"... sannsynligvis er det tiåret vi har bak oss det beste tiåret i menneskenes historie."

Konklusjonen er den stikk motsatte av den det amerikanske ukemagasinet Time trakk i forkant av forrige årsskifte, da de karakteriserte det første tiåret i det 21. århundre som "tiåret fra helvete", sett fra USAs perspektiv (les mer her). Aftenposten oppsummerte det amerikanske perspektivet slik (les mer her):

"Terrorangrepene 11. september og en finansiell krise på begynnelsen og en på slutten vil bidra til at de første ti årene av det enogtyvende århundret vil bli husket som de mest nedslående, desillusjonerende amerikanerne har opplevd siden slutten av andre verdenskrig."

Time erkjente imidlertid at det for andre kunne fortone seg anderledes:

"Hvis du bor i Brasil eller Kina har du hatt et ganske godt tiår økonomisk. En gang var vi det mest solrike og optimistiske av nasjoner, men ikke nå lenger."

Norge er blant de vestlige land som har klart seg godt gjennom det siste tiårets turbulens, men det var likevel ikke dét som lå til grunn for Stoltenbergs konklusjon. I sin nyttårstale pekte han på følgende positive utviklingstrekk globalt (les mer her):

• Til tross for Afghanistan og Irak, har antall væpnede konflikter og drepte i kamp gått ned.
• Flere mennesker enn noen gang lever i frie samfunn.
• Til tross for finanskrisen har gjennomsnittsinntekten i verden aldri vært høyere. Den samlede produksjonen er nesten dobbelt så stor som for ti år siden.
• Til tross for jobben som gjenstår for å hindre global oppvarming, er vi i ferd med å løse andre miljøproblemer som sur nedbør og nedbryting av ozonlaget.
• Flere hundre millioner mennesker er løftet ut av fattigdommen. 

Her var statsministeren på linje med NUPI-direktør Jan Egeland, som i et nyttårsintervju med Dagsavisen på fjorårets siste dag bl.a. sa (ikke på nett):

"De tunge trendene er positive. Til og med i koleraens tid, til og med i økonomiske krisetider, blir det mindre sykdom i verden, færre analfabeter, færre døde av krig og katastrofer."

Et tankekors er det kanskje at få, om noen, ved dette årsskiftet har nevnt FN-toppmøtet om tusenårsmålene sist høst, ti år etter at "verdens største løfte" ble avgitt av verdens regjeringer? Det skyldes trolig at det i første rekke var veksten i Kina, India og Brasil som fikk æren for å ha redusert antallet fattige i verden - ikke FNs tusenårsmål og de rike giverlandenes bistand (les mer her).

- Er det i år vi skal redde verden?, spør Aftenpostens journalist i Berlin, Ingrid Brekke, i går, etter å ha sett filmen Problema, som i følge Brekke hvertfall prøver å bidra - "helt uten sarkasme" (les mer her).

- Mot en ny verdensorden

Maktforskyvninger i verdenssamfunnet har i økende grad stått på dagsorden siden århundreskiftet og i 2010 ble disse i større grad enn tidligere også politiske realiteter (les mer her). Dagsavisens 4-siders nyttårsintervju med NUPI-direktør Jan Egeland og PRIO-direktør Kristian Berg Harpviken, fikk da også tittelen "Mot en ny verdensorden". De to ble invitert til å "reflektere over hvilke tunge trender som har beveget verden i 2010 og hvordan disse vil prege oss i året som kommer" og ingressen lød slik (ikke på nett):

"2010 var året da Vesten mistet grepet om Afghanistan og Kina tok grep om verden. 2011 vil ta oss enda noen steg i retning av en ny verdensorden."

De samme spørsmålene var blant de som ble også reist i NRK P2s første utgave av "Verden på lørdag" i 2011, som i tillegg til Jan Egeland hadde invitert professor Janne Haaland Matlary (lytt her).

Men vesten mistet ikke bare grepet om Afghanistan. Både USA og euro-sonen sliter med økonomien og Adresseavisa innledet sin nyttårskommentar slik (les mer her):

"Europas skjelvende økonomi kaster mørke skygger over året som ligger foran oss."

