Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

Demokrati og menneskerettigheter i utviklings- og utenrikspolitikken

Kan bistand fremme demokrati og menneskerettigheter? Det var spørsmålet Høyres utenriksfraksjon stilte på et seminar på Stortinget sist uke. 20 år etter Berlinmurens fall står demokrati og menneskerettigheter fortsatt på dagsorden i utviklings- og utenrikspolitikken, men ikke alt er helt som før. Makten flytter mot Sør og Øst og krav om resultater og effektivitet i bistanden er kanskje ikke det lureste for å fremme demokrati? - Slipp demokratiet til i bistanden, oppfordrer Vidar Helgesen.

Onsdag 19. januar 2011
Linker oppdatert: Fredag 11. mars 2011

- Slipp demokratiet til i bistanden, mener Vidar Helgesen i IDEA.

I fjor vår la den danske utviklingsministeren Søren Pind fram "sitt første frihetsdokument", regjeringens nye strategi - "frihed fra fattigdom - frihet til udvikling" (les mer her), og i et innlegg på nettsidene til Danmarks Institutt for menneskerettigheter forsikret han at (les mer her):

"Gennem udviklingssamarbejdet skal vi fremme samarbejdspartneres vilje og evne til at efterleve deres menneskeretlige forpligtelser, og vi vil gå skarpt i dialog med aktører, der sætter menneskerettighederne under pres. Der vil fremover være klare bistandsmæssige konsekvenser, hvis vores gode råd konsekvent overhøres eller vores arbejde modarbejdes."

I hvilken grad han lykkes gjenstår å se, men også her hjemme er mange for tiden opptatt av hvordan Norge best kan fremme demokrati og menneskerettigheter. 

- Høyre vil heve demokrati- og menneskerettighetsfanen høyt, sa Peter S. Gitmark (H) på Høyres seminar på Stortinget sist uke og denne uka ble hans interpellasjon om hvilken rolle Norge kan spille for å fremme demokrati og respekt for menneskerettighetene i Burma drøftet i Stortinget (les mer her). 

Svein Roald Hansen (Ap) har på sin side fremmet en interpellasjon om Norges arbeid i FNs menneskerettigehetsråd som vil bli behandlet senere i vårsesjonen (les mer her) og Norad har gjort avtale med Scanteam om evaluering av norsk bistand for å fremme menneskerettighetene (les mer her).

- Demokratisk styresett er sannsynligvis den beste løsningen – også for de fattige, konkluderte Bjørn Førde, direktør ved UNDP Oslo Governance Center, i et innlegg i Dagsavisen i fjor i debatten om Paul Colliers bok "Wars, guns and votes" (les mer her), men både Høyre og andre gjør trolig klokt i å se arbeidet for demokrati, menneskerettigheter og utvikling i sammenheng. Kanskje er ikke bistandsgiveres krav (kondisjonalitet) og fokus på effektivitet og resultater et godt grep for å fremme demokrati i mottakerland?

- Å nekte demokrati, var tittelen på en rapport fra World Development Movement i England for noen år tilbake om "hvordan IMF og Verdensbanken tar makt fra mennesker". I innledningen siterte rapporten lederen for International PEN, John Ralston Saul (les mer her):

"Demokrati er ikke ment å være effektiv, lineær, logisk, billig, en kilde til absolutt sannhet, bemannet av engler, helgener eller jomfruer, lønnsomt, begrunnelse for en bestemt økonomisk system, et enkelt spørsmål om flertallsstyre eller for den saks skyld en enkel sak for flertallet. Det er heller ikke en administrativ prosedyre, patriotisk, en refleksjon av stammekultur, en passiv tjener verken for lover eller forskrifter, elegant eller spesielt sjarmerende ... nøkkelen til hemmeligheten ligger i dets involvering av borgerne."

