Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

- Mangelfull resultatorientering

- Mangelfull resultatorientering i norsk langsiktig bistand, konkluderer Riksrevisjonens forvaltningsgjennomgang, som ble lagt fram i dag. FrPs Øyvind Vaksdal hevder i en kommentar at "rødgrønn bistand er uten kontroll", men tross skarp kritikk av norsk bistandsforvaltning bringer Riksrevisjonens rapport oss neppe nærmere et svar på det store spørsmålet mange har stilt i de senere årene: Virker bistand? Og dessuten: utviklingspolitikk er i dag mer enn bistandsbevilgninger.
Torsdag 13. januar 2011
Linker oppdatert: Tirsdag 01. mars 2011

- Høyre ønsker en utviklings- og bistandspolitikk som fokuserer på resultater, fremfor regjeringens symbolske målsettinger om prosentandel av bruttonasjonalinntekt (BNI), kan vi lese i innstillingen fra Stortingets utenriks- og forsvarskomité til regjeringens forslag til utenriksbudsjett for 2011. Både Høyre og FrP etterlyste større innsats for å sikre resultater av bistanden (les mer her) og da innstillingen ble drøftet i Stortinget svarte miljø- og utviklingsminister Erik Solheim slik (les mer her):

"Denne regjeringen har tatt viktige skritt for å gjøre bistanden mer resultatbasert og mindre intensjonsbasert."

I dag kom dommen fra Riksrevisjonen, som i en pressemelding oppsummerte konklusjonene i sin forvaltningsgjennomgang av resultatorienteringen i norsk bistand slik (les mer her):

"Utenriksdepartementets forvaltning av langsiktig bistand er preget av svakheter ved planlegging og oppfølging av bistanden, samt begrenset antikorrupsjonsarbeid. Dette medfører risiko for manglende måloppnåelse."

Som et svar på oppfordringer om mer kunnskap og debatt om resultater av bistand har Norad de siste fire årene lagt fram årlige resultatrapporter. Disse har fått blandet mottakelse (les mer her) og i en kommentar til Resultatrapport 2010, som ble lagt fram før jul, sa Høyres Peter S. Gitmark bl.a. (les mer her):

"... at rapporten er et stort framskritt, men at det fortsatt er en vei å gå."

Da Riksrevisjonen i dag la fram sin forvaltningsgjennomgang konkluderte riksrevisor Jørgen Kosmo omtrent tilsvarende når det gjelder resultatorienteringen (les mer her):

"Selv om Utenriksdepartementet i sin forvaltning av bistandsmidlene har utviklet og implementert viktige tiltak, er det likevel klare forbedringsmuligheter innen bilateral bistand og norsk oppfølging av FN."

- Rødgrønn bistand uten kontroll, mener FrPs Øyvind Vaksdal, som i en kommentar på partiets nettsider bl.a. sier (les mer her):

"Det er ikke overraskende at Riksrevisjonen påpeker en rekke svakheter med kontrollen av norske bistandsmidler. Regjeringen er bare opptatt av størrelsen på bistanden, men ikke av å kontrollere hva pengene går til."

I forbindelse med Stortingets behandling av utenriksbudsjettet for 2011 før jul rettet FrP også skarp kritikk mot Norads resultatrapporter i sine merknader i utenriks- og forsvarskomiteens budsjettinnstilling (les mer her)

Disse medlemmer viser til Norads Resultatrapport for 2009, «Bistand og økonomisk utvikling: Ringer i vannet eller dråper i havet?» hvor det vises til at «en ledende utviklingsforsker har anslått at uten bistand ville den økonomiske veksten i utviklingsland vært ett prosentpoeng lavere». Disse medlemmer er imidlertid av den oppfatning at de fleste studier som ser på bistandens resultater i beste fall har uklare konklusjoner. I så måte kan d i s s e medlemmer blant annet trekke frem studier utført av Boone (1995), Jepma (1997), Easterly, Levine og Roodman (2003) samt Rajan og Subramanian (2005) som ikke kan påvise at bistand bidrar til økonomisk vekst. Det er derfor disse medlemmers mening at Norad driver selektiv bevisførsel når de bare viser til forskere som understøtter synet om at bistand bidrar til vekst. Rapporten hevder likevel at det er vanskelig å trekke konklusjoner om bistandens samlede eller gjennomsnittlige effekt på økonomisk utvikling, samtidig som det slås fast at den direkte fattigdomsrelaterte bistanden er for liten til å løfte halvannen milliard mennesker ut av ekstrem fattigdom. Det er for disse medlemmer vanskelig å forstå hvordan man kan vite at bistanden er for liten til å løfte disse menneskene ut av fattigdom ettersom Norad selv argumenterer med at man ikke vet om bistand fører til økonomisk vekst. Slike kvasivitenskapelige argumenter er etter disse medlemmers mening med på å videreføre en utviklingspolitikk hvor bistandens størrelse blir viktige enn faktiske resultater og konsekvenser."

