For budsjettinstillingen i fulltekst, se B.innst.S.nr.3 (2002-2003)

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett der Senterpartiet har en ramme på 55 mill. kroner høyere enn den vedtatte ramme. Siden det ikke er flertall for dette medlems forslag, vil dette medlem slutte seg til flertallets fordeling innen rammen.

       Dette medlem viser til at budsjettavtalen som er inngått mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet innebærer en reduksjon i Utenriksdepartementets budsjett på 155 mill. kroner i forhold til det opprinnelige forslaget fra Regjeringen.

       Dette medlem vil framheve internasjonal solidaritet, fred og sikkerhet, demokrati og menneskerettigheter som grunnleggende verdier Norge aktivt må arbeide for i verdenssamfunnet. Vi må bidra til å forsvare og videreutvikle forpliktende avtaler for å bekjempe fattigdom, sikre fortsatt nedrustning, en mer rettferdig verdenshandel og bedre beskyttelse av vårt globale miljø. Dette, sammen med ivaretakelse av særlige norske interesser, representerer hovedoppgavene for norsk utenrikspolitikk.

       Dette medlem viser til at terrorangrepet 11. september 2001 har ført til en ny og uforutsigbar situasjon internasjonalt. Kampen mot terror har først og fremst blitt ført med militære virkemidler. Dette medlem mener at for å bekjempe terror, må et langt bredere sett av virkemidler tas i bruk. I lys av Norges internasjonale tradisjoner, må det være vår rolle å bidra til at det internasjonale samfunnet griper fatt i terrorens årsaker og at det internasjonale samfunnets innsats for fattigdomsbekjempelse og institusjonsbygging økes betydelig. Bare slik kan fattige land selv ta opp kampen mot terrorisme. Dette medlem mener videre at det i langt sterkere grad enn tidligere er behov for å ta i bruk globale samarbeidsmekanismer gjennom FN-systemet.

       Dette medlem vil understreke det avgjørende i å evne å holde fast på grunnleggende prinsipper og kjøreregler i det internasjonale samfunnet. Kampen mot terrorisme legitimerer ikke brudd på internasjonal rett. Det må ikke kompromisses på Norges tradisjonelle rolle som en av de fremste forsvarerne av multilateralisme og internasjonal rett.

       Dette medlem viser til at kampen for menneskerettigheter står sentralt for Senterpartiet. Stiftelsen Menneskerettighetshuset gjør et viktig arbeid og bør etter dette medlems oppfatning sikres et stabilt finansieringsgrunnlag.

       Dette medlem konstaterer at budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet innebærer at forslaget om 5 mill. kroner til FNs arbeid for utbygging av den internasjonale strafferettspleien er kuttet, og at bidraget til internasjonale organisasjoner over kap. 116 post 70 reduseres med 20 mill. kroner.

       Dette medlem viser til NATOs sentrale rolle og betydning i forhold til et kollektivt forsvar. Dette medlem mener det er grunn til å uttrykke skepsis over NATOs utvikling i retning av en mer offensiv kapasitet, og at det bør drøftes inngående, både nasjonalt og innad i NATO, hvilke premisser som skal ligge til grunn for anvendelse av NATOs nye utrykningsstyrke.

       Dette medlem mener Norge fortsatt må vise vilje til å sette ressurser inn der Norge kan utøve en rolle som tilrettelegger i konfliktområder.

       Dette medlem har merket seg at budsjettet for 2003 styrker norsk innsats for internasjonal solidaritet, og at opptrappingen fører oss nærmere Norges mål om å bruke 1 % av BNI på bistand. Dette medlem mener bistanden på sikt bør opp til 1,5 % av BNI og at en særskilt avsetning under Petroleumsfondet til bistandsformål vil være en vei å gå for å nå målet. Bistand må være et middel til å hjelpe lokalbefolkningen i mottakerlandene til egen utvikling, på egne premisser.

       Dette medlem vil understreke betydningen av å styrke FN-systemet slik at FN-organisasjonene i større grad kan utnytte sitt potensial til å løse viktige oppgaver i verdenssamfunnet. De globale fellesproblemene blir stadig flere, men viljen til å styrke de globale samarbeidsmekanismene er ikke til stede. Den politiske energien settes i stadig større grad inn på regionale samarbeidsmekanismer og de globale blir stadig hengende mer etter. På denne bakgrunn mener dette medlem at Norge bør øke sine bidrag til FN og at det er bekymringsfullt at bistanden til FN-systemet blir godt under 50 %. Etter dette medlems syn bør 50 % være et minstenivå.

