Marit Arnstad (Sp) : Også jeg vil få lov å takke utenriksministeren for redegjørelsen.

       Arbeidet i WTO har fått stadig større betydning. Det antall land som nå har sluttet seg til WTO, og den handelen som de landene til sammen representerer, gir et meget godt bilde av det. Det understrekes også av talerne her i dag hvor viktig denne saken er. Da synes nok jeg at det er en smule merkverdig at dette som er så viktig, ikke gir behov for en bredere og mer grundig diskusjon om temaet enn det vi opplever her i salen akkurat nå. Jeg synes i det hele tatt at det er ganske forstemmende det fravær vi har av grundig debatt i Stortinget omkring de samfunnsmessige virkningene av WTO for helt vitale nasjonale interesser. Og la meg i den sammenheng også minne om at den runden vi hadde 1. juni, ikke var noen bred debatt, men en redegjørelse med korte merknader, slik vi også får i dag. Vi burde hatt en grundig debatt i Stortinget omkring disse problemstillingene, fordi det som foregår i WTO nå, har og vil få så avgjørende betydning for norsk fiskeri- og landbrukspolitikk, fordi det vil påvirke vår handlefrihet når det gjelder organiseringen av offentlig sektor, velferdstilbud, kulturpolitikken, og fordi det berører helt sentrale deler av vårt forhold til utviklingsland.

       Med en økende betydning er sjølsagt også kontroversene blitt større knyttet til forhandlingene i WTO. Senterpartiets mål er at et samarbeid på det handelsmessige området må bidra til en mer rettferdig internasjonal handel, med stor grad av forutsigbarhet. Problemet med WTO er fortsatt at en fokuserer frihandel så ensidig som det organisasjonen gjør. Fokuset blir « free trade » framfor « fair trade ». Her ligger fortsatt det grunnleggende problemet ved hele WTO-systemet.

       Jeg tror også at WTOs ensidighet i retning av liberalisering er en av grunnene til de sterke reaksjonene WTO-forhandlingene har skapt gjennom de siste årene. Med et nytt og annet utgangspunkt kunne diskusjonen om internasjonal handel ha blitt mer preget av dialog enn det vi har sett de senere årene.

       Senterpartiet er av den oppfatning av vi burde ha imøtekommet de krav som er kommet fra en rekke utviklingsland om at dagens avtaler og avtaleverk blir gjennomgått og evaluert før en gikk videre med en ny forhandlingsrunde. Vi tror at det ville ha vært viktig nettopp for å bidra til en mer holdbar og konstruktiv framtidig dialog i WTO-organisasjonen.

       De forhandlingene som i dag pågår, ville også tjent på å ta et bredere perspektiv. En del av signalene på landbrukssiden fra utenriksministeren var positive, og de mål utenriksministeren skisserer, bl.a om en desentralisert jordbruksproduksjon og en variert bruksstruktur, er viktige mål. Men jeg må få lov til å minne ministeren om at det betinger at en rekke virkemidler og tiltak blir opprettholdt, ikke minst at en opprettholder importvernet fullt ut.

       Når det gjelder fiskerispørsmål, mener Senterpartiet at det er vesentlig ikke bare å fokusere på markedsadgang, men også å sikre den framtidige retten til nasjonal forvaltning av ressursene. Å ensidig vurdere fisk som en industrivare kan gjøre oss sårbare i forhold til rådigheten over egne ressurser. Det perspektivet savnes helt i den smule debatt som foregår omkring WTO. Vi må knytte våre posisjoner til fiskeripolitikken også opp mot de viktige tradisjonene vi har om en deltakereid fiskeflåte gjennom deltakerloven og råfiskloven.

       Senterpartiet har forståelse for den skepsis som utviklingslandene har vist i forhold til forhandlingene i WTO om investeringer og konkurranseregler. Vi anser det som viktig at særlig land som er i en oppbyggingsfase av sin økonomi, må få muligheten til å kunne føre en nasjonal næringspolitikk. Og vi mener også at det må sikres at en innenfor tjenesteavtalen kan sikre organiseringen av en offentlig sektor og egne velferdstjenester.

       Et annet område som også er svært viktig, gjelder TRIPS-avtalen. Der har jeg lyst til å være nokså bastant og si at det ikke er tilstrekkelig at utviklingsland i hovedsak kan sikre seg tilgang til rimelige patenterte medisiner. Det må ligge en helt ubetinget rett for ethvert land til å sikre livsviktige medisiner og til å ivareta hensynet til innbyggernes helse. Her at kan WTO svikte om de ikke imøtekommer det ubetingede kravet som er kommet fra en del utviklingsland.

       Senterpartiet ser dessverre ikke den redegjørelsen som holdes i dag, som en tilstrekkelig gjennomgang av en så viktig sak som Norges forhold til WTO er. Vi mener at denne saken berører helt vitale nasjonale interesser, og burde ha vært debattert på en helt annen og mer grundig måte enn det vi gis anledning til i Stortinget i dag, og enn det vi har vært vitne til gjennom de få innlegg som vi har fått presentert.