Nytt klimahåp for Cancun?
Etter mellomvalget i USA blir det vanskeligere å få til en klimaavtale i Cancun, men statsminister Jens Stoltenberg og FNs høynivågruppe mener likevel det er mulig å skaffe 100 milliarder årlig til klimatiltak. Frivillige organisasjoner er usikre på om den nødvendige politiske viljen er tilstede, mens miljø- og utviklingsminister Erik Solheim, etter klimaforhandlinger i Mexico sist uke, er mer optimistisk og mener at "kompromiss er nøkkelen til løsning".
- Håpet ute for klimaavtale, rapporterte Aftenposten etter at demokratene tapte makten i Representantenes hus i det såkalte mellomvalget i USA (les mer her). Avisa bekreftet dermed den pessimisme som har bredt seg etter klimanederlaget på FN-toppmøtet i København sist vinter: - Det blir ingen ny internasjonal klimaavtale i Mexico senere i år fordi ingen vil ta regningen, sa statsminister Jens Stoltenberg til NRK tidligere i høst (les mer her). Da Stoltenberg sammen med Etiopias statsminister Meles Zenawi sist fredag presenterte rapporten fra høynivågruppen de har ledet for FNs generalsekretær var imidlertid tonen litt mer optimistisk (les mer her):
"Å skaffe 100 milliarder US dollar i året til klimatiltak i fattige land innen 2020, er utfordrende men mulig."
For å kunne få til dette er i følge høynivågruppen følgende sentrale elementer nødvendig:
- en karbonpris på 20-25 US dollar pr. tonn CO2 innen 2020;
- utvikling av nye statlige instrumenter som omsetning av utslippskvoter, skatt på CO2, overføring av subsidier fra fossilt drivstoff, og prissetting på utslipp fra internasjonal transport;
- økte private investeringer i klimatiltak.
- Pengene finnes - finnes viljen?, spør Norges Naturvernforbund (les mer her) og får følge av Kirkens Nødhjelp, som særlig er kritisk til forslaget om lån til fattige land som rammes av klimaendringer. Til NTB sist fredag sa politisk rådgiver i Kirkens Nødhjelp, Harald Nyeggen Sommer, det slik (les mer her):
"Det blir som om man skulle knuse naboens bil for deretter å tilby ham et lån for reparere den."
- Nye skritt trengs, påpeker Stoltenberg og Zenawi i en felles kommentar i Aftenposten sist helg, der de bl.a. understreker at (les mer her):
"Det behøver ikke å være noen motsetning mellom å sikre økonomisk vekst og å redusere klimautslippene."
Og akkurat det er tema på to seminarer i Oslo i dag:
- Grønn økonomi - hvorfor skulle utviklingsland omfavne det? er spørsmålet som reises på en halvdagskonferanse i regi av UD, MD og Norad (les mer her), mens
- Grønn vekst som utviklingsstrategi, er tittelen på et seminar i regi av Senter for utvikling og miljø (SUM) på Universitetet i Oslo (les mer her).
Mellomvalget i USA betyr forøvrig ikke at Amerikansk klimapolitikk har stoppet opp, i følge kommentator Kjetil B. Alstadheim i Dagens Næringsliv. Han har sett nærmere på bl.a. valget i California og delstatens deltakelse i Western Climate Initiative og konkluderer:
"Amerikansk klimapolitikk går altså - tross alt - i mer ambisiøs retning. Noen steder går det fortere enn andre."
Solheim: Kompromiss er nøkkelen til løsning
- Miljøvernminister Erik Solheim (SV) er ikke lenger like pessimistisk med tanke på klimatoppmøtet i Cancun i desember, kunne NTB fortelle i helga. Solheim hadde deltatt på et forberedende klimaforhandlingsmøte i Mexico og uttalte til NTB bl.a. (les mer her):
"Jeg er klart mer optimistisk etter et møte som gikk over all forventning. Det blir ikke noe klimapolitisk «big bang» i Cancun, men vi gjorde klare framskritt på viktige punkter."
-Ånden fra Nagoya må inspirere klimatoppmøtet i Cancun, sier Solheim på Miljøverndepartementets nettsider (les mer her) med henvisning til de nylig avsluttetede FN-forhandlingene om naturmangfold i Nagoya i Japan som bl.a. ble karakterisert som "en seier for FN-systemet" (les mer her).
