Det er i stor grad enighet, både i Norge (les mer her) og i EU (les mer her), om behovet for "samstemt politikk for utvikling" (les mer her) der innenriks- og utenrikspolitikk sees i sammenheng (les mer her). Hva som skal vektlegges og hvordan den skal se ut er en annen ting. Her er det ikke bare ulike syn og oppfatninger mellom Regjering og Storting, slik de relativt sparsomme kommentarene i budsjettinnstillingen fra Stortingets utenriks- og forsvarskomité før jul antydet (les mer her), men også innad i regjeringen og mellom ulike departementer. Wenche Fone, leder av utviklingspolitisk avdeling i Kirkens Nødhjelp, sa det slik i en kommentar i avisa Vårt Land sist høst (les mer her):

"Et bredt utviklingsarbeid krever vilje til endring fra en hel regjering. Den viljen finnes ikke i dag."

Ulike syn og oppfatninger gjenspeiler også at samstemt politikk for utvikling i varierende grad berører ulike interessegrupper i samfunnet, der Regjering og Storting må veie norske interesser og verdier opp mot hverandre i utforming av utviklings- og utenrikspolitikken (les mer her).

Hvor mye samstemthet det er i Regjering og Storting i praksis vil vi få en pekepinn på i året vi har foran oss, for flere departementer arbeider i disse dager med ulike stortingsmeldinger av stor betydning for det norske samfunnet, såvel som for bærekraftig utvikling globalt.

Klima, miljø og bærekraftig utvikling

– Vi skal følge disse nøye, og se hvordan de innholdsmessig henger sammen, sier daglig leder i ForUM, Elin Enge, og viser særlig til de varslede meldingene om miljø og utvikling og statlig eierskap (les mer her). Hun etterlyser meldinger som gir handling i praksis:

"Regjeringen må ta et oppgjør med egen dobbeltmoral. De understreker hvor viktig det ene og andre er, samtidig skjer det lite ­– som i klimapolitikken. En slik situasjon kan utløse likegyldighet eller i beste fall frustrasjon. Det er en trussel ikke bare for politikerne, men for det demokratiske systemet dersom folk ikke bryr seg."

Den varslede klimameldingen, som i fjor ble utsatt til 2011 (les mer her), vil være viktig i oppfølgingen av FNs klimamøte i Cancun før jul (les mer her), men det vil også meldingen om miljø og utvikling. – Meldingen skal belyse synergier og dilemmaer når det gjelder miljø og utvikling, sa utviklingspolitisk direktør i UD, Hege Hertzberg, til Bistandsaktuelt sist høst (les mer her) og i sitt innspill til UD understreket ForUM bl.a. at (se her):

"Meldingen må adressere bredden av alle tiltak som norske myndigheter og norsk regulering har innflytelse på."

Begge meldingene vil inngå som en viktig del av regjeringens forberedelser til den store FN-konferansen om bærekraftig utvikling (Rio+20) i 2012. I følge konferansens generalsekretær, Sha Zukang, vil 2011 være "et kritisk år" i forberedelsene til 2012 (les mer her) og 31. januar arrangerer ForUM orienteringsmøte for medlemsorganisasjonene med tittelen: Ta Rio på alvor! (les mer her).

Statlig eierskap med samfunnsansvar?

Også eierskapsmeldingen (les mer her) vil ha betydning for bærekraftig utvikling, ikke minst i lys av debatten om samfunnsansvar. - Skuffende og naivt, var karakteristikker fra frivillige organisasjoner etter at regjeringen i 2009 la fram sin stortingsmelding om samfunnsansvar (les mer her) og etter stortingsvalget 2009 var ett av innspillene til den nye regjeringsplattformen fra Framtiden i våre hender (FIVH) at (les mer her):

"Regjeringen må revidere Eierskapsmeldingen for å definere klart hvordan eierskapet skal praktiseres for å sikre gode standarder innen miljø og rettigheter, herunder klargjøre hvilke tiltak og mekanismer som skal sikre at eierskapet praktiseres i tråd med målsettingene."