I en rapport for IDEA (The International Institute for Democracy and Electoral Assistance) i 2009 om "den demokratiske dimensjonen i bistanden" konkluderes det i samme retning (les mer her):

"Denne litteraturgjennomgangen tyder på at oppgaven for giverland er å se nærmere på hvilke konsekvenser agendaen for bistandseffektivitet har for demokratiseringsprosesser. Dette vil kreve bedre analyse av hvordan de to utfyller og er i konflikt med hverandre, klarhet i definisjoner og hva dette betyr for bistandspolitikken."

- Slipp demokratiet til i bistanden, var et av innspillene til ny politikk på dette feltet på Høyres seminar sist uke - fra tidligere statssekretær fra Høyre i UD, nå generalsekretær i IDEA, Vidar Helgesen. I sin presentasjon på seminaret  (last ned her) lanserte han dette forslaget i lys av bl.a. det han kalte "honnørordenes paradokser", der han tok opp ulike motstridende sider knyttet til honnørord som "fattigdomsbekjempelse", "effektivitet", kondisjonalitet", "nasjonalt eierskap" og "ansvarsskyldighet" (accountability).

Slike spørsmål ble også drøftet i fjorårets utgave av "Reality of Aid" (Aid and Development Effectiveness: Towards Human Rights, Social Justice and Democracy), utarbeidet av et nettverk av organisasjoner i Nord og Sør (les mer her).

Demokrati og menneskerettigheter i en verden i endring

I en evalueringsrapport for UD i 1997 skisserte Hilde Selbervik ved CMI tre grunnleggende måter giverland kunne fremme demokrati og menneskerettigheter på i utviklingsland (last ned rapporten her): a) press, b) støtte og c) overtalelse. Dette har de vestlige landene i flere tiår forsøk med vekslende hell, men nå endrer verden seg. - Vil Kina styre verden? spurte professor Dani Rodrik ved Harvard-universitet i en kommentar i Aftenposten for et år siden. Han innledet slik (les mer her):

"Når Kina blir den neste økonomiske supermakten, kommer globaliseringen til å få et kinesisk særpreg. Vestlige verdier som demokrati og menneskerettigheter kommer til å miste glansen."

Tildelingen av Nobels fredspris 2010 til Lui Xiaobo må utvilsomt sees i et slikt lys (les mer her) og ble før jul også belyst i et notat fra den liberale tankesmia CIVITA om "de norske menneskerettighetsdialogene" (les her). Men, også andre krefter, som Organisasjonen av islamske stater (OIC), utfordrer vesten - bl.a. i spørsmål knyttet til religion og ytringsfrihet (les mer her).

Slike utviklingstrekk var tema i en rapport fra Det europeiske rådet for utenriksrelasjoner (European Council on Foreign Relations) i september i fjor, der det tas til orde for en menneskerettighetsstrategi for EU i en post-vestlig verden. Rapporten innledes slik (les mer her):

"EUs håp om å kunne støtte menneskerettigheter og demokrati rundt i verden står i fare for å bli beseiret av endringer i den globale maktbalansen."

- Demokrati og menneskerettigheter definerte vårt verdensbilde, sa Vidar Helgesen på Høyres seminar sist uke om situasjonen under Den kalde krigen i det 20. århundre. Han skisserte "ideologienes slutt" slik (les mer her):

  • Fra kald krig og ideologisk konfrontasjon
  • til idologisk seier for Vesten
  • til globalisering, nye maktforhold og pragmatisk tilnærming til utfordringer
  • ... og slutt på vestlig hegemoni.

Og kanskje var det er resultat av denne prosessen som kom til uttrykk da The Economist Intelligence Unit (EIU) før jul presenterte sin tredje demokrati-indeks (les mer her)? - Demokratiet er på retrett, står det i rapporten, som tegner følgende bilde av utviklingen (les mer her):

"Den globale demokratisering har siden starten av sin såkalte tredje bølge i 1974, som aksellererte etter Berlinmurens fall i 1989, vært imponerende. Ifølge Economist Intelligence Unit's måling av demokrati lever nå halvparten av verdens befolkning i et slags demokrati. Det har imidlertid vært en nedgang i demokrati over hele verden siden 2008."

