Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

Et samstemt Europa for utvikling?

Selv om Norge ikke er medlem i EU bør kanskje vi som er opptatt av utviklingspolitikk, både blant tilhengere og motstandere av EU, nå likevel følge litt med? EUs utenrikstjeneste er i endring og utviklingspolitikken er oppe til debatt. Bistandseffektivitet, økonomisk vekst, bærekraftig utvikling og samstemt politikk for utvikling er blant temaene som nå skal drøftes. Resultatet av disse prosessene vil legge nye rammer for EUs utviklingspolitikk, som også norsk utviklingspolitikk vil måtte forholde seg til.

Tirsdag 23. november 2010
Linker oppdatert: Tirsdag 25. januar 2011

- En ny æra for Europa?, spurte Sten Inge Jørgensen i en kommentar i Morgenbladet for et års tid siden og innledet slik (les mer her):

"Med Lisboa-traktaten blir EU mer koordinert, og drømmer om å spille i den øverste globale ligaen sammen med USA og Kina."

Et sentralt ansvar for å sette slike drømmer ut i livet ble lagt til Catherine Ashton fra det britiske arbeiderpartiet, som ble utnevnt til høyrepresentant for utenrikssaker - ofte omtalt som EUs "utenriksminister" eller "utenrikssjef". Til sin disposisjon vil hun fra 1. desember ha et nytt diplomatisk korps og EUs nye utenrikstjeneste: European External Action Service (EEAS). Samtidig skjer det endringer i Europakommisjonen, der to direktorater slås sammen til ett generaldirektorat for utvikling (DG DEVCO, les mer her), og i september kunne Europabevegelsen rapportere om et "nytt momentum i EUs utenrikspolitikk" etter at EUs stats-og regjeringssjefer hadde besluttet å holde holde regelmessige samtaler om EU eksterne politikk for å øke effektiviteten (les mer her).

Sist uke sto EU/EØS på dagsorden i Stortinget. Selv om hovedfokuset var Norges forhold til EU kom utenriksminister Jonas Gahr Støre i sin redegjørelse til Stortinget også inn på EUs utenrikspolitikk og sa bl.a. (les mer her):

"Økonomiske, sosiale og politiske kriser hos våre europeiske partnere og allierte svekker vår felles evne til å fokusere på de store spørsmålene som ligger foran oss som fordelingen av global makt og innflytelse når de voksende økonomiene med Kina i spissen, melder seg med stadig større kraft."

- Så langt ser vi at EU landene bruker betydelig energi og krefter på den interne samordningen og tautrekkingen rundt utformingen av de nye institusjonene, sa Støre om arbeidet med de nye institusjonene knyttet til utenrikstjenesten og understreket bl.a.:

"Utfordringen blir å fylle institusjonene med politikk."

Og nettopp dét har Europakommisjonen nylig tatt initiativ til. Tidligere denne måneden la kommisjonen fram et såkalt "green paper" med forslag og tanker om fornyelse av EUs utviklingspolitikk: "EU development policy in support of inclusive growth and sustainable development. Increasing the impact of EU development policy" (last ned her). Sluttresultatet av dette initiativet vil kunne erstatte "den europeiske konsensus om utvikling" fra 2005 og påvirke EUs videre arbeid med "samstemt politikk for utvikling" (les mer her), som står høyt på den politiske dagsorden også her hjemme (les mer her).

Kanskje er det her rom for litt samarbeid og samordning mellom Norge og EU til beste for et samstemt Europa for utvikling?

EU-institusjoner i endring - til beste for det internasjonale utviklingssamarbeidet? 

I april ble EUs utenriksministre enige om at det skulle opprettes en egen europeisk utenrikstjeneste (European External Action Service - EEAS), som skal ledes av Catherine Ashton (les mer her), men etter at det EU-baserte NGO-nettverket CONCORD møtte Ashton sist sommer var de ikke overbevist om at utvikling står høyt på hennes dagsorden. I sitt nyhetsbrev skrev de bl.a. (les mer her).

"Hennes 3 prioriteringer er: 1. Etablering av den felles utenrikstjenesten (EEAS), 2. Det nære naboskapet (som inkluderer Midtøsten), 3. Strategiske partnerskap - Kina, Brasil, USA for å bidra til utvikling av store økonomier. De minst utviklede landene står ikke på hennes dagsorden og det gjøre heller ikke samstemt politikk for utvikling, som er et begrep hun ikke kjenner."

Olive Towey fra nettverket EuroStep kommenterte i oktober utviklingen av den nye utenrikstjenesten slik (les mer her):

"Etableringen av EEAS bør kunne øke EUs evne til å forme global politikk og praksis. Så lenge dette er drevet fram av prinsipper og verdier nedfelt i traktaten, vil dette kunne utgjøre et betydelig bidrag til at Europa kan levere i forhold til sitt globale ansvar."

EuroStep var forøvrig godt fornøyd med at Europakommisjonen i oktober besluttet å opprette et nytt generaldirektorat for utvikling og EuroStep-direktør Simon Stocker sa bl.a.:

"Vi har lenge argumentert for at kommisjonen trenger én samlende instans for utvikling, som forener kommisjonens kompetanse for å sette utviklingspolitikk ut i livet."

