Stortinget om utenriksbudsjettet for 2011
- FrP 'helt på sidelinjen'
Stortinget behandlet sist fredag utenriksbudsjettet for 2011, der KrF sammen med regjeringspartiene gikk sammen om omdisponeringer til fordel for GAVI og frivillige organisasjoner - herunder kr. 10 mill til opplysningsarbeid. Utover det ble mer eller mindre samstemt politikk for utvikling i året som kommer drøftet med utgangspunkt i de ulike fraksjonenes merknader i komiteens innstilling - der særlig regjeringspartiene mente FrP var "helt på sidelinjen".
Foto: Stortinget
"Komiteen viser til at en enstemmig komité gjennom Innst. S. nr. 306 (2008–2009) gav sin tilslutning til det prinsipp at Norge skal konsentrere sine utenrikspolitiske ressurser der vi har interesser å ivareta, og der norsk innsats samtidig kan gjøre en forskjell. Komiteen mener at dette fortsatt bør være det styrende prinsippet for norsk utenrikspolitikk."
Store endringer i regjeringens budsjettforslag blir det sjelden med en flertallsregjering, men denne gangen har regjeringspartiene på Stortinget, i samarbeid med Kristelig Folkeparti (KrF), blitt enige om omfordelinger innenfor vedtatt budsjettramme på i alt kr. 90 millioner. Bevilgningen til Den globale vaksinealliansen GAVI, der KrFs Dagfinn Høybråten nå overtar som styreleder (les mer her), ble økt med kr. 40 millioner, mens tilskuddet til sivilt samfunn ble økt med kr. 50 millioner - herunder 40 millioner kroner til langsiktig utviklingsarbeid og 10 millioner kroner til opplysningsarbeid (les mer her).
Stortinget har i løpet av høsten behandlet flere representantforslag fra opposisjonen - om åpenhet i bistanden (les mer her), arbeid mot korrupsjon (les mer her) og en norsk budsjettstrategi for bistand til FN (les mer her). Ingen av de forslagene som ble fremmet fikk tilslutning fra et flertall i utenriks- og forsvarskomiteen, men de ble alle nevnt i den nesten 4 timer lange budjsettdebatten sist fredag, sammen med en lang rekke andre temaer og saker.
Bistandsprosent, resultater og politikk var også i år blant temaene som gikk igjen i debatten og i sitt innlegg sa Høyres Afshan Rafiq bl.a.:
"Høyre ønsker en utviklings- og bistandspolitikk som fokuserer på resultater, fremfor regjeringens symbolske målsetninger om prosentandel av bruttonasjonalinntekt."
Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim konkluderte slik:
"Sannheten er: God politikk er det viktigste, men har man det i bunnen, får man også nesten alltid gjort mer med mer penger."
Samstemt politikk for utvikling
- Vi er samstemte om EØS, vi er samstemte om FN og om utviklings- og engasjementspolitikk, sa utenriksminister Jonas Gahr Støre i sitt innlegg på fredag, og pekte på FrP som unntaket. Men når det gjelder "samstemt politikk for utvikling" så strever Norge, i likhet med EU, med både form og innhold (les mer her).
I regjeringens budsjettforslag for 2011 lå det derfor også en skisse til hvordan en rapport til Stortinget om samstemt politikk for utvikling kan se ut (se her). I komiteens budsjettinnstilling mener regjeringspartiene i en merknad at (les mer her):
"... en slik rapportering kan løfte debatten i Norge om innretningen av utenriks- og utviklingspolitikken. Der hvor vi har nasjonale utfordringer, vil rapporten tydeliggjøre hvordan og hvorfor vanskelige avveininger må gjøres, slik andre nærstående land har gjort."