På det siste punktet fikk de delvis følge av Høyre, som i sine merknader bl.a. understreket at:

"Høyre ønsker en utviklings- og bistandspolitikk som fokuserer på resultater, fremfor regjeringens symbolske målsettinger om prosentandel av bruttonasjonalinntekt (BNI)."

- Alle partiene på Stortinget er opptatt av å hindre korrupsjon, av å få resultater og av å ha kvalitet i bistanden, påpekte Ap's Eva Kristin Hansen da budsjettet og innstillingen ble drøftet i Stortinget 3. desember i fjor (les mer her), men Høyre og FrP føler seg nok ikke like sikre på resultatene som Ap's Svein Roald Hansen. Da han åpnet budsjettdebatten i Stortinget sa han bl.a.:

"Denne kvantitative indikatoren har gjort at bistandsbudsjettet har vokst fra rundt 11 mrd. kr til 27 mrd. kr på snaut ti år. 16 mrd. kr mer er ikke symbolpolitikk. Det skaper positive resultater der ute blant noen av de fattigste vi kan finne blant folk flest i denne verden."

Nå påpeker også Riksrevisjonen at svakheter i forvaltningen "medfører risiko for manglende måloppnåelse."

Riksrevisjonens rapport bringer oss imidlertid neppe så mye nærmere et svar på det store spørsmålet mange har stilt i de senere årene etter bistandskritikk fra bl.a. professorene Terje Tvedt og Øyvind Østerrud (les mer her): Virker bistand? Denne debatten har bidratt til økt fokus på utviklingspolitiske temaer utover bistandsbevilgningene og bl.a. ført til bred prinsipiell enighet om behovet for "samstemt politikk for utvikling" (les mer her). Dette understreket også Høyre i sine merknader til utenriksbudsjettet for 2011:

"(Høyre) ... understreker betydningen av en utviklingspolitikk som måles i resultater snarere enn i prosentandeler av BNI. Et viktig kriterium vil være om Norge greier å føre en helhetlig og konsistent utviklingspolitikk. For Høyre er det viktig at flere virkemidler tas i bruk og at ulike politikkområder må ses i sammenheng dersom Norge skal kunne bidra positivt til utvikling og fattigdomsreduksjon. Samstemthet mellom ulike politikkområder og ulike departementer er derfor viktig. Samtidig må den bistanden vi fortsatt skal yte, være mer konsentrert og målrettet og underlegges strenge resultatkrav."


Aktuelle lenker:

Medieklipp og -debatt:

  • Pengedryss i blindedebatt av Jørn Lemvik i Dagsavisen (nye meninger) 01.03.11
    Torild Skard etterlater et unyansert inntrykk når hun hevder at all bistand er en øvelse i å drysse om seg med penger i blinde.
  • Resultater gir god bistand, debatt av Erik Solheim i Dagsavisen (nye meninger) 03.02.11
    Torild Skard tar i Dagsavisen (26/1) opp mange viktige spørsmål om resultater, evaluering og forskning i norsk bistand. Jeg er enig med henne i at vi trenger mer presis måling av resultater. Men heldigvis går dette arbeidet framover.
  • Alene om milliarder, Bistandsaktuelt 31.01.11
    I Utenriksdepartementet har én rådgiver ansvaret for en portefølje på 1,3 milliarder kroner. – Ja, arbeidspresset er stort, fastslår avdelings­direktør for FN-seksjonen i Utenriks­departe­mentet, Astrid Helle Ajamay.
  • Bistand i blinde, kommentar av Torild Skard i Dagsavisen (nye meninger) 26.01.11
    Vi drysser om oss med penger, men virkningene av norsk bistand vet vi for lite om. Rapporteringen er mangelfull. Politikerne har ikke tatt innover seg hvilken kompetanse som kreves for en faglig forsvarlig oppfølging av et ruvende bistandsbudsjett.
  • UD får kritikk av Riksrevisjonen, Aftenposten 14.01.11
    Riksrevisjonen mener Utenriksdepartementet kan bli langt bedre til å sikre at bistandsmilliardene gir resultater.
  • Krass bistandskritikk fra Kosmo, E24 (NTB) 14.01.11
    Utenriksdepartementet har et stort forbedringspotensial for å sikre at norske bistandsmilliarder virker som de skal, mener riksrevisor Jørgen Kosmo.
  • Riksrevisjonen: Mangler kontroll på FN-bistand, Bistandsaktuelt 13.01.11
    Det er store svakheter i Utenriksdepartementets forvaltning av norsk bistand. I UD har en medarbeider ansvar for en milliard bistandskroner. - Rapporten er dramatisk på kort og lang sikt fordi hjelpen rekker ikke de vi skal hjelpe, sier riksrevisor Jørgen Kosmo. 
  • - Må tørre å avvikle det som virker dårlig, Bistandsaktuelt 14.12.10
    Solheim mente at mye av bistandsdebatten framover bør dreie seg om ”resultatbasert bistand”.