Lignende tendenser kan også sees på menneskerettighetsfeltet, slik Høyres Torbjørn Røe Isaksen pekte på i en kommentar i Dagsavisen denne uka (les mer her):

"Autoritære regimer forsøker å vende menneskerettighetene mot menneskene."

Men trender kan snu. EIU-rapporten viser bl.a. til autoritære trender i Midtøsten og deler av det tidligere Sovjetunionen, men etter opptøyene i Tunis den siste tiden øyner nå flere håp. - Faresignal for autoritære regimer, var tittelen på en lederkommentar i Aftenposten denne uka, der de bl.a. skriver (les mer her):

"Det er første gang en autoritær leder i den arabiske verden blir tvunget i landflyktighet etter at befolkningen gjør opprør. Det har ganske sikkert utløst dyp bekymring i mange regjeringskontorer i Nord-Afrika og Midtøsten."

Det er kanskje slike prosesser Danmarks utviklingsminister Søren Pind ønsket å støtte opp under da han i begynnelsen av desember lanserte en ny støtteordning - en "anti-radikaliserings-pulje" - som "skal bekæmpe radikalisering og ekstremisme og fremme demokratisering og respekten for menneskets ukrænkelighed"? Initiativet ble imidlertid møtt med skepsis av bl.a. seniorforsker ved Dansk Institut for Internationale Studier (DIIS), Lars Engberg-Pedersen (les mer her).

Hvordan norsk politikk for å fremme demokrati og menneskerettigheter vil utvikle seg videre i en verden i endring gjenstår å se. I interpellasjonsdebatten i Stortinget om norsk innsats for demokrati og menneskerettigheter i Burma pekte utenriksminister Jonas Gahr Støre i sitt avsluttende innlegg bl.a. på at (les mer her):

"... en utfordring vi har her, som på mange andre områder, som jo opposisjonen betimelig stiller spørsmål ved ved jevne anledninger, er å se på: Hva virker? Hva virker ikke? Og: Hva kan eventuelt virke bedre?" 

"Samstemt politikk for utvikling" står høyt på dagsorden i Norge og andre land (les mer her) og i denne sammenheng kan kanskje noe av svaret på Støres spørsmål ligge i "en samstemt politikk for demokrati, menneskerettigheter og utvikling"?


Aktuelle lenker:

Aktuelle saker i Stortinget:

Medieklipp og -debatt:

  • Tid for demokratisering - også i bistanden, kommentar av Vidar Helgesen i Bistandsaktuelt 11.03.11
    I løpet av de neste tyve år er det ikke usannsynlig at bistandsepoken ebber ut. I et slikt perspektiv bør politiske institusjoner og prosesser få en langt større plass i den gjenværende levetiden for internasjonalt utviklingssamarbeid.
  • Rett til å undertrykke, debatt av Torbjørn Røe Isaksen i Dagsavisen (nye meninger) 17.01.11
    Autoritære regimer forsøker å vende menneskerettighetene mot menneskene.
  • Dette er verdens mest demokratiske land, Dagbladet 29.12.10
    Bare 12 prosent av verdens befolkning bor i dag i et fullt utviklet demokrati. Og vi blir stadig færre.
  • Vanskelige rettigheter, lederkommentar av Dag Herbjørnsrud i Ny Tid 21.12.10
    Mens den tradisjonelle venstresiden kjemper for maktkritikk i Vesten, kjemper høyresiden for maktkritikk av land utenfor Vesten. Om ikke annet utfyller de to sidene hverandre. Men hver for seg har de sine klare svakheter. Den tradisjonelle venstresidens ideologer liker å «glemme» Menneskerettighetserklæringens punkter 18-21, der det understrekes at «enhver har rett til tanke- samvittighets- og religionsfrihet» - samt at også kinesere og iranere «har rett til å ta del i sitt lands styre».
  • Udelelige rettigheter, debatt av Jonas Gahr Støre i Dagsavisen (nye meninger) 21.10.10
    En viktig arena for forsvar av menneskerettighetene er FNs menneskerettighetsråd. Her er Norge valgt inn som medlem for en treårsperiode. I rådet har vi prioritert fokus på ytringsfrihet, kampen mot tortur, for kvinners rettigheter og særlig utsatte gruppers rettigheter. En særlig oppmerksomhet har vi viet til beskyttelse av menneskerettighetsforkjempere verden over.
  • Er menneskerettigheter i Afrika en utopi?, kommentar av Andreas Motzfeldt Kravik og Njål Høstmælingen i Dagbladet 20.10.10
    Det er ikke er noe motsetningsforhold mellom menneskerettigheter og økonomisk vekst, slik enkelte hevder.
  • Demokrati – og hva så?, kommentar av Per Kristian Haugen i Aftenposten 17.08.10
    Flomofrene i Pakistan lever i et demokratisk land. Fattige afrikanere kan velge mellom flere partier. Det hjelper dem lite.
  • Demokrati er mer enn valg, debatt av Bjørn Førde i Dagsavisen 22.03.10
    Demokratisk styresett er sannsynligvis den beste løsningen – også for de fattige.
  • Demokratisk bomskudd, debatt av Hege Ulstein i Dagsavisen 13.02.10
    Det er ikke sikkert demokrati er noen god idé. Ikke for fattigfolk.
  • Vil Kina styre verden?, kommentar av Dani Rodrik i Aftenposten 22.01.10
    Når Kina blir den neste økonomiske supermakten, kommer globaliseringen til å få et kinesisk særpreg. Vestlige verdier som demokrati og menneskerettigheter kommer til å miste glansen.
  • Demokrati og flyselskaper, debatt av Liv Tørres i Dagsavisen 20.08.09
    24 av 28 land sør for Sahara har gjennomført valg de siste årene. Ifølge Oxford-professor Paul Collier har valg blitt like populære som statlige flyselskaper pleide å være i Afrika, men det betyr ikke nødvendigvis at de er noe mer verdt.

Relevante saker på rorg.no:


Søk:

Avansert søk

EU i en post-vestlig verden:


EUs håp om å støtte menneskerettighetene og
demokrati i verden står i fare for å bli beseiret av endringer i den globale maktbalansen. EU er forpliktet å sette demokrati, menneskerettigheter og rettssikkerhet i sentrum for sin utenrikspolitikk. Men etterhvert som Vesten mister sin politiske og økonomiske dominans i global samanheng, må det stadig konkurrere om innflytelse med framvoksende stormakter som har vist liten interesse for å fremme menneskerettigheter og demokrati utenfor deres
grenser - og noen av dem ikke engang innenfor sine egne grenser. Den spektakulære suksessen for autoritær kapitalisme i Kina og den nåværende økonomiske krisen i Vesten har undergravd appellen til liberale demokratiske politiske systemer. Noen nylig demokratiske land har unnlatt å imøtekomme befolkningens forhåpninger, mens autoritære regimer har blitt mer effektive i å overse press for politiske reformer. Over hele verden er det en økende motstand mot ideen om at Vesten skal fortelle land hvordan de skal drive sine egne saker.

I møte med disse utfordringene sliter nå EU med å få innflytelse av betydning på menneskerettigheter og demokrati utenfor dets grenser. Det vanskeligere internasjonale klimaet har svekket effekten av mange av verktøyene som EU har brukt for å støtte
menneskerettigheter og demokrati, og har avdekket svakheter i EUs tilnærming som var mindre tydelig når eksterne omstendighetene var mer gunstig.

Utdrag fra innledning til rapporten The EU and human rights in a post-western world, The European Council of Foreign Affaires, September 2010

Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 12. januar
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.