Blant andre som har engasjert seg i utviklingen av den nye utenrikstjenestens er Oxfam International. I et innlegg i EuropeanVoice for et par uker siden fremmet Elise Ford ved Oxfams Brusselkontor følgende forslag (les mer her):

  • Først bør Ashton oppnevne minst en høyerestående tjenesteperson med solid utviklingsbakgrunn, som kan ivareta samordning på høyt nivå med Europakommisjonens utviklingenseksperter. Samtidig bør medlemslandene stille egne utviklings- og utenrikspolitiske eksperter til rådighet for tjenesten.
  • Dernest, for å sikre at utviklingsperspektivet er godt integrert i EUs strategier overfor tredje land, trenger EEAS en egen seksjon med ansvar for utviklingspolitikk under det foreslåtte (nye) direktoratet, som kan sette fokus på tverrgående temaer som menneskerettigheter, likestilling og terrorisme.

Hva resultatet og praksis blir gjenstår å se og i sin redegjørelse for Stortinget om EU/EØS-saker sist uke kommenterte utenriksminister Jonas Gahr Støre de nye institusjonene slik (les mer her):

"Det er for tidlig å vurdere resultatet. Så langt ser vi at EU landene bruker betydelig energi og krefter på den interne samordningen og tautrekkingen rundt utformingen av de nye institusjonene. Det er vanskeligere å se at dette til nå har ført til en tydeligere markering utad, snarere skapes inntrykk av at en europeisk røst er fraværende eller svak i ledende internasjonale fora, som for eksempel i klimadiplomatiet eller i Midtøsten. Og fortsatt er det en spenning mellom utforming av felles politikk og enkeltstaters ønske om å markere nasjonale synspunkter."

I første omgang gjelder det å få budsjettet på plass. Sist uke brøt budsjettforhandlingene sammen på grunn av uenighet mellom Europaparlamentet og Ministerrådet og Ashtons nye utenrikstjeneste er blant de som kan bli rammet (les mer her).

Ny utviklingspolitikk i EU

Innledningsvis i sitt nye "green paper" om utviklingspolitikk trekker Europakommisjonen fram fire sentrale utfordringer (les mer her):

  • Hvordan sikre at EUs utviklingspolitikk får vesentlig innflytelse (high impact)?
  • Hvordan tilrettelegge for mer, og mer inkluderende, vekst i utviklingsandene?
  • Hvordan fremme bærekraftig utvikling som en drivende faktor for fremskritt? og
  • Hvordan oppnå varige resultater på landbruks- og matsikkerhetsområdet?

Resultatet av kommisjonens initiativ vil kunne bli en revisjon av det eksisterende rammeverket for utviklingspolitikken - Den europeiske konsensus for utvikling (les mer her) - fra 2005, men vil også kunne endre føringene for EUs videre arbeid med "samstemt politikk for utvikling", som også ble vedtatt i 2005 (les mer her). EUs "samstemtpolitikk" gjennomgås hvert annet år, sist i 2009 (les kommisjonens rapport her), da også NGO-nettverket CONCORD la fram sin studie "Spotlight on Policy Coherence" (last ned her). I rapporten settes et kritisk søkelys på EUs politikk når det gjelder bl.a. klimaendringer, handel, landbruk, migrasjon og finanspolitikk, men i forordet understreker Justin Kilcullen i CONCORD bl.a.:

"Vår ambisjon er ikke å gi leseren detaljert rapport på hver av de politiske områdene. Snarere er det vår intensjon å sette søkelyset på en annen visjon for samstemt politikk, som er basert på virkeligheten sett fra utviklingslandenes perspektiv. I siste instans, bør denne rapporten danne basis for fremtidige analyser av positive og negative effekter av samstemt politikk for utvikling i regi av EU. Den presenterer derfor en radikalt forskjellig perspektiv enn det som presenteres i EUs rapport."

CONCORD, Oxfam og alle andre som måtte være interessert i slike spørsmål har nå muligheten til å sende inn forslag og kommentarer til Europakommisjonen gjennom en åpen konsultasjon i perioden fra 15. november til 17. januar 2001. Deretter skal kommisjonen, i lys av innspill og kommentarer, fremme forslag for videre "modernisering" av EUs utviklingspolitikk.

Innspill fra Norge?

EUs utviklingspolitikk gis ikke mye oppmerksomhet i den norske utviklingsdebatten, men i blant utfordrer ja- og nei-siden hverandre i forhold til Norges "utenforskap". Nylig skjedde det i en artikkel på ABC Nyheter, der Thomas Vermes, i kjølvannet av FN-toppmøtet om biologisk mangfold i Nagoya der Norge spilte en viktig rolle (les mer her), spurte: Mer norsk innflytelse i EU? I artikkelen oppsummerer og konkluderer han slik på grunnlag av erfaringene fra Nagoya (les mer her):

"I selve forhandlingene ble Norge nå oppfattet som et fristilt, utviklet land uten truende agendaer, men med holdninger nær jordas fattige flertall. Dermed fikk Norge en sentral rolle også der. En av høvdingene i Norge for kampen for naturens mangfold, Peter Johan Schei, nå direktør for Fridtjof Nansens Institutt, ble fluksens valgt inn i ett av de mest betydningsfulle vervene i Konvensjonen. Matematikk-kunnskapene i norsk skole skal være dårlige. Klarer de politiske regnemestrene som skal regne på norsk utenforskap eller innenforskap, å finne rett svar?"