       Både det multilaterale og bilaterale utviklingssamarbeidet må fortsatt baseres på konsekvent fattigdomsorientering og avbinding av bistanden. Bistanden bør mer konsekvent rettes inn mot administrasjons- og institusjonsutvikling. Dette medlem vil understreke at solide politiske og administrative institusjoner er viktig for å sikre befolkningen sosialt og økonomisk. God utnyttelse av bistanden fordrer at mottakerlandene har administrativ kapasitet til å følge opp hjelpen. FN har et særlig ansvar for å hjelpe til med institusjonsutvikling, og arbeidet på dette feltet bør styrkes.

       Dette medlem vil peke på at en av de aller største utfordringene globalt er å løse gjeldskrisen u-landene sliter med, og å få verdensøkonomien til å virke mer rettferdig. Gjeldslette er svært viktig for ikke å underminere andre utviklingstiltak i fattige land.

       Dette medlem mener at satsingen for å bedre grunnutdanning for jenter og helsesituasjonen for å bekjempe hiv/aids er meget viktig, og er fornøyd med at disse områdene prioriteres i budsjettet for 2003.

       Dette medlem ser det som en styrke at Norge bevisst satser på et samspill av flere kanaler for bistand. De forskjellige bistandskanalene har ulike fortrinn som bevisst må utnyttes innenfor en helhetlig sørpolitikk.

       Dette medlem vil peke på at mens budsjettforslaget for 2002 ga liten oversikt over for landfordeling av bistandsmidlene, gjør budsjettet for 2003 det vanskelig å se hvor mye midler som fordeles på de tematiske satsingsområdene. Det er behov for å balansere disse tilnærmingene for å gi Stortinget en oversikt over bruken av bistandsmidler som i grove trekk både gir et overblikk over fordelingen på mottakerland, så vel som oversikt over tematisk fordeling av bistandsmidlene.

       Dette medlem mener at Norge, som et rikt vestlig land uten stormaktsinteresser eller sterke blokkbindinger, har et unikt utgangspunkt til å være en solidarisk stemme i en urettferdig verden. Denne muligheten må Norge bruke målrettet, særlig overfor Bretton Woods-institusjonene og i WTO-sammenheng. Dette medlem viser i den forbindelse til dette medlems forslag i Dok.nr.8:18 (2001-2002) om at det bør framlegges en egen Stortingsmelding for å gi Stortinget anledning til å gjennomgå konsekvensene av videre handelsliberalisering.

       Atomsikkerhetsarbeidet med Russland må drives fram så raskt det er mulig og prosjektsamarbeidet med Nordvest-Russland bør etter dette medlems syn styrkes kraftig. Både USA og EU må engasjeres i arbeidet med å løse utfordringene i våre nærområder, spesielt i forhold til atomsikkerhetsarbeidet. Dette medlem viser til det ble utbetalt prosjektmidler for 69 mill. kroner i 2001 under Handlingsplanen for søkerlandene til EU. I lys av at det vil bli etablert en ny finansieringsmekanisme mellom Norge og EU, bør det settes et tak på 30 mill. kroner til Handlingsplanen for søkerland til EU i 2003. Dette medlem vil omdisponere de overskytende midler til å øke innsatsen overfor Russland, samt omdisponere 20 mill. kroner til kap. 115 Presse-, kultur- og informasjonsarbeid, og 2 mill. kroner til kap. 100 post 71.10 Fredsorganisasjoner. Dette medlem vil understreke betydningen av at presse-, kultur- og informasjonsarbeidet betraktes som en integrert del av utenrikspolitikken. Presse-, kultur- og informasjonsarbeidet gir viktig og nødvendig norgesprofilering. På tross av dette ble bevilgningen redusert for 2002 og foreslått nominelt uendret for 2003. Dette ansees som uheldig i en tid hvor det er ønskelig å øke det utenrikskulturelle engasjementet, bidra til kunnskap om Norge i utlandet og styrke informasjonen til det norske samfunn om norske utenrikspolitiske og utenriksøkonomiske interesser.

       Dette medlem vil understreke betydningen av at Norge aktivt fremmer sine interesser innenfor rammen av EU og EØS. Særlig gjelder dette de forestående forhandlingene om utvidelse av EØS-avtalen. EØS er blitt en « grenseløs avtale » som er uheldig for Norge. Dette medlem mener på den bakgrunn at det bør utredes alternative tilknytningsformer til EU som et grunnlag for å si opp EØS-avtalen.

       Dette medlem viser til at Utenriksdepartementet legger opp til endringer i utenriksrepresentasjonen og mener det vil være meget uheldig å legge ned ambassadene i Abu Dhabi og Bagdad.