Regjeringspartienes representanter merket seg at vedlegget til årets budsjett med fokus på global helse som eksempel ikke var en fullstendig rapport og understreket at:
"... det er en rekke andre områder som også er viktige for å møte de globale hovedutfordringene, som klimaendringer og bærekraftig miljø, handel, økonomisk vekst og fordeling, fred, sikkerhet og godt styresett, likestilling og menneskerettigheter, åpen tilgang til kunnskaper og teknologi. Det er likevel disse medlemmers mening at det vil være behov for å foreta et utvalg av problemstillinger for nærmere analyse."
Også Høyres stortingsgruppe er opptatt av samstemt politikk for utvikling og arrangerte tidligere i høst et seminar om dette i samarbeid med Kirkens Nødhjelp (les mer her). - Samstemt politikk for utvikling er viktig, understreket Høyres Afshan Rafiq i Stortinget, slik det også ble understreket i Høyres merknader i budsjettinnstillingen:
"For Høyre er det viktig at flere virkemidler tas i bruk og at ulike politikkområder må ses i sammenheng dersom Norge skal kunne bidra positivt til utvikling og fattigdomsreduksjon. Samstemthet mellom ulike politikkområder og ulike departementer er derfor viktig."
Høyre kommenterte ikke direkte regjeringens skisse til rapportering, men pekte på handel som et viktig tema:
"Disse medlemmer ønsker en samstemt og helhetlig norsk utviklingspolitikk hvor bistand kun skal utgjøre en del. Handel er et annet vesentlig bidrag til vekst og utvikling, og Høyre ønsker derfor å åpne for tollfri markedsadgang også for land på DAC-listen med over 75 millioner innbyggere. Høyre vil også gå imot regjeringens ønske om å oppheve toll- og kvotefri adgang for sauekjøtt til Norge fra Namibia, Botswana og Swaziland. Disse medlemmer er ikke imponert av regjeringens begrunnelse for å innføre importbegrensning på 400 tonn, ettersom hele poenget med fritaket jo har vært å stimulere disse landene til å få i gang en god matproduksjon som også kan være interessant for verdensmarkedet. Norske forbrukere har åpenbart satt pris på dette produktet, og når Stortingets virkemiddel ser ut til å fungere etter hensikten, så blir det stoppet av regjeringen."
Da budsjettet ble drøftet i Stortinget i på fredag understreket også KrFs Kjell Arild Svendsen at KrF "ønsker mer samstemt politikk for utvikling" og viste til partiets forslag som ble fremmet - og falt - i finansdebatten i Stortinget sist uke (les mer her):
"Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om et investeringsprogram for investeringer i bærekraftig utvikling i fattige land, med en målsetting om samlet investeringsramme på minimum 10 mrd. kroner."
Regjeringen har dermed fått noen tilbakemeldinger fra Stortinget og kan jobbe videre med saken fram mot neste budsjettproposisjon i tråd med regjeringspartienes (flertallets) merknad:
"Disse medlemmer ber (...) regjeringen om å ta sikte på å levere en mer fullstendig rapport som del av budsjettet for 2012. Disse medlemmer erkjenner at dette er et krevende arbeid, som bl.a. forutsetter god samordning og samarbeid mellom en rekke departementer og vil oppfordre andre departementer til å bistå utenriksdepartementet i det arbeidet."
Støre: Vannvittig å sløse med 19 mrd. kr.
- U-hjelp hjelper ikke, var tittelen på en kronikk i Aftenposten tidligere i høst av FrPs Peter N. Myhre (les mer her) og på dette feltet var det "FrP mot røkla" i Stortinget på fredag. Det var primært Morten Høglund (FrP) som måtte svare på gjentakende spørsmål fra regjeringspartiene om FrPs "kuttisme" og alternativ politikk.
- Med unntak av at Fremskrittspartiet stiller seg helt på sidelinjen i bistands- og utviklingspolitikken, er det bred enighet om utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikken, sa saksordfører Svein Roald Hansen (Ap) i sitt åpningsinnlegg på fredag og viste bl.a. til FrPs merknader i komiteens innstilling, der det står (les mer her):
"Disse medlemmer kjenner til og støtter konklusjonene i studier som slår fast at bistand i det store og hele ikke har bidratt til økonomisk vekst i u-landene. Videre mener disse medlemmer at bistanden i flere tilfeller har bidratt til å svekke den sosiale kontrakten mellom politikerne og innbyggerne i mottakerlandet, til å øke korrupsjonen, til å holde autoritære og totalitære statsledere ved makten og sågar til å forlenge krig og konflikt for på den måten å undergrave politisk utvikling og fattigdomsreduksjon."