- Hva ligger i vente for verdensøkonomien i 2011?, spør Forlaget Manifest i en nyttårsorientering (les mer her) og viser bl.a. til en kommentar fra tidligere Nobelprisvinner i økonomi, Joseph E. Stiglitz, som også ble trykket som nyttårskommentar i Dagens Næringsliv (les mer her). - Dystre utsikter, var tittelen på Stiglitz' kommentar, som ble innledet slik:

"Verdensøkonomien er todelt, og mer todelt ved utgangen av året enn ved starten. På den ene siden opplever fremvoksende markeder, som India, Kina og Sørøst-Asia forøvrig, sterk vekst. På den andre siden står den europeiske og den amerikanske økonomien stille, og arbeidsløsheten er høy."

- Går USA, Europa og Asia virkelig hver sin vei?, spør senioranalytiker ved Focus on the Global South i Bankok, Walden Bello, men har ikke noe klart svar (les mer her):

"Nøysomhetens triumf i USA og Europa vil sikkert eliminere disse to områdene som motorer for gjenoppretting av den globale økonomien. Men er Asia faktisk på et annet spor, et som ville gjøre det mulig for Asia å bære, som Sisyfos, byrden av den globale veksten?"

Han konstaterer at fremtidsutsiktene for verdensøkonomien ikke er veldig lyse:

"I kontrast til de forsiktig optimistiske framtidsvarslene om vedvarende gjennoppretting av økonomien ved utgangen av 2009, så er den dominerende stemningen i liberale økonomisk kretser ved utgangen av 2010 snarere preget av en følelse av nedgang, om ikke undergang."

Slike og andre spørsmål er også gjenstand for en debatt som den britiske avisa Financial Times har innledet ved inngangen til 2011 med spørsmålet: Er globaliseringen på retrett? (les mer her).

- Finanskrisen utfordrer staters grunnlag, konstaterte utenriksminister Jonas Gahr Støre i et nyttårsintervju med NTB, der han tegnet det globale bildet slik (les mer her):

"... krisen forsterker den maktforflytningen vi ser i verden. Jeg opplever at de nye maktene som melder seg, Kina, India, Brasil, andre land i Asia, vil gjøre seg gjeldende i sterkere grad politisk. Det har i historien aldri skjedd at land ikke veksler om økonomisk og teknologisk vekst i politisk innflytelse."

Og i en verden der makten forflyttes fra Vest mot Øst og Sør har dystre perspektiver i Europa og USA sine motstykker andre steder i verden, f.eks. i Kina der engelskspråklige Global Times på lederplass sist uke konstaterte at "Det oppadstigende Kina vil tåle mer kritikk" (les mer her). Med henvisning til bl.a. Nobels fredspris til Liu Xiaobo i 2010 (les mer her) utdypet de det slik:

"De fleste kinesere vil stå sammen om at Kina skal fortsette sin vei til makt. Men et lands vekst kommer til en pris. Bare se på hendelsene i 2010. Hvor mange sammenstøt hadde Kina med vestlige land? Hvor mange naboland var også involvert i slike problemer?" 

Kommentator Gautam Adhikari i den indiske avisa Times of India har et litt mer nyansert syn på Indias vekst og frammarsj (les mer her):

"Vi kan se på bildet på to måter. Vi kan enten se vår relative status i form av økonomisk vekst, en betydelig reduksjon av absolutt fattigdom og i global relevans. Vi vil da ha grunn til å være ganske fornøyde, spesielt når vi sammenligner vår nåværende situasjon med den for 20 år siden, eller til og med på slutten av det 20. århundre. Eller, så kan vi være irriterte over at vi ikke har utviklet oss raskt nok, at vi har det største antall av fattige mennesker innen et enkelt land og at vi surrer avgårde i et rot ingen større nasjon bør tåle."

Men det er ikke bare Asia som opplever vekst. Neste uke vil "Latin-Amerika rolle i en framvoksende ny verdensorden" være tema på et seminar i Oslo regi av NUPI (les mer her) og i sin siste utgave i 2010 innledet ukeavisa Ny Tid sine 8 sider om "slik blir 2010" med denne ingressen (ikke på net):

"Mens Afrikanske land stormer fram, kan Europas økonomiske krise bli dypere. Det blir økt fokus på terror, eller fred, når USA markerer at 10 år er gått siden 11. september-angrepene i 2011."

