(Kronikken - i noe redigert form - sto på trykk i Dagens Næringsliv 25.01.11)

Over store deler av verden kuttes det i offentlige budsjetter, arbeidsledigheten er høy og misnøyen stor. Årsaken? Finanskrisen. Den var kortvarig i Norge, men finansnæringens risikovilje og kortsiktige spekulasjon har hatt ødeleggende og langvarige effekter for vanlige folk verden over. Det er nå på tide å skattelegge finanssektoren, hvor profitten er 26 ganger høyere i gjennomsnitt enn i andre sektorer, slik at den behandles likt som andre næringer som betaler skatt. Handel med finansprodukter og tjenester er i dag skattefri, mens så godt som all annen handel er moms-pliktig.

Finanskriseutvalget, som har vært ledet av FAFO-leder Jon Hippe og arbeidet i halvannet år, har diskutert mye, også om skatt. Deres mandat har vært å vurdere finansmarkedenes virkemåte og hvilke eventuelle endringer i regulering som må til for å unngå nye kriser. De er særlig bedt om å studere ubalanser og i hvilken grad avlønningssystemer og incentivstrukturer har bidratt til ubalanse.

Stabilitet er et gode, men hvordan oppnå dette i en finansverden hvor enorme papirverdier flyr fram og tilbake hvert sekund? Den computerbaserte handelen med valuta, hvor profitt søkes i ørsmå marginer på et enormt volum av transaksjoner, skaper ustabilitet og trenger regulering. Også aksjemarkedene svinger raskt og selskaper kan tjene eller miste store mengder kapital på minutter. De ekstremt hyppige handlene kunne vært tøylet ved å skattelegge både ved valuta- og aksjehandel. Det ville bidra til å roe svingningene i markedet og gi mindre ustabilitet.

Finanskriseutvalget har antagelig diskutert både valutaskatt og annen type skattelegging av finanssektoren, og bør være godt kjent med forslaget fra en internasjonal kampanje for en såkalt "Robin Hood-skatt". I Norge støttes denne så langt av 27 norske organisasjoner fra fagbevegelse, politiske partier, samt miljø- og bistandsorganisasjoner. Det felles målet for Robin Hood-skatt kampanjen er å skaffe til veie sårt tiltrengte midler til globale fellesgoder og en mer rettferdig fordeling av verdens ressurser. Da er skattlegging av finanssektoren en god idé, fordi det er rettferdig at en sektor som i dag betaler lite eller ingen skatt, bidrar til fellesskapet. Det vil dessuten være enkelt å håndheve slik skatt med dagens elektroniske systemer, og det kan virke stabiliserende på finansmarkedene. Som en start er skatten foreslått svært lav (0,005% av hver valutahandel og 0,05% på omsetning av aksjer og andre verdipapirer). På dette nivået vil skatteleggingen kunne begrense bare de aller hyppigste spekulasjonshandlene, men potensialet ved å bruke slik skattelegging som et regulerende verktøy vil bli tydelig, og ved en ny krise vil skattesatsene kunne justeres for å dempe svingningene i markedet..

Dette er ingen utopi, finansskatter ligger allerede på bordet i en rekke internasjonale fora som Nordisk Råd, EU, IMF, G20 og FN. Norge sa seg i fjor enig i å utforske muligheten for en lav skatt på internasjonale finanstransaksjoner i FN og Nordisk Råd har sagt at de vil det samme. En skattelegging på nivået foreslått av Robin Hood-kampanjen vil på global basis kunne fremskaffe 400 milliarder dollar årlig. Det vil si nesten ett oljefond i året. Disse midlene vil komme godt med for stater som må kutte i velferdstilbud som følge av finanskrisa og for å bekjempe klimaendringene og fattigdom.

Robin Hood-skatt kampanjen ønsker at skattene fra finanssektoren skal gå til disse formålene, for å bøte på de problemene folk nå erfarer etter finanskrisen. Vi mener Norge må gå foran som et godt eksempel, og innføre skatt på handel med norsk valuta, og transaksjoner på Oslo Børs.

Vanlige bankkunder vil ikke merke skatten på verken 5 øre per tusenlapp i valutahandel eller en halv promille hvis de handler med verdipapirer. De som vil merke dette er verdens fattigste, og de med gode ideer for utvikling av et bærekraftig samfunn, som mangler midler. Og finanssektoren vil forhåpentligvis redusere den ekstremt kortsiktige spekulasjonen på små marginer, og heller styre kapitalen mot langsiktige investeringer som skaper verdier i form av arbeidsplasser og skatteinntekter. Dette vil skape stabilitet. Og stater kunne altså få tilført kapital til viktige samfunnsoppgaver, heller enn å bruke enorme ressurser på å redde banker. Det er dessuten på høy tid at vi gjør noe for å bedre den globale fordelingen, og får fylt opp en global lommebok til å betale for skader av klimaendringene.

Robin Hood-skatten er en god idé som Finanskriseutvalget forhåpentligvis har vurdert. Vi oppfordrer derfor regjeringen til å vise framsyn og mot nok til å beskatte finansnæringen. Det er snakk om maksimalt 0,05%. Vi betaler 25% hver gang vi går i butikken.