(innlegget sto på trykk i Klassekampen 28.06.10)

En god måte å få finanssektoren til å bla opp for sine synder, og samtidig bidra til en reell omfordeling som tar fra de rike og gir til de fattige, er å skattlegge finanstransaksjoner. På de globale finansmarkedene handles det hver dag med verdipapirer til en verdi av 74 ganger mer enn alt som produseres i verden. Selv en svært lav skatt på disse transaksjonene, vil gi betydelige inntekter til fellesskapet som til nå har tatt regningen for finanskrisen.

Norsk finansskatt

Norge har et bredt skattesystem som omfatter store deler av landets økonomiske aktivitet. Likevel er det et område som slipper billig unna, nemlig omsetning på børsen. Når folk flest kjøper varer og tjenester må det betales moms, men handel med aksjer og andre verdipapirer på børsen er avgiftsfritt.

En norsk finansskatt gir mening av minst tre grunner. Det er god fordelingspolitikk, fordi de som har mest beskattes. Det vil dempe aksjespekulasjon ved å redusere marginer på kortsiktige kjøp og salg, mens det vil bli små konsekvenser for langsiktige aksjeinvesteringer. Og det er et første skritt på veien til en internasjonal skatt på handel med valuta og verdipapirer som kan begrense den internasjonale spekulasjonsøkonomien og anvendes til utviklings- og miljøformål. En slik skatt vil kunne bidra til global omfordeling og styrking av FN-systemet.

Internasjonal finansskatt

Sentrale EU-land som Tyskland og Frankrike støtter nå en global skatt på finanstransaksjoner, og de vil kreve å få det på dagsorden på G20-toppmøtet i Toronto 26. og 27. juni. Det kan se ut til at G20-lederne kan gå inn for å innføre en skatt på finanstransaksjoner.

Likevel er det for tidlig å juble. Det er nemlig grunn til å bekymre seg for at pengene kommer på avveie. G20-lederne, og EU, vil høyst sannsynlig gå inn for at de store inntektene som selv en svært lav skatt på finanstransaksjoner vil generere, skal forvaltes av IMF, og ikke av FN. I tillegg er det grunn til å bekymre seg for at de vil bli enige om en skatt som er så lav at den regulerende effekten vil bli borte.

IMF er godt kjent for å være langt mer opptatt av finanssektorens velbefinnende enn vanlige folks velferd, og til å diktere velferdskutt og innstramminger i land som får lån av pengefondet, for å redde skrantende finansnæringer. Dette er også tilfellet i svært mange av de landene som har fått IMF-lån under denne finanskrisen. De negative sosiale konsekvensene av krisen blir faktisk verre med pengefondets økonomiske politikk. Likevel ser det ut til at de europeiske økonomiske stormakter ønsker å gi fornyet tillit og legitimitet til det utskjelte pengefondet, og tilføre store midler fra en global transaksjonsskatt.

Vi foreslår:

- En avgift på all børsomsetningen på Oslo børs. Avgiften er enkel og billig å administrere i forhold til inntjening. Børsen i London har lenge hatt en tilsvarende avgift

- At den norske regjering tar initiativ til en global skatt på finanstransaksjoner, heriblant aksjer, derivater og valuta, samt at det innføres en avgift på handel med norsk valuta. Denne skatten må ha en dobbel målsetning: Skatten må være av en størrelsesorden slik at den mest kortsiktige finansspekulasjonen gjøres ulønnsom, og skatten må gi betydelige inntekter til en global omfordeling. IMF må ikke administrere disse midlene.

- At inntektene fra en global transaksjonsskatt skal gå til et globalt fond for utvikling og til finansiering av klimatiltak under FN, og til de landene som inndrar skatten, for å unngå velferdskutt etter store budsjettunderskudd etter finanskrisen.