For det var ikke bare fotball-VM i Sør-Afrika som endret våre bilder av Afrika i 2010 (les mer her). Den økonomisk veksten er stor også i Afrika. På Voksenåsen i Oslo ble fremtredende internasjonale eksperter samlet i slutten av november i regi av Networkers SouthNorth, Res Publica og The Other Cancon for å drøfte "afrikanske strategier etter nyliberalismen" (les rapport her) og Aftenposten innledet i desember en artikkelserie om "Afrikas tiår" med reportasjen "100 millioner afrikanere lever som deg" (les mer her).

Krig, terror og "sivilisasjonenes sammenstøt"

Etter at Barack Obama overtok som president i USA er retorikken om "krig mot terror" i stor grad lagt bort. I 2010 ble det likevel mye debatt her hjemme om Norges engasjement i Afghanstan (les mer her) og i en nyttårskommentar i avisa Nationen mener kommentator Kato Nykvist at 2010 var "året da krigen rykket litt nærmere" (les mer her). I et debattinnlegg 30. desember hevder Dagsavisens debattredaktør Halvor Finess Tretvoll at også "terroren rykker nærmere" (les mer her):

"Stockholm ble rammet i førjulsinnspurten. I går avverget dansk politi et anslag mot Jyllands-Posten. Hva gjør terroren og frykten med samfunnene våre i skandinavia?"

Rett før jul kommenterte Erling Kjekstad i Nationen selvmordsangrepet i Stockholm slik (les mer her):

"En selvmordsbomber i Stockholm har minnet oss på et mareritt: At kampen mot islamister og terrorister skal prege framtida til våre barn og barnebarn." 

Og sist helg kommenterte Bergens Tidende terrorplanene i Danmark slik (les mer her):

"Terrorplanene i Danmark er ikke uttrykk for en kamp mellom sivilisasjoner, men mellom fornuft og galskap."

I "Verden på lørdag" på NRK P2 sist helg erkjente både Jan Egeland og Janne Haaland Matlary at terrorangrep også vil kunne skje i Norge, men advarte samtidig mot frykten (lytt her). - Det er mange ting å være redde for i Europa, sa Egeland, men mente at terror kommer veldig langt ned på lista.

Likevel, terror er bare noe av grunnlaget for den økende frykten islamisme har skapt i Europa i 2010 (les mer her) og i Aftenposten i dag skriver Hege Storhaug i Human Rights Service i en kronikk om "en stigende uro", som hun innleder slik (les mer her):

"Dette tiåret tror jeg blir avgjørende for Norge og Europas fremtid. Klarer vi å stå imot den åpenbare islamiseringen og tvinge den på retrett?"

2010 var likevel året da mange ble opptatt av en annen "krig". I følge Dagbladet var 2010 "Året da Internett gikk til krig". - Kampen om Internett begynner å likne en verdenskrig i cyberspace, kan vi lese og avisa viser til Wikileaks, såvel som Googles kamp mot sensur i Kina og det mystiske dataviruset Stuxnet (les mer her). I en nyttårskommentar i Dagsavisen kaller Europarådets leder Thorbjørn Jagland det for "en overgangstid" og innleder slik (les mer her):

"Vi lever i en tid der det meste flyter, i den tredje industrielle revolusjon. De teknologiske endringene vil sette dype spor etter seg. Og resultatet kan både bli demagogisk nasjonalisme og fornyet internasjonalisme."

Aktuelle lenker:

• Statsministerens nyttårstale 2011, Statsministerens kontor 01.01.11
  Det er i år ti år siden terrorangrepene mot amerikanske byer førte til aksjonen i Afghanistan. Jeg forstår at mange har opplevd dette som et urolig tiår for verden. Men sannsynligvis er det tiåret vi har bak oss det beste tiåret i menneskenes historie.

Tidligere "nyttårssaker" på rorg.no:

• Tiåret fra helvete?, rorg.no 11.01.10
• Kriser og håp for 2009, rorg.no 02.01.09
• - 2009 er året for klimaendring, rorg.no 16.12.08
• - Ei ny tid er i emning, rorg.no 12.01.07
• Godt, Nytt, Grønt År?, rorg.no 05.01.07
• Ble verden bedre i 2005?, rorg.no 04.01.06
• Tanker ved et årsskifte: Fra giverglede til en bedre verden?, rorg.no 06.01.05
• Verden etter 11. september, rorg.no 03.01.02

Diverse kommentarer:

• Hva ligger i vente for verdensøkonomien i 2011?, Manifest Orientering 03.01.11
• The World in 2011, The Economist
  What will happen?
• The redistribution of hope, The Economist 16.12.10
  Optimism is on the move—with important consequences for both the hopeful and the hopeless
• Is globalisation on the retreat in 2011?, debatt i Financial Times
• Look forward in anger, Opinion by Gautam Adhikari in The Times of India 01.01.11
  We can look at the picture in two ways. We can either review our relative status in terms of economic growth, a significant reduction of absolute poverty and in global relevance. We would have reason then to be somewhat happy, particularly when we compare our current situation with what prevailed 20 years ago or even at the end of the 20th century. Or, we can be annoyed that we haven't developed fast enough, we have the largest mass of poor people living within any single country, and we blunder along in messy conditions that no major nation should have to tolerate.
• Brace Yourself: Currency War Is the Next Crisis, Newsweek 01.01.11
  At their November meeting inSeoul, the leaders of the G20 nations once again patted themselves on the back for their massive efforts to stabilize the global economy since the 2007–08 financial panic. The rest of the world might be forgiven for not sharing their enthusiasm.
• Cuts, leaks and atom smashing, Financial Times 30.12.10
  Once again, a panoply of FT pundits have put their reputations on the line to divine what the new year will offer. They have a lot to live up to, after the success of last year’s commentators. Martin Wolf rightly predicted the eurozone would not let a member state default, Chris Giles backed the UK to avoid a double-dip recession – though the question remains apt – and Alan Beattie foresaw guerrilla warfare in trade.
• Rising China will endure more criticism, editorial in Global Times (China) 29.12.12
  Most Chinese people would firmly agree that China should maintain its rise to power. But a country's rise comes at a price. Just look at events in 2010. How many frictions did China encounter with Western countries? How many neighboring countries were also involved in such troubles?
• Official: Global power becoming more balanced, Peoples Daily (China) 28.12.12
  China insists on taking the road of peaceful development, pursues peaceful and cooperative diplomacy and seeks mutual benefit, win-win situations and common development. This has never and will never change.
• The Global Economy in 2011: Recovery Recedes, Convulsion Looms, by Walden Bello, Focus on the Global South 30.12.10
  In contrast to their cautiously optimistic forecasts about a sustained recovery at the end of 2009, the dominant mood in liberal economic circles as 2010 draws to a close is gloom, if not doom.   Fiscal hawks have gained the upper hand in the policy struggle in the United States and Europe, to the alarm of spending advocates like Nobel laureate Paul Krugman and Financial Times columnist Martin Wolf who see budgetary tightening as a surefire prescription for killing the hesitant recovery in the center economies.
• The Celtic Tiger Follows the Asian Tigers to Extinction, by Walden Bello, Focus on the Global South 13.12.10
  The financial collapse of Ireland, coming as the latest in a string of disasters, hardly shocks global public opinion. For people engaged in the development debate, however, it is resonant with meaning.

Medieklipp og -debatt i Norge:

