Merknader i Innst.S.nr.8 (2002-2003), 23. oktober 2002
For innstillingen i sin helhet, se Innst.S.nr.8 (2002-2003)
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Haakon Blankenborg, lederen Thorbjørn Jagland, Jens Stoltenberg og Gunhild Øyangen, fra Høyre, Julie Christiansen, Inge Lønning, Oddvard Nilsen og Finn Martin Vallersnes, fra Fremskrittspartiet, Morten Høglund og Christopher Stensaker, fra Kristelig Folkeparti, Jon Lilletun og Lars Rise og fra Senterpartiet, Åslaug Haga, viser til Utenriksdepartementets vurdering av Dok.nr.8:128 (2001-2002) av 20. juni i år. Flertallet slutter seg til departementets vurdering av SAPRIN-rapporten. Regjeringen ønsker å bidra til en bred debatt om Verdensbankens politikk, og mener de problemstillingene rapporten reiser må tas alvorlig. Samtidig inneholder SAPRIN-rapporten svakheter av metodologisk og faktisk art som gjør det vanskelig å bruke rapporten i Verdensbankens styrende organer. Allikevel bør rapportens konklusjoner diskuteres i Verdensbankens egne organer, og det skjer allerede. Norge har gjennom årene vært opptatt av at Verdensbanken i sin politikk, så vel som i sine prosjekter og programmer, må ivareta den sosiale dimensjonen i utviklingsprosessen. Flertallet ber Regjeringen om fortsatt å arbeide for at den sosiale dimensjonen ivaretas i Verdensbankens arbeid.
I det foreliggende Dok.nr.8:128 (2001-2002) fremmes forslag om fremleggelse av en egen Stortingsmelding om Norges forhold til - og politikk i de multilaterale finansinstitusjonene.
---
Komiteens medlem fra Senterpartiet er enig med forslagsstillerne om at rapporteringen til Stortinget om Norges holdninger og politikk i de internasjonale finansinstitusjonene bør styrkes. Dette medlem mener imidlertid at det er uhensiktsmessig at det blir fremmet en egen Stortingsmelding. Dette medlem ber Regjeringen vurdere å legge frem en samlemelding om Norges arbeid i internasjonale organisasjoner. Meldingen bør ha et mer analytisk preg enn de tradisjonelle meldingene om Europarådet, FN, NATO og OSSE har i dag, og den bør inkludere vurderinger av samarbeidet med de multilaterale finansinstitusjonene.