I Advokatbladet kunne vi i januar i fjor bl.a. lese (les mer her):

"Beate Sjåfjell har fått millioner til å forske på integrering av selskapers ansvar for det globale miljøet. Hun mener lobbyistene fra næringslivet har kuppet CSR-begrepet ved at de har fått definere selskapers samfunnansvar som en frivillig aktivitet. Hennes utgangspunkt er tvert imot: selskapers samfunnsansvar bør lovfestes."

Det har det siste året vært stort engasjement i debatten, bl.a. i forhold til Statoils investeringer i det omstridte tjæresandprosjektet i Canada, der staten som eier nektet å gripe inn. På et seminar i mai ifjor i regi av KrFs stortingsgruppe var Sjåstad en av lederne (les mer her) og som styreleder i Concerned Scientists Norway mener hun at (les mer her):

"Staten kan styre Statoil, men Regjeringen påstår at Staten ikke kan og ikke vil. Sannheten er at Staten både kan og vil styre, men ikke i åpenhet. Vi ser resultatet: Profitt foran miljø, kortsiktig tjæresandsgevinst foran langsiktig ren energi-satsing. Regjeringen ønsker ingen offentlig debatt om hvordan Statoil styres. Derfor villeder den Stortinget."

I etterkant av KrFs seminar uttalte SVs næringspolitisk talsmann Alf E. Holmelid til NTB at (les mer her):

"SV vil ha en slutt på prosjektet, og den sikreste måten å få til dette på, er å endre eierskapsmeldingen." 

Greenpeace og WWF tok på Statoils generalforsamling ifjor til orde for at staten av miljøhensyn skulle trekke seg ut av oljesandprosjektet i Canada (les mer her), men da Statoil seg ut med 40% i november var det av helt andre årsaker (les mer her). I november kom også Riksrevisjonens rapport om kontroll med forvaltningen av statlig eierskap for 2009 (les mer her) og PwCs rapport til Nærings- og handelsdepartementet (NHD) om "samfunnsansvar i statlig eide selskaper" (les mer her) og i desember oversendte Kirkens Nødhjelp, ForUM, Framtiden i våre hender og Amnesty International et felles innspill til NHD der det bl.a. står (les mer her):

"Det paradoksale er at som majoritetseier i en rekke statlige selskaper har Regjeringen valgt et passivt etisk eierskap. Den har ingen klare retningslinjer eller mekanismer for å forhindre negative menneskerettslige og miljømessige konsekvenser av sin egen næringsvirksomhet i land med manglende evne eller vilje til å beskytte slike interesser. Vi vil derfor gjerne bidra til en ny eierskapsmelding som kan bøte på dette ved å komme med konkrete forslag til hvordan staten skal utøve eierskap i statlige selskaper."

Eierskapsmeldingen vil også være viktig i forhold til bl.a. staten som strategisk eier i en verden i endring. Da nærings- og handelsminister Trond Giske rett over nyttår arrangerte samråd om statlig eierskap (les mer her), mente Olav Thon at staten burde trekke seg ut av SAS og heller satse på råvarer (lytt her). Problemstillingen ble raskt konkret da det kort tid etterpå ble kjent at det statskontrollerte China National Bluestar hadde kjøpt Elkem, som bl.a. ble kommentert slik i Dagens Næringsliv (les mer her):

"Igår ble det klart at Orkla vil selge Elkem til det kinesiske selskapet China National Bluestar, som er et av Kinas mange statsdominerte selskaper. Til tross for at Kina er en ettpartistat med manglende respekt for både ytringsfrihet, åpenhet og andre grunnleggende verdier, er det få heftige protester mot oppkjøpet."

