Knut Olav Åmås innledet sin kommentar slik (les mer her): 

"Frivillige organisasjoner trenger statlige penger. Samtidig må de holde staten på avstand for å være et korrektiv. Er dét mulig?"

Bakgrunnen er rapporten Statlige tilskudd til frivillige organisasjoner - En empirisk kartlegging, skrevet av Håkon Lorentzen ved Senter for forskning på sivilsamfunn (les mer her). Både frivillige organisasjoner og statlige tilskudd kan være så mangt og i rapporten trekkes det et skille mellom politiske funksjoner og implementernde funksjoner, som utdypes slik (last ned rapporten her):

"Politiske funksjoner viser til politisk meningsdannelse, bevegelser 'inn' mot staten og politikere. Implementeringsfunksjoner dreier seg om omsettingen av politisk vilje til praktisk handling, bevegelser 'ut' av statsadministrasjonen."

- Rapporten illustrerer forholdet mellom staten og organisasjonene på en god måte, sier Petter Eide, styreformann i Frivillighet Norge og generalsekretær i Norsk folkehjelp, som bl.a. understreker at (les mer her):

"Kritiske og politisk orienterte organisasjoner bør være sikret å få støtte på likt grunnlag som de organisasjonene som utfører oppgaver for myndighetene." 

Åmås er imidlertid usikker på hvordan dette fungerer i praksis og skriver:

"Jeg er enig med statsviteren Janne Haaland Matlary, som 2. oktober i fjor skrev en Signert-spalte her i avisen om hvordan de frivillige organisasjonenes mer enn det meste trakter etter å bli fast post på statsbudsjettet. Men slik avhengighet leder lett til servilitet, for reell kritikk forutsetter frihet fra avhengighet. Det svekker en hel sektor når den finansieres så sterkt av staten, for den skal stå for noe annet."

- Avhengighet leder lett til servilitet, var da også tittelen på Haaland Matlarys kommentar, der hun bl.a. skrev (les mer her):

"Har man 90 prosent av inntekten fra Utviklingsdepartement, biter man heller kritikken i seg enn hånden som gir. Igjen er poenget enkelt: Unngå avhengigheter fordi det lett leder til servilitet."

- Vi har heldigvis ingen totalitær stat i Norge, svarer Gunnar Garbo, som utdyper det slik i sitt innlegg i Aftenposten 7. oktober (ikke på nett):

"Statsorganisasjonene gjenspeiler de skiftende holdningene og interessene i et fritt folkestyre. Fremskrittspartiet rakker ikke mindre ned på myndighetene fordi om de får rikelig med statsstøtte. Heller ikke aviser som mottar pressestøtte blir mer unnfallende overfor betaleren."

Garbos syn ble forøvrig understreket i en rapport fra det europeiske nettverket GENE (Global Education Network Europe), som ifjor foretok en gjennomgang av Norges innsats knyttet til opplysningsarbeid om internasjonale miljø- og utviklingsspørsmål gjennom bl.a. støtte til frivillige organisasjoner og innsats i skolen. Rapporten fra den europeiske ekspertgruppen (Global Education in Norway, GENE 2009) noterte bl.a.:

"Det er også sterk støtte i både Utenriksdepartementet og Norad for det synet at det sivile samfunn må støttes for å fremme et bredt, kritisk engasjement, herunder kritisk vurdering og kritikk av regjeringens politikk for å sikre forbedring og framgang."

Finnes det gode alternativer til statlig støtte?

- Er det mulig å styrke organisasjonene som utgjør ryggraden i en sektor som faktisk står for en verdiskapning på 35 milliarder kroner årlig?, spør Åmås og svarer selv med utgangspunkt i Lorentzens rapport:

"Ja, ved å gjøre mer for å utløse større midler fra privatpersoner, konserner, fond, stiftelser og andre deler av sivilsamfunnet. For eksempel ved å innføre mye større skattefradrag for gaver."

- Han hopper over det avgjørende spørsmålet, om slike finansieringskilder ville gjøre mottagerne mer eller mindre avhengig av betaleren, mener Gunnar Garbo.

- Med gode politiske grep kan man gjøre det betydelig lettere for frivilligheten å puste fritt, mener KrF-leder Dagfinn Høibråten, som i et debattinnlegg viser til lignende tiltak som de Åmås nevner (les mer her), mens generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, Atle Sommerfeldt, konkluderer slik i sitt svar til Åmås (les mer her):

"For øvrig vil de som kjenner til mekanismene i innsamlingsmarkedet oppleve Åmås’ alternativ til offentlige støtteordninger som temmelig naivt i et avhengighetsperspektiv. Offentlig støtte sikrer i dag at virksomheten i større grad blir faglig styrt og ikke gjøres avhengig av kommersielle innsamlingsstrategier og rike meseners kjepphester."  

