Åse Sand - Informasjonsansvarlig i Den norske Burmakomité

Aung San Suu Kyi er løslatt etter totalt 15 år i husarrest siden 1989. Det er fantastisk, men endrer lite. Fortsatt sitter 2203 politiske fanger i Burmas fengsler under forferdelig forhold og mange med livslange straffer.

Det som talte for at juntaleder og general Than Shwe ville sette sin verste fiende fri, var at løslatelsen ville få enorm internasjonal oppmerksomhet og ta fokus bort fra valgfarsen 7. november. Det ville også kunne forlede verdens ledere til å tro at løslatelsen kan være et skritt i mer demokratisk retning fra regimets side. Som Jared Genser, Aung San Suu Kyis internasjonale advokat, skriver i The Times i dag: ” Det internasjonale samfunn må ikke være så naivt som å tro at demokrati nå er på vei i Burma.”

Situasjonen i Burma er uendret
Verken løslatelsen av Aung San Suu Kyi og det omstridte valget endrer ikke den faktiske situasjonen i Burma og sivilbefolkningens lidelser. Flere vestlige land, Norge inkludert, har omtalt valget som eneste mulighet for Burma og at det i et 5-10-20 års perspektiv kan skape små åpninger for demokratiske krefter. Den norske Burmakomité mener det er lite sannsynlig. Selv om valget hadde vært fritt og rettferdig ville ikke det endret på grunnloven, som sikrer at makten forblir i militære hender og at dets representanter har straffefrihet fra tidligere, nåværende og framtidige forbrytelser.

Eskalert konfliktnivå mellom væpnede etniske grupper og det burmesiske militæret er noe av det man har fryktet mest etter valget. Få hadde likevel forutsett at de skulle starte så raskt som dagen etter valget, men da var kamper allerede i gang i byen Myawaddy på grensen til Thailand. Det viser at frykten var velbegrunnet og at valget ikke innebærer noen løsning for de etniske gruppenes ønske om mer selvstyre i sine områder.

Tvert om ser vi at regimets press på de etniske gruppene og kontroll over valgprosessen provoserer og kan høyne konfliktnivået. De verste menneskerettighetsbruddene foregår i etniske områder. Flere rapporter de siste årene hevder at overgrepene tilsvarer krigsforbrytelser og forbrytelse mot menneskeheten. Faren for flere kamper øker også faren for flere overgrep mot sivilbefolkningen og økt flyktningstrøm til nabolandene.

Hva bør det internasjonale samfunn gjøre?
Den norske Burmakomité mener Norge må arbeide for at det internasjonale samfunn i ledelse av FN forsøker å endre på situasjonen i Burma nå, i stedet for å håpe på endring om 20 år. Det internasjonale samfunn må ta grep på særlig tre områder.

For det første må FNs generalsekretær ta initiativ til en treparts dialog mellom militærregimet, opposisjonen ved Aung San Suu Kyi og de etniske gruppene. Det er her viktig at internasjonale aktører faktisk har kontakt med ledere for de etniske gruppene og ikke bare snakker om dem i forbindelse med en treparts dialog. Norske myndigheter har sagt at de er opptatt av å snakke med alle parter. Det bør inkludere de etniske gruppene i samme grad som regimet og opposisjonen.

For det andre må FN ta initiativ til en granskningskommisjon for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten i Burma, som FNs spesialrapportør for menneskerettigheter i Burma har tatt til orde for. 13 land støtter en slik kommisjon, inkludert USA, Storbritannia og Canada.

Den norske Burmakomité, Norsk Misjon i Øst og Oslosenteret for fred og menneskerettigheter har i et felles brev til utenriksminister Jonas Gahr Støre oppfordret norske myndigheter til å støtte et slikt initiativ. Stortingsrepresentant Øyvind Håbrekke (KrF) fulgte opp saken med å stille skriftlig spørsmål til Støre om Norges holdning til en granskningskommisjon. Slik jeg tolker svaret mener Støre at en slik kommisjon ikke har bred nok internasjonal støtte per i dag, derfor er det lite sannsynlig at FNs sikkerhetsråd vil enes om å nedsette en kommisjon, ergo er det ikke et poeng for Norge å støtte initiativet. Støre etterlyser bredere støtte, men vil altså ikke selv bidra til dette. Det er skuffende.

Når det er sagt er jeg ikke uenig i Støres vurdering av FNs sikkerhetsråd i denne saken, men en granskningskommisjon nedsettes på initiativ fra FNs generalsekretær. Svakere, men er det bedre å la være? Vi som jobber for dette har ingen illusjoner om at det vil være enkelt å få stilt general Than Shwe for den internasjonale straffedomstolen i Haag, men det er kanskje heller ikke det mest avgjørende. Det viktigste er å få stanset brudd på menneskerettighetene mot sivile, særlig i etniske konfliktområder hvor de verste overgrepene finner sted. Et viktig skritt på veien vil være å få en slutt på straffefrihet som statspolitikk. Soldatene som står bak vilkårlige henrettelser, tortur, voldtekt og så videre, risikerer ingen straff. En FN-ledet granskningskommisjon vil løfte dette høyere opp på dagsorden internasjonalt og dermed forhåpentligvis også hos regimet i Burma. En trussel om at representanter for regimet kan bli holdt strafferettslig ansvarlig vil kunne bidra til en endring av praksis for straffefrihet i det burmesiske militæret.

