, gnisten som tenner brannen. Denne gnisten kan variere: et prissjokk på matvarer, demonstrasjonseffekten fra Tunisia, en spektakulær og provoserende voldsepisode.

De nye kommunikasjonsmedienes betydning for opprørene i den arabiske verden vil trolig bli studerte nøye av både aktivister, forskere og makthavere verden over i årene som kommer og i følge en kronikk denne uka av Aftenpostens Torbjørn Petterson i Beijing tar myndighetene i Kina ingen sjanser (les mer her):

"Kina trapper opp sensuren og overvåkingen på Internett for å forhindre et folkelig opprør som i Midtøsten."

Aktuelle lenker:

• – Mobilen beste våpen mot diktatur, forskning.no 28.02.11
• The Blog vs Big Brother: Information and Communication Technologies and Human Rights, 1980–2005, Lucia Liste Muñoz og Indra de Soysa, The International Journal of Human Rights 2010
• From Dictatorship to Democracy - A Conceptual Framework for Liberation, (Fourth U.S. Edition), by Gene Sharp, The Albert Einstein Institution 2010 (se også: Gene Sharp: Author of the nonviolent revolution rulebook - This is Dr Gene Sharp the man now credited with the strategy behind the toppling of the Egyptian government - BBC 21.02.11)
• En ung generasjon slår alarm, SAIH 18.02.11
• Akademikere på offensiven i Egypt, SAIH 08.02.11
• The Internet in Society: Empowering and Censoring Citizen?, RSA Animasjonsforedrag av forfatter og journalist Evgeny Morozov 17.03.11
• The Net Delusion - The Dark Side of Internet Freedom, book by Evgeny Morozov, April 2011
• Den arabiske verden i endring, aktueltsider på rorg.no

Medieklipp og -debatt:

• Putin-kritikk tar av i nye medier, kommentar av Anja Salo i Aftenposten 22.10.11
  For første gang velter det åpen edder og galle over Russlands mektigste mann, Vladimir Putin. Twitter har skapt en ny fryktløshet blant russerne.
• @twitterrevolusjonen?, kommentar av Jonas Gahr Støre i Dagsavisen (nye meninger) 22.09.11
  Kan bruken av sosiale medier forklare opprørene i Midtøsten – eller i alle fall spredningen av dem.
• Da sannheten døde, kommentar av Torgrim Eggen i Dagsavisen 22.07.11
  Hva slags sprengkraft kan digitale medier ha i en «fri» verden? Det er nå det begynner å bli interessant. I motsetning til land som Egypt og Syria, med mer eller mindre sensurerte og sentralstyrte medier, har vi lenge sett en fragmentering av informasjonstilfanget. De store avisenes opplagsfall er én indikator, men også tv-kanalenes seertall per program blir mindre og mindre. I tillegg kommer sosiale medier og blogger – hvorav noen har flere lesere enn dagsavisene – som ofte er videreformidlere og ikke minst tolkere av nyheter.
• Peker ut bombemål via Facebook og Twitter, Aftenposten 05.06.11
  Opprørere i Libya bruker sosiale medier til å varsle NATO og norske kampfly om bombemål i landet.
• Sosiale medier i internasjonal politikk, kommentar av Geir Lundestad i Aftenposten 14.05.11
  Den arabiske våren. I kjølvannet av jasminrevolusjonen i de arabiske land har mange ment at de sosiale mediene revolusjonerer internasjonal politikk. Det er en sannhet med flere modifikasjoner.
• En ny arena for krigføring, debatt av Marte Heian-Engdal i Dagsavisen 06.05.11
  Den mengden av informasjon og dokumentasjon som de sosiale mediene åpner for, er dårlige nyheter for alle som er involvert i maktovergrep.
• En tweet om et varslet mord, debatt av Stian Bromark i Dagsavisen 03.05.11
  På nytt har sosiale medier spilt en rolle i begivenheter av verdenshistoriske dimensjoner. Lenge før president Obama entret talerstolen i Det hvite hus og bekreftet at bin Laden var drept, startet ryktet om terroristens død på Facebook og Twitter.
• Vi drømte om det umulige, Kommentar av Shahinaz Abdel Salam i Morgenbladet 04.03.11
  Vi startet selv revolusjonen og vi vil finne veien videre for Egypt uten omverdenens hjelp.
• Når kommer revolusjonene?, Kommentar av Øyvind Østerud i Morgenbladet 04.03.11
  Internett og nye medier gir ingen tilstrekkelig forklaring på de folkelige oppstandene i den arabiske verden.
• Internett skaper ikke revolusjon, Debatt av Jahn Otto Johansen i Dagsavisen (nye meninger) 01.03.11
  Etter omveltningene i Midtøsten og Nord-Afrika har norsk og internasjonal presse vært full av påstander om at de nye medier som Internett åpner for – Facebook, Twitter og YouTube – var avgjørende for revolusjonens suksess.
• – Mobilen beste våpen mot diktatur, Aftenposten  (NTB) 28.02.11
  Telenor er Norges beste bidrag for mer demokrati i verden, fastslår NTNU-professor. Påstanden bygger på studier av medielandskapet i 137 land.
• Doktor revolusjon, Dagens Næringsliv 26.02.11 (ikke på nett)
  Diktatorer verden over er i alarmberedskap på grunn av 83-åringen Gene Sharp. Hans opprørshåndbok er inspirert av norsk motstandskamp under den tyske okkupasjonen.
• - Minst 84 drept i Libya, Aftenposten 19.02.11
  Gaddafi slår ned på demonstrantene med brutal makt. Nå har han også skrudd av internett i det nordafrikanske landet.
• Brøt gjennom sensuren, Kronikk av Ramy Raoof i Aftenposten 15.02.11
  Ved hjelp av Twitter, Facebook og YouTube lyktes folket i Egypt å nå ut med sitt budskap til hele verden.
• Googles markedssjef framstår som protestleder, VG Nett 09.02.11
  Googles markedssjef for Midtøsten, Wael Ghonim, framstår som en mulig kommende leder for det lederløse egyptiske folkeopprøret mot president Hosni Mubarak.
• - Frihet er en velsignelse som det er verdt å kjempe for, Dagbladet 08.02.11
  Google-sjefen i følelsesladet intervju etter 12 dager i hemmelig fengsel.
• Misnøyens vinter i Egypt, Lederkommentar i Aftenposten 31.01.11
  Det er for tidlig å ta i bruk «domino- teorien» fra 60-tallets kriser og kriger i Sørøst-Asia for å spå utviklingen i Nord-Afrika i 2011. Men det er allerede svært synlig at fenomener i ett land lett sprer seg til andre, godt hjulpet av moderne kommunikasjonsmidler som Internett, sosiale medier som Facebook og Twitter og ikke minst den arabiske TV-stasjonen Al Jazeera.
• Elektronisk Egypt, Morgenbladet 28.01.11
  Datoen 6. april og navnet Khaled Said forener dem som protesterer i Egypt, forklarer Mona Abdel-Fadil.
• Tunisias opprør skremmer arabiske autokrater, Aftenposten (NTB) 18.01.11
  Autoritære regimer i Kairo, Damaskus og Alger skjelver mens nyhetene fra Tunisia når arabere over hele Midtøsten via Al Jazeera og Facebook.