Utenrikskomiteen, Norad og organisasjonenes "vokterrolle"

- Den altrustiske PR-kampanjen, var professor Terje Tvedts betegnelse på de frivillige organisasjonenes Norad-støttede opplysningsarbeid i boka "Utviklingshjelp, utenrikspolitikk og makt - den norske modellen" i 2003 (les mer her). Boka bidro til fokus på problematiske sider ved organisasjonenes økonomiske avhengighet av staten og året etter ble organisasjonenes uavhengige vokterrolle i forhold til staten understreket av Stortingets utenrikskomite (les mer her):

"Komiteen er opptatt av konsekvensene for de frivillige organisasjonene av en stadig sterkere økonomisk avhengighet til staten. Komiteen mener det er avgjørende viktig å bevare de frivillige organisasjonenes uavhengige vokterrolle i forhold til staten. Også innenfor utviklings- og utenrikspolitikkens område er det ønskelig med bred offentlig debatt rundt politiske veivalg. De frivillige organisasjonene har med sitt engasjement, sin kompetanse og brede erfaring fra tilstedeværelse i utviklingsland særegne forutsetninger for å bidra til debatt. Organisasjonenes uavhengighet er ikke minst viktig i forhold til forventningene om at organisasjonene skal være uavhengige samarbeidspartnere som skal bidra til å styrke sivilsamfunnet i u-land gjennom å bygge strukturer nedenfra i samfunnet."

Mens støtten til de frivillige organisasjonenes bistandsarbeid i noen grad representerer støtte til det som i Lorentzens rapport kalles implementernde funksjoner, så representerer opplysningsstøtten til de frivillige organisasjonene i dag i overveiende grad politiske funksjoner. Det var noe av bakgrunnen for at medlemsorganisasjonene i RORG-samarbeidet i 2005 var kritisk til en omlegging av opplysningsstøtten som regjeringen (Bondevik II) planla, som innebar at opplysningsstøtten skulle gis som en "integrert del av prosjektstøtten" (les mer her).

- Det er viktig at denne omleggingen ikke svekker organisasjonenes rolle som "vaktbikkjer", understreket Gunhild Øyangen (A), da hun tok opp saken i et spørsmål til utviklingsminister Hilde Frafjord Johnsen (les mer her).

- Den uavhengige vokterrollen til de frivillige organisasjonene tillegges like stor vekt som under det tidligere avtalesystemet, sa Frafjord Johnsen (KrF) i sitt svar. Den planlagte omleggingen, som mange likevel fryktet kunne svekke organisasjonenes "vokterrolle", ble imidlertid ikke fulgt opp av den rødgrønne regjeringen etter stortingsvalget i 2005.

- Sivilsamfunnet har en sentral rolle som pådriver og vaktbikkje – både i rike og fattige land, ble det tvert imot understreket i regjeringens utviklingsmelding ifjor (St.meld.nr. 13 - 2008-2009). Dette ble også understreket i utenrikskomiteens merknader til meldingen (les mer her) og ligger i dag til grunn for Norads retningslinjer for støtte til opplysningsarbeid (les mer her).

- Det er nesten ikke lov til å diskutere hvorvidt bistanden fungerer, sa utenriks- og forsvarskomiteens leder, Ine Marie Eriksen (H), i budsjettdebatten i Stortinget i desember i fjor (les mer her). Penger kan nok ha betydning, men i den grad det måtte være "forbudt" med bistandskritikk i Norge er forklaringen neppe primært å finne i økonomisk avhengighet av staten, slik f.eks. debatten rundt den årlige TV-aksjonen i regi av NRK viser (les mer her). 

---

Aktuelle lenker:

• Ikke frie midler til frivillige organisasjoner, Institutt for samfunnsforskning 05.10.10
  Når staten deler ut penger til frivillige organisasjoner ligger det ofte føringer på hvilke aktiviteter som ønskes iverksatt. Dette er ett av resultatene presentert i ny rapport, skrevet av Håkon Lorentzen.
• Statlige tilskudd til frivillige organisasjoner, rapport fra Institutt for samfunnsforskning - oktober 2010
• Etterlyser en borgerlig politikk for sivilsamfunnet, Intervju med Håkon Lorentzen i Minerva 10.05.11
  Lorentzen er denne uken aktuell med boken Den Norske Dugnaden, den første omfattende studien av dugnad og frivillig arbeid i Norge. Konklusjonen er at det sivile samfunnet lever, men det er ikke like livlig som før. Årsaken er at folk er mer egennyttige nå enn før, og at politikerne ønsker å utnytte sivilsamfunnet for å gjennomføre sin egen politikk.
• Frivilligheten i to-fronts-krig, kommentar av Mathilde Fasting på minerva.no 01.11.10
  Norge trenger mer frivillighet – ekte frivillighet. Statsfinansiert velferds- og organisasjonsarbeid er underlagt politiske føringer, og kan ikke fungere som et korrektiv til marked og stat.
• Civil Society and State Funding - Aid NGOs and Donor Governments, the case of Norway, by Asle Toje 2011
• Staten, markedet og det sivile samfunn, Civita notat 11/2010
• The United Nations and Civil Society: Legitimating Global Governance-Whose Voice? by Nora McKeon, UNRISD Publication 2009 (Review by FPIP)