For det tredje må den humanitære støtten til Burma økes. Det gjelder både til organisasjoner som opererer inne i landet og til de som opererer i grenseområdene og gjør en uvurderlig jobb for flyktninger og internt fordrevne i konfliktområder hvor organisasjoner inne ikke har tilgang.

Etter at det ble større rom for humanitært arbeid i Burma etter syklonen Nargis i 2008 og etter hvert som det nærmet seg det første valget på 20 år, har mange donorer mistet interessen for arbeidet fra grensen. Kort tid før valget hadde Den norske Burmakomité møte med leder for en av organisasjonene langs grensen, Thailand Burma Border Consortium. Han var frustrert. De har vært nødt til å kutte i hjelpen til flyktninger og internt fordrevne, som myggnetting og medisiner. Nå fryktet han at de måtte kutte på matrasjonene.

- I møte med donorer føler jeg at jeg representerer den ubehagelige sannhet. Det er en donor fatigue i grenseområdene. Det er som om de ikke ønsker å høre om at situasjonen ikke bedrer seg, sukket han.

Antall flyktninger og internt fordrevne går ikke ned. Valget vil ikke endre på dette. Tvert i mot, vi ser at faren er stor for at konflikter i etniske områder blusser opp igjen og da vil flyktningstrømmen øke. Norske myndigheter sier de er klar over situasjonen og vil følge med nøye framover. Det er fint, men økt støtte bør ikke avhenge av økt konfliktnivå. Behovene er store allerede.

Aktuelle lenker:

• Den norske Burmakomité

Burma i Stortinget:

• Skriftlig spørsmål fra Øyvind Håbrekke (KrF) til utenriksministeren vedr. Burma, besvart 11.11.10
• Skriftlig spørsmål fra Peter Skovholt Gitmark (H) til utenriksministeren vedr. Burma, besvart 18.09.10

Medieklipp og -debatt:

• San Suu Kyi takket Norge, Aftenposten (NTB) 16.11.10
  Folket i Burma var i gledesrus da fredsprisvinneren skal holst sin første tale søndag etter at hun ble løslatt dagen før.
• En sann leder, lederkommentar i Aftenposten 16.11.10
  Etter å ha sittet 15 av de siste 20 år i husarrest og isolasjon, har hun ingen tid å miste for å få gjort noe med forholdene i hjemlandet. Det viste hun allerede i går, da hun for første gang kunne snakke fritt til sine tilhengere i den burmesiske hovedstaden Rangoon.
• Suu Kyi kan bli Burmas bindeledd til Vesten, VG (NTB) 16.1.10
  Aung San Suu Kyi kan etter løslatelsen bli et viktig kontaktpunkt mellom juntaen i Burma og Vesten. Kravet om at sanksjonene må heves, får fornyet kraft.
• Ber USA og EU heve Burma-sanksjoner, Dagsavisen (NTB) 16.11.10
  Øst-Timors president José Ramos-Horta ber USA og EU om å heve sanksjonene mot Burma etter at militærjuntaen i helgen løslot Aung San Suu Kyi.
• Burma i november 2010: Tragedien, dilemmaet og løsningen, kommentar av Hans Olav Lahlum i Dagsavisen (nye meninger) 15.11.10
  Løslatelsen av Aung San Suu Kyi gir alene dessverre liten grunn til optimisme for det burmesiske folk. Burmas tragedie forblir et av verdenssamfunnets store dilemmaer høsten 2010. Likevel kan de siste ukenes begivenheter styrke håpet om en løsning.
• - Vår tids Mandela, Dagbladet 15.11.10
  Hele verden, bortsett fra Kina, hyller Aung San Suu Kyi etter løslatelsen.
• Krever demokrati i Burma, Aftenposten (NTB) 15.11.10
  Aung San Suu Kyi ber burmeserne kjempe for sine rettigheter og kreve demokrati.
• Dialog i Burma, lederkommentar i Bergens Tidende 15.11.10
  Den løslatte Aung San Suu Kyis første tale var en utstrakt hånd og en bønn om samarbeid. Men de demokratiske kreftene i Burma kan ha en lang vei å gå.
• Aung San Suu Kyi: - Jeg er ikke sint, VG (NTB) 14.11.10
  I sin første tale etter løslatelsen, fortalte Aung San Suu Kyi at hun ikke er sint på militærjuntaen som holdt henne innelåst i flere år.
• Solheim: - For tidlig å vurdere løslatelsens betydning, Dagbladet (NTB) 14.11.10
  Utviklingsminister Erik Solheim (SV) er meget glad for at Aung San Suu Kyi er løslatt. Men han sier det gjenstår å se om løslatelsen innebærer noe reelt linjeskifte fra juntaen.
• Burmakomiteen: - Det gjenstår å se hva dette betyr, Dagbladet 14.11.10
  Den norske burmakomité venter på Aung San Suu Kyis tale til folket etter løslatelsen.
• Støre krever alle friheter for Suu Kyi, Aftenposten (NTB) 14.11.10
  Utenriksminister Jonas Gahr Støre krever at Aung San Suu Kyi får frihet til å snakke med hvem hun vil og reise hvor hun vil.
• – Juntaen er selvsikker, Aftenposten 14.11.10
  Aung San Suu Kyis internasjonale advokat er langt fra fornøyd etter at hun ble løslatt fra husarrest lørdag morgen. –Dette betyr ikke at militærregimet er svekket. Snarere tvert imot, sier han til Aftenposten.
• Tar juntaen sjansen?, kommentar av Per Kristian Haugen i Aftenposten 13.11.10
  De militære har absolutt kontroll over det nye parlamentet etter valget søndag. Men problemet Aung San Suu Kyi er fortsatt uløst.
• Burma-boikott har mislyktes, lederkommentar i Adresseavisa 13.11.10
  Den vestlige boikottpolitikken overfor Burma har mislyktes. USA og Vesten må se seg grundig slått av Kina.
• Avslo Suu Kyis anke, Dagsavisen 12.11.10
  Høyesterett i Burma avslo torsdag Aung San Suu Kyis anke av husarrestdommen. Men håpet om løslatelse lever fortsatt, selv om hun ikke får saken opp i rettssystemet på nytt.
• Bondevik har håp om at Suu Kyi løslates, Aftenposten 11.11.10
  Med valgseieren 7.november mener regimet i Burma at de har større legitimitet enn før. Det øker sjansen for at Aung San Suu Kyi løslates, mener Kjell Magne Bondevik.
• Suu Kyi vil bare godta betingelsesløs frihet, Dagsavisen (NTB) 11.11.10
  Aung San Suu Kyi vil ikke godta noen begrensninger på sin frihet dersom hun blir løslatt lørdag, understreker hennes advokat.
• Burmesisk prisvinner holder fast ved håpet, Vårt Land 10.11.10
  – En dag vil jeg returnere til et fritt og uavhengig Burma.
• – Forbereder løslatelse av Aung San Suu Kyi, Aftenposten 10.11.10
  Militærjuntaen i Burma forbereder løslatelse av fredsprisvinner Aung San Suu Kyi, opplyser anonyme tjenestemenn i landet.
• De militære vant som ventet i Burma, VG (NTB) 09.11.10
  Militærjuntaens parti USDP hevder å ha vunnet valget på ny nasjonalforsamling i Burma.
• 15 000 rømmer fra vold og kaos i Burma, Dagbladet 09.11.10
  Opprør på grensa til Thailand.
• Tusenvis flykter etter valget, Dagsavisen (NTB) 09.11.10
  Valget i Burma skulle ifølge juntaen skape fred og stabilitet, men dagen derpå smalt det øst i landet. 10.000 mennesker flyktet i løpet av få timer til Thailand, ifølge thailandske kilder.
• Fordømmer valget i Burma, ABC Nyheter 09.11.10
  De militærstøttede partiene i Burma ligger an til en overlegen seier i landets første valg på 20 år. En rekke vestlige land fordømmer valget, mens Kina mener det er et skritt i riktig retning.
• Rapport fra juntavalg, Klassekampen 08.11.10
  Øyenvitneskildring fra innsiden av det lukkede Burma forteller om sterk mistro til regimets valg i går, men også om et lite håp.
• - Valget i Burma var uten reell betydning, Aftenposten 08.11.10
  Statsledere og menneskerettighetsorganisasjoner kritiserer valget i Burma. - Dersom Aung San Suu Kyi blir løslatt, vil det trolig ikke ha noen stor politisk betydning for situasjonen i Burma, sier forsker ved Human Rights Watch.
• Juntaen klar for valgseier, Aftenposten 07.11.10
  Snart får Burma et folkevalgt diktatur.
• Frykter borgerkrig i Burma, VG Nett 07.11.10
  Stemningen i Burma er spent før søndagens valg og burmeserne frykter at opposisjonen og militærjuntaen skal barke sammen, sier lederen av Burmakomiteen.
• Burmas verste fiende, Morgenbladet 05.11.10
  Sai Thein Win rømte med burmas atomvåpenhemmeligheter. Til Morgenbladet forteller han for første gang sin historie.
• Burma, sett innenfra, kommentar av Jørn Kristensen i Dagsavisen (nye meninger) 05.11.10
  Eksilburmesere maler et dystert bilde, og vestlige land fastholder sanksjonene mot regimet i Yangon. Men vanlige burmesere er optimister før søndagens valg, og Vesten har et medansvar for fattigdommen i Burma.