Nå har hvertfall Norge mulighet til å øve innflytelse på EUs utviklingspolitikk gjennom deltakelse på Europakommisjonens konsultasjon i forbindelse med deres "green paper" om utviklingspolitikk, der frivillige organisasjoner og andre interesserte i medlemsland og ellers i verden inviteres til å delta (les mer her).

Kanskje kan den forestående konsultasjonen også være en anledning til ny kontakt og dialog mellom utviklingspolitiske engasjerte organisasjoner i Norge og EU, som gjennom samarbeid og samordning kan gi gjensidig læring og inspirasjon, såvel som å bidra til en bedre "samstemt politikk for utvikling" i Europa?


Aktuelle lenker:

_____

Tidligere saker på rorg.no:

Medieklipp og -debatt:

  • Norge i bås med Balkan, Aftenposten 25.01.11
    I EUs nye utenrikstjeneste havner Norge i avdelingen for Russland, østlige partnerskap og Vest-Balkan.
  • Mer norsk innflytelse i EU?, kommentar av Thomas Vermes i ABC Nyheter 02.11.10
    La oss bruke FN-møtet om biologisk mangfold som laboratorium for å teste: Er Norges røst i verden sterkest i eller utenfor EU?
  • - EU en småmakt som lever farlig, ABC Nyheter 09.09.10
    EUs manglende evne til å bygge seg opp militært gjør at Unionen risikerer å bli hakkemat for stormaktene.
  • Europas UD, kommentar av Kjetil Wiedswang i Dagens Næringsliv 07.09.10
    Denne måneden utnevner EU nye toppdiplomater i en ny utenrikstjeneste. Norge får en desk og håp om bedre informasjonsstrøm.
  • En ny æra for Europa?, kommenar av Sten Inge Jørgensen i Morgenbladet 18.12.09 
    Med Lisboa-traktaten blir EU mer koordinert, og drømmer om å spille i den øverste globale ligaen sammen med USA og Kina.
  • Fire om det nye EU, Morgenbladet 18.12.09
    1. Hva er de viktigste endringene i EU med Lisboa-traktaten?
    2. Hvordan vil verden merke at EU i større grad taler med én stemme?

Søk:

Avansert søk

Fire om det nye EU:


Sitatene er hentet fra
Morgenbladet 18.12.09

"EUs posisjoner i utenrikspolitiske spørsmål kommer til å bli langt mer synlige og vektige, unionen blir en global aktør som kan nærme seg USAs innflytelse. Posisjonene kommer også til å være graviterende, i den forstand at også ikke-medlemmer i våre randstater vil slutte seg til dem. Selv om det er riktig at for eksempel klimaforhandlingenes skjebne avhenger av USA og Kina akkurat nå, er det viktig å huske at uten EU ville det ikke vært noen forhandlinger om en global avtale overhodet. EUs kapasitet til å ta for seg og organisere behandlingen av globale spørsmål er av fundamental viktighet og det viktigste utenrikspolitiske middelet europeerne har."

Piotr Maciej Kaczynski
Forsker ved Centre for European Policy Studies i Brussel

"Det er viktig ikke å vente mirakler over natten. Ashton trenger minst to år på å få det nye administrative apparatet i gang, mens Rompuy må finne ut hvordan han skal skape flertallsposisjoner mer effektivt enn før. Men når dette er på plass, og EU begynner å snakke oftere og mer kraftfullt med én stemme, vil det ikke lenger være mulig for USA og Kina å ignorere deres standpunkt."

Thomas Klau
Leder for Paris-kontoret til European Council on Foreign Relations

"EUs utenrikspolitikk vil nå bli mer synlig og få mer kontinuitet. Posisjonene får også et mer europeisk fundament, når vi går bort fra det idiosynkratiske, roterende formannskapet, der enkeltland står frem med sine prioriteringer."

Michael Emerson
Forsker ved Centre for European Policy Studies i Brussel

"Dersom EU-landene er villige til å stille seg bak «utenriksminister» Catherine Ashton, vil EU bli langt mer synlig globalt. Da vil vi se felles EU-posisjoner på en lang rekke nye områder, både i internasjonale institusjoner, i kriser, og i bilaterale relasjoner, som for eksempel til Russland. Men la meg understreke at hun aldri blir sterkere enn medlemslandene vil."

Daniela Schwarzer
Leder for avdelingen for EU-integrasjon ved Stiftung Wissenschaft und Politikk i Berlin

Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 12. januar
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.