Medieklipp og -debatt:

• Om statlig finansiering av sivilsamfunn, debatt av Arnfinn Nygaard i Bistandsaktuelt 11.03.11
  Avhengighet av statlig støtte kan utvilsomt ha uheldige sider, slik Asle Toje hevder i siste nummer av Bistandsaktuelt (1/2011), men på det utviklingspolitiske området er hovedproblemet at statens støtteordninger siden starten har gjort organisasjonene til kanal for norsk bistand i stedet for å fremme et utviklingspolitisk relevant sivilsamfunn.
• - Stats­­avhengighet gir dårligere bistand, Bistandsaktuelt 31.01.11
  De fleste store norske bistandsorganisasjonene får store deler av inntektene sine fra staten. – Det er både et demokratisk problem og uheldig for kvaliteten på norsk bistand, mener forsker Asle Toje.
• Friere frivillighet, debatt av Dagfinn Høibråten i Aftenposten 08.10.10
  Knut Olav Åmås tar opp en utfordring som kan få store samfunnsmessige konsekvenser i en kommentar i Aftenposten tirsdag 5. oktober: Frivillighet som trues av en stadig større avhengighet av staten.
• Staten må være en engasjert aktør, debatt av Atle Sommerfeldt i Aftenposten 07.10.10
  For øvrig vil de som kjenner til mekanismene i innsamlingsmarkedet oppleve Åmås’ alternativ til offentlige støtteordninger som temmelig naivt i et avhengighetsperspektiv. Offentlig støtte sikrer i dag at virksomheten i større grad blir faglig styrt og ikke gjøres avhengig av kommersielle innsamlingsstrategier og rike meseners kjepphester.
• Hemmer staten organisasjonene?, debatt av Gunnar Garbo i Aftenposten 07.10.10 (ikke på nett)
  Vi har heldigvis ingen totalitær stat i Norge. Statsorganisasjonene gjenspeiler de skiftende holdningene og interessene i et fritt folkestyre. Fremskrittspartiet rakker ikke mindre ned på myndighetene fordi om partiet får rikelig med statsstøtte.
• Er frivilligheten fri?, kommentar av Knut Olav Åmås i Aftenposten 05.10.10
  Frivillige organisasjoner trenger statlige penger. Samtidig må de holde staten på avstand for å være et korrektiv. Er dét mulig?
• Avhengighet leder lett til servilitet, kommentar av Janne Haaland Matlary i Aftenposten 02.10.09
  Har man 90 prosent av inntekten fra Utviklingsdepartement, biter man heller kritikken i seg enn hånden som gir. Igjen er poenget enkelt: Unngå avhengigheter fordi de lett leder til servilitet.
• Den andre supermakten, kommentar av Arnfinn Nygaard i Aftenposten 26.06.06
  Rattsøutvalgets rapport leses trolig best som et eksempel på hvordan staten begrenser, styrer og korrumperer de frivillige organisasjonenes roller i utviklingssamarbeidet.

Stortingets utenrikskomite om organisasjonenes uavhengighet og roller:

• Opplysningsarbeid,
  Innst.S.nr. 269 (2008-2009)
• Hvordan ivaretas organisasjonenes vokterrolle?
  Spørsmål i Stortinget fra Gunhild Øyangen (A) til utviklingsministeren, 01.02.05
• Organisasjonenes uavhengige vokterrolle,
  Utdrag fra Innst.S.nr.93 (2004-2005)
  Innstilling fra utenrikskomiteen om felles kamp mot fattigdom. En helhetlig utviklingspolitikk, 15.12.04

Tidligere saker på rorg.no:

• Maktforskyvninger og global styring, rorg.no 20.09.10
• Vaktbikkjer eller bare kranglefanter uten legitimitet?, rorg.no 25.10.04
• Sivilsamfunnets roller i FN-systemet - og i arbeidet for FNs tusenårsmål, rorg.no 17.09.04 
• De frivillige organisasjonenes rolle i verdens utvikling, rorg.no 24.06.03

Se også:

• Organisasjonenes roller - etter Rattsø-utvalgets rapport, Aktueltsider på rorg.no 2006
• Tvedt - og hovedutfordringer for organisasjonene, kommentar av Arnfinn Nygaard på rorg.no 27.11.03