Norsk landbruk, global matpolitikk og internasjonal handel

Den største utfordringen med hensyn til samstemt politikk for utvikling vil kanskje likevel komme med landbruksmeldingen. Landbruksminister Lars Peder Brekk har vært svært opptatt av å se norsk landbruk i et internasjonalt perspektiv og innledet arbeidet sist sommer med å understreke følgende premisser (les mer her):

• verden har for lite mat til en voksende befolkning
• klimaendringer endrer vilkårene for matproduksjon 
• landbruk er en av drivkreftene bak klimaendringer – og samtidig en del av løsningen

En sentral aktør internasjonalt er her Verden handelsorganisasjon (WTO). Forhandlingene i WTO om bl.a. landbruksvarer har lenge stått i stampe (les mer her), men før jul varslet WTOs generaldirektør Pascal Lamy "the final coundown" (les mer her). Landbruksforhandlingene i WTO startet opp igjen siste uke og nå frykter landbruksministeren press på norske posisjoner (les mer her). I helgen kunne imidlertid ABC Nyheter fortelle at forhandlingene "falt i fisk" allerede i oppstarten, men at forhandlingen vil kunne komme opp også på det  Verdens økonomisk forum i Davos som starter denne uka (les mer her). 

I sitt innspill til arbeidet med landbruksmeldinga skrev ForUM i fjor bl.a. at (les mer her):

"Innenfor forhandlingene i WTO, bør Norge argumentere for landenes rett til å beskytte sin egen landbrukssektor, og sette seg i mot initiativ for å redusere lands juridiske mulighet til å beskytte sin nasjonale matproduksjon og sine bønder."

Senere på høsten la Utviklingsfondet fram en ny rapport om Verdens matproduksjon ved et veiskille, som advarte mot fortsatt satsing på industrielt landbruk (les mer her), mens leder i Unge Høyre, Henrik Åsheim, i en kommentar på E24 i januar mener norske posisjoner har "bidratt til å holde fattige nede" og utdypet det slik (les mer her):

"Når det gjelder landbruk har Norge i det hele tatt spilt en rolle i WTO det er grunn til å være flau over. Sammen med blant andre Sveits og Japan utgjør vi blokken G10 som har som hovedmål å kjempe imot redusert tollvern for verdens rikeste land, og for å subsidiere sitt eget landbruk så høyt at det er umulig å konkurrere på pris."

Handel står trolig høyere på samstemtagendaen til opposisjonen enn til regjeringspartiene og i sine merknader til budsjettet for 2011 sa Høyres medlemmer i Stortingets utenriks- og forsvarskomite bl.a. følgende (les mer her):

"Disse medlemmer ønsker en samstemt og helhetlig norsk utviklingspolitikk hvor bistand kun skal utgjøre en del. Handel er et annet vesentlig bidrag til vekst og utvikling, og Høyre ønsker derfor å åpne for tollfri markedsadgang også for land på DAC-listen med over 75 millioner innbyggere. Høyre vil også gå imot regjeringens ønske om å oppheve toll- og kvotefri adgang for sauekjøtt til Norge fra Namibia, Botswana og Swaziland."

Til avisa Nationen i dag sier imidlertid landbruksminister Lars Peder Brekk at hans kolleger rundt i verden viser stadig større forståelse for nasjonal matsikkerhet (les mer her).

Samstemt politikk også en utfordring for EU

Å utforme en samstemt politikk for utvikling, i tilknytning til bl.a. WTO-forhandlingene, klimaforhandlingene og neste års Rio+12, såvel som oppfølging av fjorårets FN-toppmøte om tusenårsmålene (les mer her), er imidlertid ikke bare en utfordring for Norge. Også EU, som bl.a. sliter med ettervirkningene av finanskrisen (les mer her), strever på dette feltet. Nylig gikk fristen ut for innspill til et "green paper" fra Europakommisjonen, der samstemt politikk for utvikling var en sentral ambisjon (les mer her).

Her hjemme har bl.a. Attac reist debatten om EUs råvarediplomati (les mer her) og i siste utgave av Ny Tid etterlyser Attac-leder Benedikte Pryneid Hansen - i debatt med Anne Margrethe Lund i Europeisk Ungdom - samstemt politikk for utvikling også i EU (ikke på nett):

"Så lenge EU dumper matvarer på fattige lands markeder, krever markedsadgang i bytte mot bistandsmidler og hindrer politisk handlingsrom for land til selv å velge sin utviklingsstrategi, hjelper det lite at de er kjempeflinke til å bygge skoler."