- Kompromiss er nøkkelen til løsning, sier han videre og utdyper det slik:
"Vi må bygge stein på stein, inngå kompromisser og være tålmodige. Både når det gjelder teknologioverføring, klimatilpasning, finansiering og bevaring av regnskog er det mulig å bli enige om enkeltbeslutninger. Vi må sikre dette samtidig som vi får etablert forpliktelser om utslippsreduksjoner."
Oljefondet vs. regjeringen ...
Mens den norske regjeringen er aktiv på mange fronter for å få til resultater på det forestående klimatoppmøtet i Cancun, så er det norske oljefondet aktiv på motpartens arena, i følge en ny rapport fra Kirkens Nødhjelp og Climate Action Network (les mer her).
- Flere store selskaper oljefondet investerer i, bruker store beløp på å støtte klimaskeptikere i Senatet, kunne Aftenposten fortelle for et par uker siden, med henvisning til rapporten. Generalsekretær Atle Sommerfeldt i Kirkens Nødhjelp mener dette er i strid med fondets etiske retningslinjer og uttalte til Aftenposten bl.a. (les mer her):
"For Norge som nasjon er det å sabotere arbeidet med en ny klimaavtale, like alvorlig som å sponse barnearbeid."
... og Stoltenberg vs. Carl I. Hagen
Stoltenberg har nylig gitt ut egen bok om klimaspørsmål. Boka "Klimaparadokset" presenteres slik på forlagets nettsider (les mer her):
"Alvoret i klimaproblemet vokser. Verdens politiske ledere klarer ikke å bli enige om hvordan problemet skal løses, og de sliter med å finne ut hvordan hensynet til klimaet skal ivaretas samtidig som fattigdommen skal bekjempes. I Norge er det strid om hvordan utslippskutt skal gjennomføres, og om hvordan ambisjonen om å være et klimapolitisk foregangsland skal kunne kombineres med rollen som storeksportør av olje og gass."
- ... En sjelden anledning til å se hva som rører seg i hodet til Norges suverent mektigste klimapolitiker, skrev Jon Bjartnes i en anmeldelse i Dagens Næringsliv, mens Ole Skaalvik Elvevold, i en omtale på Dagsavisens nye debattsider innleder slik (les mer her):
"Statsministerens forskjellige mål for klimapolitikken henger ikke sammen."
- De tror åpenbart ikke på det de selv sier om katastrofer og havnivåøkning, uttalte nylig FrPs tidligere formann, Carl I. Hagen, til Aftenposten etter at han selv hadde utgitt bok denne høsten.
- Humbugen er avslørt, skriver FrPs tidligere formann, Carl I. Hagen, i boka "Klar tale" som også kom denne høsten og til Aftenposten sier han bl.a. (les mer her):
"CO2 har åpenbart ikke vært prioritert i handling, bare i preik om tøvete og alvorlig mente målsetninger. De tror åpenbart ikke på det de selv sier om katastrofer og havnivåøkning."
Aktuelle lenker:
- High-Level Advisory Group on Climate Change Financing, FN
- - Mulig å skaffe 100 milliarder dollar i året til klimatiltak, Statsministerens kontor 05.11.10
Norges statsminister Jens Stoltenberg og Etiopias statsminister Meles Zenawi sier at å skaffe 100 milliarder US dollar i året til klimatiltak i fattige land innen 2020, er utfordrende men mulig. De to presenterte i dag rapporten fra høynivågruppen som de har ledet, for FNs generalsekretær. - Opening remarks to media on receipt of final report of High Level Advisory Group on Climate Change Financing, FN 05.11.10
- Kompromiss er nøkkelen til klimaløsning, Miljøverndepartementet 05.11.10
- For å komme videre i klimaforhandlingene, er vi nødt til å inngå kompromisser. Hvis alle står på sitt, kommer vi ingen vei. Det er en rekke områder hvor vi er så godt som enige, sa miljø- og utviklingsminister Erik Solheim under et forberedende klimaforhandlingsmøte i Mexico torsdag.
Følg prosessen videre på:
- FNs klimamøte i Cancun 2010, aktueltsider på rorg.no
Innspill og kommentarer fra norske organisasjoner:
- Rapport fra FNs arbeidsgruppe for klimafinansiering, Kirkens Nødhjelp 05.11.10
- Rapporten viser at mulighetene er der, men avslører dessverre manglende politisk vilje hos rike land. - Pengene finnes - finnes viljen?, Naturvernforbundet 05.11.10
Rapporten fra FN-gruppa som statsminister Jens Stoltenberg har ledet viser at det er fullt mulig å skaffe de nødvendige pengene til klimatiltak i fattige land. - Spørsmålet nå er om de rike landene har viljen til å rydde opp i klimaproblemene de har skapt, sier Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken. - Stoltenbergs viktige klimasjanse, WWF Norge 05.11.10
I dag har statsminister Jens Stoltenberg en unik mulighet til å blåse nytt liv i klimaforhandlingene, når han legger fram en ny rapport om hvordan skaffe penger til klimatiltak i fattige land. - Klimafinansiering et hot tema, Bellona 05.11.10
100 milliarder amerikanske dollar til klimatiltak innen 2020. Det er summen man ble enig om under klimaforhandlingene i København. Men hvordan skal midlene skaffes til veie? Det er et spørsmål både statsministeren og Bellona har engasjert seg i.