• En stigende uro, kronikk av Hege Storhaug i Aftenposten 06.01.11
  Dette tiåret tror jeg blir avgjørende for Norge og Europas fremtid. Klarer vi å stå imot den åpenbare islamiseringen og tvinge den på retrett?
• Skygger over Europa, lederkommentar i Adresseavisa 03.01.11
  Det er like mange euro-land som det er forklaringer på hvorfor Den europeiske union opplever sin til nå største krise. Det som uansett er sikkert, er at den økonomiske krisen i Europa og USA er uttrykk for en verden i forandring. De siste årene har Vesten innsett Kinas sterke fremmarsj.
• Åpenhetens makt og pris, kommentar av Hilde Haugsgjerd i Aftenposten 03.01.11
   I 2010 satte Wikileaks den politiske dagsorden i flere land. En sterk åpenhetskultur på nettet representerer stor makt.
• Dette kommer verdens-lederne til å gjøre i 2011, Dagbladet 02.01.11
  Denne uka publiserte det amerikanske magasinet Foreign Policy en liste med verdensledernes nyttårsforsetter. Der kan man lese hva verdenslederne burde gjøre i 2011 - og hvorfor de ikke kommer til å gjøre det.
• Terror preget nyttårsfeiringen, Dagsavisen (NTB) 02.01.11
  Feiringen av inngangen til det nye året ble preget av terrorhandlinger.
• Året da verden skalv, Dagbladet 31.12.10
  Naturkatastrofer, Wikileaks-avsløringer, fotballfest, gruvedrama og terror i Stockholm.
• Verden på lørdag, Intervju med Jan Egeland (NUPI) og professor Janne Haaland Matlary på NRK P2 01.01.11
  - Selvmordsaksjonen i Sverige rystet alle - og terrormistenkte er arrestert i Danmark - hvor alvorlig vil trusselen fra islamske ekstremister bli i året som kommer? - Flere land i Europa er på knærne økonomisk - hvordan vil Eu takle den økonomiske krisa framover? - Og hvordan vil den nye supermakten Kina prege verdenspolitikken i det nye året?
• Mot en ny verdensorden, samtale ved årets slutt med Jan Egeland og Kristian Berg Harpviken i Dagsavisen 31.12.10 (ikke på nett)
  2010 var året da vesten mistet grepet om Afghanistan og Kina tok grep om verden. 2011 vil ta oss enda noen steg i retning av en ny verdensorden.
• Det store mellomåret, kommentar av Kjell Dragnes i Aftenposten 31.12.10
  2011: Jordskjelv, orkaner, oversvømmelser, terroraksjoner, mer krig. Men også fredsavtaler og godvær. Alt dette vet vi vil skje, bare ikke når og hvor. Alt annet blir gjettverk om det nye året.
• Kina i ferd med å bli Midtens rike, E24 (NTB) 31.12.10
  Hva er det beste bildet på at tyngdepunktet i verden flytter østover – at Kina passerer USA som industriprodusent? Eller at en kinesisk budgiver kjøper en gammel kinesisk vase for over 500 millioner kroner?
• Kinas kalde krig, kommentar av Yuriko Koike i Dagens Næringsliv 31.12.10
  Mange iakttagere har kommentert at vi i 2010 kunne se de første tegnene på en ny kald krig i Asia: Kinas militære opprustning og strategiske samarbeid med naboer, og USAs gjenopptatte satsning på asiatisk sikkerhet. Men er den andre kalde krig uunngåelig?
• Slik blir verden i 2011, Dagens Næringsliv 31.12.10
  - Gjelds- og underskuddskongene i eurosonen vil slite, men det tåler verden, mener sjeføkonom.
• Maten kan bli enda dyrere i 2011, Nationen 31.12.10
  I 2010 nådde matprisene nivået fra krisen for tre år siden. I 2011 kan det bli enda verre.
• Tro i globaliseringens tid, kommentar av Tony Blair i Dagens Næringsliv 31.12.10
  Verden trenger tro. Tro preger verden. Politikere og beslutningstagere må ta konsekvensene av det.
• Dystre utsikter, kommentar av Joseph E. Stiglitz i Dagens Næringsliv 31.12.10
  Utsiktene for 2011 er dystre. Spørsmålet er når Europa og USA kan komme på fote igjen. Svaret ligger i politikernes hender.
• Terroren rykker nærmere, kommentar av Halvor Finess Tretvoll i Dagsavisen (nye meninger) 31.12.10
  Stockholm ble rammet i førjulsinnspurten. I går avverget dansk politi et anslag mot Jyllands-Posten. Hva gjør terroren og frykten med samfunnene våre i skandinavia? Ta debatten på Nye meninger.
• – Finanskrisen utfordrer staters grunnlag, E24 (NTB) 30.12.10
  – Og krisen forsterker den maktforflytningen vi ser i verden. Jeg opplever at de nye maktene som melder seg, Kina, India, Brasil, andre land i Asia, vil gjøre seg gjeldende i sterkere grad politisk.
• Ja, vi kan... kanskje., lederkommentar i Bergens Tidende 30.12.10