I sitt innlegg i debatten sa FrPs Morten Høglund det slik (les mer her):
"Norge har ønsket å ta på seg et stort ansvar, og det skal berømmes. Det mangler ikke på idealer. Men som vi har påpekt mange ganger tidligere, bommer det politiske flertallet på medisinen. I stedet for å se om det er feil medisin, fortsetter man å øke dosen. Vi mener mottakerlandene må avmedisineres, strippes for klientmerkelappen og innta en reell partnerskapsstatus, og ikke bare i navnet. Kritikk av eksisterende utviklingspolitikk er for så vidt ikke den vanskeligste øvelsen, men vi nøyer oss ikke med kun å kritisere. Vi fremmer forslag her og i finansinnstillingen som reelt viser vilje til et utviklingspolitisk løft."
Da det ble utenriksminister Jonas Gahr Støres tur i debatten kommenterte han FrPs syn slik:
"Men det er jo slik at Fremskrittspartiet skiller lag fordi de velger å ikke bruke ressurser og kutte i ressursbruk. Jeg finner egentlig ikke så veldig mye til en alternativ utenriks- og utviklingspolitikk i det Fremskrittspartiet legger fram. De siterer en del spredte rapporter, men det gjennomgående er kuttene. Jeg er enig med representanten Svein Roald Hansen, som sier at hvis det er så ille å yte bistand, synes jeg det er vanvittig å sløse med 19 mrd. kr når man ser hvilken omtale bistanden generelt får."
Høglund (FrP) svarte bl.a. slik:
"Så er det det at man ikke ser alternativer i vår politikk, at det bare er kuttisme. Da tar man ikke inn over seg den helheten som vi presenterer i denne innstillingen samt i finansinnstillingen, knyttet til f.eks. det å satse på investeringer, satse på privat næringsliv og satse på handel. Ser ikke utenriksministeren at det her fremmes en alternativ tenkning i forhold til det, samtidig som vi forsøker å ta vare på tross alt noe av det beste i bistanden?"
Og i komiteinnstillingen fremmet FrPs medlemmer bl.a. følgende forslag (les mer her):
- Stortinget ber regjeringen etablere en ekspertgruppe for å bistå utviklingslandene i å forsere byråkrati og hindringer knyttet til handel.
- Stortinget ber regjeringen opprette en handelsfasiliteringsenhet for å stimulere til vekst i det private næringsliv i Afrika.
FN-organisasjoner m.v.
I komiteens innstilling innledes omtalen av budsjettets Kap. 170 FN-organisasjoner mv. slik (les mer her):
"Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det er bred enighet i norsk politikk rundt oppslutningen om FN. FN er eneste verdensomfattende organisasjon med globalt mandat, har verdensomspennende oppslutning og har samtidig et bredt flerfaglig ansvarsområde."
Her ønsket Høyres Peter S. Gitmark i en interpellasjon tidligere i år at "penger kan vris fra dem som ikke leverer, til dem som får gode resultater" (les mer her) og i sitt innlegg i debatten på fredag pekte Høyres Afshan Rafiq på at:
"Vi må sikre at norsk støtte til multilaterale organisasjoner blir brukt effektivt og til støtte for viktige norske mål for utviklingspolitikken. Evalueringer av FN-organisasjonenes innsats må følges opp med klare budsjettmessige konsekvenser for de organisasjonene som vurderes som lite effektive og målbevisste. Høyre ønsker derfor å kutte i de norske overføringene til enkelte FN-organisasjoner, deriblant UNDP."