---

Aktuelle lenker:

Medieklipp og -debatt om samstemt politikk:

• Et utfordrende nytt år, ForUM 12.01.11
  Demokrati og menneskerettigheter er under press i tøffe økonomiske tider. Og en rekke stortingsmeldinger vil være avgjørende for om norsk politikk virker samstemt for utvikling, sier Elin Enge om 2011.
• Spagat i utviklingspolitikken, kommentar av Wenche Fone i Vårt Land 07.10.10
  Et bredt utviklingsarbeid krever vilje til endring fra en hel regjering. Den viljen finnes ikke i dag.

Om stortingsmeldingen om miljø og utvikling:

Innspill fra organisasjonene:

• Ny stortingsmelding om miljø og utvikling, Innspill fra ForUM 15.09.10

Medieklipp og -debatt: 

• Ny melding utfordrer tradisjonell bistandstenkning, Bistandsaktuelt 14.09.10
  Norsk bistand dreier seg mer i retning av ren energi og klimatilpasning. Nye maktforhold i verden og forandringer i internasjonal utviklingspolitikk gjør samspillet mellom miljø og utvikling enda viktig viktigere.

Om stortingsmeldingen om klima:

Fra regjeringen:

• Statsbudsjettet for 2011, MD 05.10.10
  Faggruppa Klimakur 2020 sitt overordna mandat var å utarbeide naudsynt grunnlagsmaterial for den vurderinga av klimapolitikken og behov for endra verkemiddel som skal leggjast fram for Stortinget i form av ei klimamelding hausten 2011. Meldinga vil vere ein kontrollstasjon på vegen fram mot 2020, og vil vurdere i kva grad det er behov for nye eller endra verkemiddel i klimapolitikken.

Innspill fra organisasjonene: 

• Uakseptabel utsettelse av klimameldingen, Naturvernforbundet 02.02.10

Medieklipp og debatt:

• Utsetter klimameldingen et år, Dagsavisen (NTB) 03.02.10
  Norge har de nest beste klimamålene i verden, men kloden raser av gårde mot en temperaturøkning på tre grader. Og de rødgrønnes klimamelding blir utsatt et helt år.

Om stortingsmelding om eierskap:

Fra myndighetene:

• Eierskap, NHDs temasider
• Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2009, Riksrevisjonen 11.11.10 
• Samfunnsansvar i statlig eide selskaper, statusrapport fra PwC, NHD 04.11.10

Innspill fra organisasjonene og andre:

• Innspill til eierskapsmeldingen, fra KN, ForUM, FIVH og AI 06.12.10
• Bedrifters samfunnsansvar (CSR), ForUMs temasider
• Etikk og næringsliv, FIVHs temasider

Medieklipp og -debatt:

• Statoil, staten og samfunnsansvar, kommentar av Birthe Taraldset i Bergens Tidende 28.05.10
  Regjeringen bør tvinges til å bli enig med seg selv når det gjelder synet på hvordan ansvaret for verdens miljøutfordringer skal ivaretas.
• Staten, Statoil og tjæresandsprosjektet, UiO Institutt for privatrett 2010
  Beate Sjåfjell har, etter et foredrag på fagseminaret "Til siste dråpe? Statens eierskap i tjæresand" den 10. mai 2010, hatt flere oppslag i mediene. Se medieoppslagene her.