Tidligere saker på rorg.no:


Søk:

Avansert søk

Stortinget om resultater av bistanden:

Utdrag fra budsjettdebatten i Stortinget 3. desember 2010 (les mer her): 

"Denne kvantitative indikatoren har gjort at bistandsbudsjettet har vokst fra rundt 11 mrd. kr til 27 mrd. kr på snaut ti år. 16 mrd. kr mer er ikke symbolpolitikk. Det skaper positive resultater der ute blant noen av de fattigste vi kan finne blant folk flest i denne verden."

Svein Roald Hansen (Ap)

" … om vi klarer å endre utviklingspolitikken, slik at den ikke blir til å kjenne igjen, og vi dermed oppnår reell utvikling, er vi fornøyd med det. Vi skal klare å leve med det. Men at de rød-grønne så til de grader forsvarer det bestående, og resultatet av det bestående, er noe overraskende og skuffende med tanke på de resultater man samlet sett har å vise til."

Morten Høglund (FrP)

"Vi kan ikke være 100 pst. trygge i forhold til de 19 mrd. kr vi foreslår, like lite som jeg tror regjeringen nødvendigvis kan være trygg i forhold til de 27 mrd. Kr de foreslår. Dette er litt prøve og feile. Men det betyr jo ikke at vi skal tilstrebe oss å få ned problemene knyttet til korrupsjon, få ned problemene knyttet til misbruk, få ned problemene knyttet til organisasjoner der man ikke leverer gode nok resultater, og der velger vi å gå aktivt ned og kutte. Vi ser at regjeringen heller går den andre veien år etter år og løfter opp budsjettene."

Morten Høglund (FrP)

"Norge er et lite land, men har alltid og tradisjonelt hatt et stort internasjonalt engasjement. Det mener jeg er viktig. I finanskrisetiden har vi sett at mange europeiske land har begynt å kutte i bistanden, og det er bekymringsfullt. I finansdebatten tok jeg også opp diskusjonen rundt 1 pst. av BNI-ambisjonen, som enkelte partier er sterkt kritisk til, bl.a. foregående taler. Man er kritisk til det på grunn av at det er kvalitet og resultater som er viktig, og ikke kvantitet. Da har jeg bare lyst til å gjenta at det selvfølgelig er innholdet og resultatene som er viktig, men jeg mener faktisk det kan være klokt å se vår internasjonale bistand i forhold til hvor store inntekter landet vårt faktisk har."

Eva Kristin Hansen (Ap)

"Fremskrittspartiet kutter på mange områder innenfor bistanden, ikke overraskende, gjerne med den begrunnelse at det er mye korrupsjon og problemer knyttet til bistanden, og at man mener at bistanden ikke gir nok resultater. Alle partiene på Stortinget er opptatt av å hindre korrupsjon av å få resultater og av å ha kvalitet i bistanden. Norge har strenge rutiner på nettopp dette. Det er derfor litt spesielt at når Fremskrittspartiet er så opptatt av kvalitet i bistanden, velger man likevel å kutte til dem som skal sikre denne kvaliteten, som f.eks. NORAD."

Eva Kristin Hansen (Ap)

"Vi må ha klart for oss hva som er årsak og hva som er virkning, slik at vi kan velge de riktige virkemidlene for å komme videre med utviklingsarbeidet. Så burde regjeringen, statsråden, departementet og Norad følge nøyere opp hvert enkelt land og hvert enkelt prosjekt. Etter hvert år burde de gjennomgå hver enkelt bevilgning og se om det er noen resultater å spore. Virker det, er det bra. Er det ingen resultater, stopper vi heller de prosjektene det gjelder. Men det finnes ikke noen samlet uavhengig evaluering av norsk u-hjelp. Det er grunn til å kritisere dette, fordi det dreier seg om så enorme beløp, og fordi vi vet for lite om hva som oppnås med den pengebruken vi har."

Peter N. Myhre (FrP)

"Denne regjeringen har tatt viktige skritt for å gjøre bistanden mer resultatbasert og mindre intensjonsbasert. Skogprogrammet er et rent resultatbasert program. Mye av det som skjer på helseområdet, er også resultatbasert. Jeg mener vi skal gå i en retning hvor vi skal måle resultatene av bistand og lage systemer hvor utviklingsland får betalt i henhold til produserte resultater, ikke bare i henhold til gode intensjoner."

Erik Solheim (SV), statsråd

"I likhet med representanten Rafiq er jeg opptatt av resultatene av pengebruken og kuttene, og ikke bare beløpene. Skal man kompensere for kuttene med penger fra private, frivillige givere, sånn som Fremskrittspartiet i noen sammenhenger framhever som riktigere, ville man sette i gang et ganske uverdig reklamekappløp mellom humanitære organisasjoner for å sikre penger til viktig utviklingsarbeid. Og med en ad hoc-preget pengeinnsamling vil langsiktig bistandsarbeid nær sagt bli umulig."

Hadia Tajik (Ap)

Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 13. januar
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.