- Det kan se ut som det blir bortimot en umulig oppgave å effektivisere og reformere FN, mente imidlertid FrPs Karin S. Woldseth, som i sitt innlegg konkluderte slik:
"Fremskrittspartiet er bekymret over utviklingen i FN. Hvis det nå starter en prosess hvor det rokkes ved de vestlige verdiene, ja da er jeg ikke sikker på at FN vil overleve i det lange løp."
Hun fikk svar fra utenriksministeren, som bl.a. sa:
"Representanten Woldseth var opptatt av avstemningen i Menneskerettighetsrådet. For meg er det bare en illustrasjon på betydningen av at vi er der, og at vi ikke overlater de arenaene til stater som representanten nevnte, som stemmer for ting vi er imot. Hun sa at FN ikke vil overleve hvis de vestlige verdiene svekkes. Jeg mener at mange av de verdiene er universelle verdier som alle stater skal følge. Det er viktig for oss at vi prøver å sørge for at mange land står bak dem, både i tekst og i konsekvens. Det skal vi arbeide videre med."
Og det vil Stortinget bl.a. få anledning til å gjøre i oppfølgingen av en interpellasjon fra Arild Stokkan-Grande (Ap) sist uke, der han spør (les mer her):
"FNs menneskerettighetskomité har med 79 mot 70 stemmer vedtatt å stryke henvisningen til homofile fra en resolusjon om beskyttelse mot drap og henrettelser. Hva er regjeringens reaksjon på vedtaket, og hvordan vil saken bli fulgt opp fra norsk side?"
Aktuelle lenker:
- Stortingets debatt om utenriksbudsjettet for 2011, Stortinegts referat fra møte 03.12.10
- Innst. 7 S (2010–2011), Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2011 vedkommende Utenriksdepartementet mv. (rammeområde 4) og Forsvarsdepartementet mv. (rammeområde 8) avgitt 29.11.10
Tidligere relevante saker på rorg.no:
- Et samstemt Europa for utvikling?, rorg.no 23.11.10
- Samstemt for utvikling - i Norge som i Sverige?, rorg.no 13.10.10
- Bistandsbudsjettet 2011 og samstemthet, rorg.no 05.10.10
- Norge i verden - mellom verdier og interesser, rorg.no 15.01.10
- Utviklingspolitikk - hjemme og ute, rorg.no 05.06.09
- Oljefondsetikken - framtidsrettet eller "nytale"?, rorg.no 06.05.09
- Norsk utenrikspolitikk mellom interesser og idealer, rorg.no 18.03.09
- Utviklingspolitikk - mer enn fordeling av bistandsmilliarder!, rorg.no 15.09.08
Komiteens alminnelige merknader:
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Laila Gustavsen, Eva Kristin Hansen, Svein Roald Hansen, Sverre Myrli, Tore Nordtun og Helga Pedersen, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen, Morten Høglund, Siv Jensen, Peter N. Myhre og Karin S. Woldseth, fra Høyre, Peter Skovholt Gitmark, Ivar Kristiansen og lederen Ine M. Eriksen Søreide, fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Arvid Svendsen, viser til at Stortingets sammenslåtte utenriks- og forsvarskomité nå har vært i virksomhet i ett år. Komiteen viser til sine merknader i Innst. 7 S (2009–2010), og er av den oppfatning at sammenslåingen så langt har fungert etter intensjonen og har forbedret Stortingets mulighet til å behandle forsvars-, sikkerhets-, utenriks- og utviklingspolitiske spørsmål i sammenheng.
Komiteen viser til at en enstemmig komité gjennom Innst. S. nr. 306 (2008–2009) gav sin tilslutning til det prinsipp at Norge skal konsentrere sine utenrikspolitiske ressurser der vi har interesser å ivareta, og der norsk innsats samtidig kan gjøre en forskjell. Komiteen mener at dette fortsatt bør være det styrende prinsippet for norsk utenrikspolitikk.