Om stortingsmeldingen om landbrukspolitikk:

Fra regjeringen:

• Stor usikkerhet i WTO-forhandlingene, LMD 17.01.11
  Landbruksforhandlingene i WTO starter opp igjen i dag 17. januar med et møte i forhandlingsgruppe landbruk. Det er stor usikkerhet omkring videre prosess i forhandlingene.
• Doha-runden – mot ”the final countdown”?, UD 16.12.10
  Doha-runden, som nå går inn i sitt tiende år, kan være på vei mot et avgjørende sluttspill over nyttår. Etter at forhandlingene i all hovedsak har stått stille siden sommeren 2008, er det nå tegn til at de store landene er klare for å ta opp hansken.
• Norsk landbruk i et internasjonalt perspektiv, tale av landbruksminister Lars Peder Brekk 22.04.10
  Matmangel, klimaendringer og miljøproblemer utgjør vår tids globale kriser. Dette medfører nye rammevilkår og utfordringer for landbruket.  Vi husker alle matkrisen for to år siden: Da steg prisene til uakseptable nivåer i land hvor befolkningen bruker over halvparten av inntekten på mat. Dette minner oss om hvor sårbar matsikkerheten er - og hvor viktig det er at vi satser på vårt eget landbruk og vedlikeholder produksjonsressursene.

Innspill fra organisasjonene: 

• Mer norsk kjøtt for å mette verdens fattige?, kommentar av Arild Hermstad (FIVH) på egen blogg 27.08.10
• Ny rapport: Verdens matproduksjon ved et veiskille, Utviklingsfondet 06.09.10
  – hva slags matproduksjon kan redusere fattigdom, redusere klimaendringene og fø 9 milliarder mennesker? Utviklingsfondets rapport «A Viable Food Future» ble lansert 6. september.
• Innspill til en kommende Stortingsmelding om Mat og landbruk, ForUM 14.05.10

Medieklipp og debatt:

• Når skal Jens innse alvoret?, kommentar av Pernille Huseby i Nationen 15.01.11
  I 2050 er vi 2,3 milliarder flere mennesker i verden. Vi vil trenge 70 prosent mer mat enn i dag. Minst.
• Holder de fattige nede, kommentar av Henrik Asheim på E24 12.01.12
  Når det gjelder landbruk har Norge i det hele tatt spilt en rolle i WTO det er grunn til å være flau over. Sammen med blant andre Sveits og Japan utgjør vi blokken G10 som har som hovedmål å kjempe imot redusert tollvern for verdens rikeste land, og for å subsidiere sitt eget landbruk så høyt at det er umulig å konkurrere på pris.
• Lundteigen vil ha kuvending i landbrukspolitikken, Nationen 07.01.11
  — Situasjonen i dag er kritisk. Vi må få ein heilt ny kurs i norsk landbrukspolitikk. Ein kurs som er i tråd med vårt internasjonale ansvar og våre nasjonale ressursar. Og prislappen for omlegginga blir billig i forhold til veldig mykje anna som vi bruker store pengesummar på, seier Lundteigen.
• Et politisk verksted for globale utfordringer, debatt av Lars Peder Brekk i Dagsavisen 19.08.10
  Vi må produsere enda mer kjøtt hvis vårt forbruk ikke skal gå på bekostning av verdens fattigste.
• Stø kurs uaktuelt, kommentar av Ole-Jacob Christensen i Nationen 10.02.10
  For en bonde er alle år viktige, men for landbruket kan 2010 vise seg å bli særlig viktig. De organer og mekanismer som skal styre matproduksjonen viser seg å virke stadig dårligere: Verdens handelsorganisasjon, WTO, synes totalt handlingslammet snart fem år etter toppmøtet i Hong Kong som skulle gitt oss en ny avtale.

Tidligere saker om samtemt politikk på rorg.no:

• Stortinget om utenriksbudsjettet for 2011, rorg.no 06.12.10
• Et samstemt Europa for utvikling?, rorg.no 23.11.10 
• Samstemt for utvikling - i Norge som i Sverige?, rorg.no 13.10.10
• Bistandsbudsjettet 2011 og samstemthet, rorg.no 05.10.10
• Norge i verden - mellom verdier og interesser, rorg.no 15.01.10
• Utviklingspolitikk - hjemme og ute, rorg.no 05.06.09
• Oljefondsetikken - framtidsrettet eller "nytale"?, rorg.no 06.05.09
• Norsk utenrikspolitikk mellom interesser og idealer, rorg.no 18.03.09
• Utviklingspolitikk - mer enn fordeling av bistandsmilliarder!, rorg.no 15.09.08