Medieklipp og -kommentarer:
- Solheim aner lysning i klimakampen, ABC Nyheter (NTB) 07.11.10
Miljøvernminister Erik Solheim (SV) er ikke lenger like pessimistisk med tanke på klimatoppmøtet i Cancun i desember. - Ny skritt trengs, Kommentar av Jens Stoltenberg og Meles Zenawi i Aftenposten 06.11.10
Det behøver ikke å være noen motsetning mellom å sikre økonomisk vekst og å redusere klimautslippene. - Foreslår lån til klimarammede u-land, Aftenposten (NTB) 06.11.10
Lån til fattige land som rammes av klimaendringer, er ett av rådene i FN-rapporten om finansiering av klimatiltak som Jens Stoltenberg har vært med på å utarbeide. - Fly og skip skal betale mer for sine utslipp, Aftenposten 06.11.10
Internasjonal skips og luftfart skal betale CO2-avgift. 10 prosent av inntektene fra kvotehandel med drivhusgasser skal øremerkes til å støtte miljøtiltak i utviklingsland. Dette er noen av konklusjonene fra den FN-gruppen som statsminister Jens Stoltenberg (Ap.) har ledet. - - USA blir en utfordring, Dagbladet 06.11.10
Jens Stoltenberg tror republikanernes valgseier gjør det vanskeligere å få USA med på en klimaavtale. - - Håpet ute for klimaavtale, Aftenposten 04.11.10
Republikanerne kan glemme å oppheve «Obama-care». Men samtidig kan president Barack Obama glemme nye store reformer, tror eksperter. - Stoltenberg: – Vanskeligere å få til klimaavtale, ABC Nyheter (NTB) 04.11.10
Mulighetene for å få USA med på en forpliktende klimaavtale blir enda vanskeligere etter demokratenes valgnederlag, tror statsminister Jens Stoltenberg. - Obama klamrer seg til syltynt klimahåp, Vårt Land (NTB) 04.11.10
Barack Obama nekter å gi opp håpet om å kutte USAs utslipp av klimagasser. - En klimaseier, kommentar av Kjetil B. Alstadheim i Dagens Næringsliv 04.11.10
To påstander: 1) Amerikansk klimapolitikk har stoppet opp. 2) Klimakvoter har floppet. Valget i USA viser at begge er feil.
Stoltenberg og Zenawi:
Blant konklusjonene i rapporten som vi har presentert for FNs generalsekretær, ligger det noen viktige budskap:
1. Høyere pris på CO2
For det første vil det være avgjørende for å nå dette finansieringsnivået at prisen på CO2 innen 2020 er på mellom 20 og 25 amerikanske dollar pr. tonn. Karbonprising utvider potensialet for både statlig og privat finansiering, ved å øke de offentlige inntektene og øke incitamentet til utslippsreduksjoner i privat sektor.
2. Statlige tiltak
For det andre kan nye statlige tiltak mobilisere flere titalls milliarder dollar årlig, noe som vil være et viktig skritt på veien mot 100 milliarder i årlige overføringer. Eksempler på slike tiltak er omsetning av utslippskvoter, skatt på CO2 og prising av utslipp fra internasjonal transport. Tiltak basert på karbonprising er av spesiell interesse, siden de både øker inntektene av klimatiltak i utviklingsland og fungerer som oppmuntring til miljøtiltak i industriland.
3. Internasjonale investeringer
For det tredje er internasjonale private investeringer avgjørende. Det er privat sektor som vil finansiere det meste av den lav-karbon og klimavennlige veksten. Statlig finansiering av klimatiltak bør hjelpe frem klimavennlige private investeringer. De multilaterale utviklingsbankene kan her, i nært samarbeid med FN-systemet, spille en avgjørende pådriverrolle.
(Hentet fra Stoltenberg og Zenawis kommentar i Aftenposten 06.11.10)