Internasjonal rettsorden og multilateralt samarbeid er av avgjørende betydning for Norge. Norge skal være en aktiv, troverdig og konstruktiv aktør på de multilaterale arenaer hvor vi deltar. Norsk utenrikspolitikk skal bygges på FN, NATO, det transatlantiske samarbeidet og på et godt og aktivt samarbeid med EU, i dag basert på EØS-avtalen. Samtidig må forbindelsene til fremvoksende makter i en stadig mer multipolar verden styrkes.
Nordområdene er definert som det viktigste strategiske satsingsområdet for Norge av flere regjeringer. Komiteen deler dette syn. Det er avgjørende å ivareta norske interesser i nord og opprettholde dagens gode og konstruktive forhold til Russland. Komiteen er samtidig oppmerksom på de utfordringer det asymmetriske forholdet til en stor og stadig mer selvbevisst nabo kan skape. Komiteen har merket seg enigheten rundt prinsippene for en avtale om delelinjen i Barentshavet og Polhavet og ser positivt på de muligheter en slik avtale kan åpne for begge land.
Norges pågående engasjement i Afghanistan er inne i en krevende fase. Norge yter både sivil og militær innsats, og fremtiden for Afghanistan og det af-ghanske folk avhenger av at afghanerne lykkes i å etablere en bærekraftig og styringsdyktig stat med institusjoner som kan ivareta befolkningens behov. Norge skal bistå med sivil og militær innsats, så lenge som nødvendig, i denne prosessen. 2011 tegner til å bli et avgjørende år for utviklingen i Afghanistan, og en koordinert innsats fra alle afghanske og internasjonale aktører må til.
Komiteen viser til at arbeidet med NATOs nye strategiske konsept ble sluttført på toppmøtet i Lisboa i november 2010. Det nye konseptet vil ha stor betydning for NATOs utvikling både i 2011 og videre fremover. Komiteen anser det som et kjernepunkt at NATO finner en bedre balanse mellom pågående operasjoner og tradisjonelle kjerneoppgaver i form av kollektivt forsvar, og har merket seg at det nærområdeinitiativ som Norge har fremmet sammen med andre allierte synes å ha fått god tilslutning i det nye strategiske konseptet.
Forholdet til EU er et avgjørende rammevilkår for norsk utenrikspolitikk. Finanskrisen rammer Europas stater hardt, men samtidig utvikler EU seg videre gjennom implementeringen av Lisboa-traktaten. Det innebærer blant annet at beslutningsprosessene i EU vil gå raskere enn i dag, og at Ministerrådet og Europaparlamentet blir viktigere. Det betyr at også den norske påvirkningsprosessen må gå fortere.
Komiteen viser til at Stortinget fra 2011 vil ha en utsending på plass i Brussel for å bedre informasjonstilgangen og koordinasjonen overfor EUs institusjoner, særlig Europaparlamentet. Komiteen ser meget positivt på dette og anser det som en viktig faktor i implementeringen av Innst. S. nr. 115 (2006–2007), jf. St.meld. nr. 23 (2005–2006), Om gjennomføring av Europapolitikken. Komiteen vil samtidig understreke at også partigruppene må opprettholde og styrke sine kontakter mot Europaparlamentet og bidra til samordnet innsats for å ivareta norske interesser i utformingen av EØS-relevant regelverk.
Komiteen mener at Norge skal være en klar og prinsipiell røst i menneskerettighetsspørsmål. Norge vil i 2011 fortsatt være medlem av FNs Menneskerettighetsråd, og komiteen vil understreke viktigheten av å bruke plassen i rådet til å fremme menneskerettigheter sterkt og konsekvent.
Norsk utviklingspolitikk må ha som mål at mennesker får mulighet til å dekke sine grunnleggende behov og løftes varig ut av fattigdom.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det er viktig at denne politikken har flere pilarer, der både bistand, handel, miljø-/klimatilpasning og fokus på menneskerettigheter står sentralt, og der Norge er en sterk bidragsyter til å nå FNs tusenårsmål.