  Skarpere prioriteringer i Washington betyr også at noe blir lagt på hyllen. Klimalovgivning kan være en slik sak. For at politikk skal være det muliges kunst må Obama ha noen Republikanere med på laget. Når det gjelder klima har de hittil vist liten vilje til kompromiss.
• Dette er verdens mest demokratiske land, Dagbladet 30.12.10
  Bare 12 prosent av verdens befolkning bor i dag i et fullt utviklet demokrati. Og vi blir stadig færre.
• Året da krigen rykket litt nærmere, kommentar av Kato Nykvist i Nationen 30.12.10
  Norge har vært en aktiv krigsdeltaker i Afghanistan i åtte år nå. Det har bare ikke føltes slik ut. Lenge framstod det norske engasjementet i Afghanistan som en slags væpnet humanitæroperasjon under fjerne himmelstrøk. 2010 er det året da krigens realiteter virkelig innhentet Norge.
• Konspirasjon, lederkommentar i Dagens Næringsliv 29.12.10
  Blant de større sensasjonene fra Wikileaks-dokumentene er hvor lite sensasjonelle de egentlig er. Det har vært få store avsløringer. I stor grad har de bekreftet opplysninger som lenge har vært omtalt i internasjonale medier.
• En overgangstid, kommentar av Thorbjørn Jagland i Dagsavisen (nye meninger) 29.12.10
  Vi kan si at den nye teknologien foreløpig har skapt et Ville Vesten på nettet. Den teknologiske revolusjon har også gjenskapt en uregulert og verdensomspennende kapitalisme, et ville Vesten i økonomien. Resultatet ble en finanskrise i USA som spredde seg over hele verden. Det store spørsmålet er om det er kunnskap og vilje nok i de politiske partiene til å bygge en politikk som på ny kan føre samfunnet og verden over i et nytt og trygt leie
• Klimaet etter Cancun, kommentar av Lars Haltbrekken og Bård Lahn i Adresseavisa 29.12.10
  Enigheten på klimatoppmøtet i Cancun var en viktig seier for FN-forhandlingene, men ikke for klimaet.
• Den store testen, lederkommentar i Bergens Tidende 29.12.10
  I går minnet derfor Høyres finanspolitiske talsmann Jan Tore Sanner om at Norge har ti år på seg til å omstille økonomien til en tid uten olje. Dette tiåret må brukes godt.
• Det store maktskiftet, lederkommentar i Stavanger Aftenblad 29.12.10
  2010 vil gå over i historia som året då det for alvor vart klart at maktforholda i verda er i endring. Vestens hegemoni er ikkje lenger sjølvsagt. Dei nyindustrialiserte landa, med Kina i spissen, er på veg oppover.
• - Vi har ti år på oss, E24 29.12.10
  Det er nå Norge legger grunnlaget for hva vi skal leve av etter olje, mener Høyres Jan Tore Sanner.
• Dobbelt så mange naturkatastrofer i år som i fjor, VG (NTB) 29.12.10
  Det var dobbelt så mange naturkatastrofer i år som i fjor, med 20 ganger så mange omkomne. Norges Røde Kors mener det blir nødvendig å prioritere gjenoppbygning og forebygging mer.
• 2010: Året da Internett gikk til krig, Dagbladet 29.12.10
  Kampen om Internett begynner å likne en verdenskrig i cyberspace.
• Slik blir 2011, Ny Tid 24.12.10 (ikke på nett)
  Mens Afrikanske land stormer fram, kan Europas økonomiske krise bli dypere. Det blir økt fokus på terror, eller fred, når USA markerer at 10 år er gått siden 11. september-angrepene i 2011.
• Ny giv for atomnedrustning, lederkommentar i Aftenposten 23.12.10
  Både for USA og for Russland vil START-avtalen være gunstig. Det økonomiske og sikkerhetspolitiske er allerede nevnt. Men avtalen betyr også at et allerede forbedret forhold mellom de to landene vil kunne bedres ytterligere. NATO-toppmøtet og det påfølgende møtet NATO-Russland i Lisboa i november bekreftet at det går mot bedre tider i øst-vest-forholdet.
• Bakstreversk og dekadent, kronikk av Akiah Ottesen Berg i Dagbladet 23.12.10 
  Millioner vil migrere det neste tiåret, men vi møter utfordringene med kortsiktige løsninger.
• En viktig julegave, lederkommentar i Bergens Tidende 23.12.10
  Obama sikret i går flertall i Senatet for å ratifisere START-avtalen. Det kan, i beste fall, ses som et steg på veien mot en atomvåpenfri verden.
• Norge sett fra USA, kommentar av Torbjørn Røe Isaksen i Dagsavisen (nye meninger) 20.12.10
  Jonas Gahr Støre har i flere år forsøkt å initiere en bredere debatt om norsk utenrikspolitikk gjennom det såkalte Refleks-programmet, med vekslende hell. WikiLeaks-avsløringene om den amerikanske ambassadens syn på Norge kunne gitt den utenrikspolitiske debatten et løft. I stedet har mediene valgt å være bare tabloide. Fristelsen ble for stor.