(Innlegget sto på trykk i Klassekampen 23.07.10)

For det første, det er den norske statsom har imperialistiske interesser. De ligger blant annet i å få tak i andre lands råvarer, innen petroleum, kunstgjødsel, fiskefôr med mer. I handelsavtalen hindres Colombias befolkning i framtida å bruke virkemidler som Norge har brukt for å sikre arbeidsplasser og merverdi av innlandske naturressurser. Analyser om konsekvens av slike krav som ligger i frihandelsavtalen med Colombia, viser at det vil bli avindustrialisering og kutt i arbeidsplasser i de fattigste land, fordi utgangspunktet er asymmetrisk. Videre mener familiejordbrukere og urfolk at eventuell økt aktivitet vil bli ekstremt arealkrevende og medføre enda flere interne flyktninger.

For det andre må regjeringen bestemme seg. Statsråd Giske hevder 15. juli at det er på grunn av norske arbeidsplasser at Norge skal undertegne en avtale med et regime som bidrar til at Colombia er et av verdens farligste land å være fagorganisert i. Dagen etter påstår statssekretær Lind at det er Colombianske næringer som vil dra mest nytte av avtalen. Når Colombianettverket i slutten av april 2010 tok kontakt med Næringsdepartementet for å få vite hvilke næringsaktører som har tatt kontakt med departementet for å få til en slik handelsavtale, fikk vi til svar at det var hemmelig - unntatt offentlighet. Vi får altså ikke vite hvem som vil tjene på denne avtalen, hvilke norske interesser som skal tjene på lidelsene til det colombianske folk.

For det tredje advarer Lind mot at AUF blir kulturimperialister, samtidig med at hun hevder at Norge har stilt strenge krav til Colombianske myndigheter, og at regjeringen er helt på linje med AUF. Dette er meningsløst. Folkelige bevegelser i Colombia avviser frihandelsavtalene fordi de forsterker de problemene som de allerede har med Colombianske myndigheter, med bortføringer og drap, internt fordrevne og ødeleggelse av regnskog og landarealer. AUF, sammen med de andre rødgrønne ungdomspartier, en rekke fagforbund, SAIH, solidaritetsorganisasjoner, krever konsekvensanalyse av avtalen, høring om konsekvensene og vi godtar ikke en avtale som avvises av det store flertallet av sivilt samfunn i Colombia.  

Fagforbundet meldte 15. juli at bare i år har 7 fagorganiserte lærere blitt drept i Colombia, i fjor ble det drept 48 fagorganiserte. 41 tillitsvalgte ble drept mens Norge og EFTA forhandlet frihandelsavtale med Colombias undertrykkende regime. Det virker ikke som om Colombias regjering tar Norges ”strenge krav” spesielt alvorlig. Det er også verdt å merke seg at Colombia-Efta-avtalen aksepterer den colombianske regjerings bruk av unntakstilstand for å holde ro og orden. En regel som brukes flittig når organisasjonene i Colombia markerer uenighet med frihandelsavtalene som regjeringene forhandler fram.

I motsetning til hva statssekretær Lind hevder, krever Colombianettverket ikke boikott av Colombia eller at Norske selskap ikke skal hande med Colombia. Begge land er med i Verdens handelsorganisasjon (WTO) og følger reglene der. Det Colombianettverket krever, er at Norge skal utrede konsekvenser av frihandelsavtalen, og av at det colombianske folk får mindre politisk handlingsrom til å sikre forsvarlig forvaltning med egne naturressurser, rettigheter til urfolk, sysselsetting og utvikling av bearbeidingsindustri i eget land. Derfor oppfordrer vi regjeringen til å ta AUF og alle de andre organisasjonene i Norge og Colombia på alvor. Svar ordentlig og ikke vri på våre budskap og utfordringer. Det er regjeringen og EFTA-sekretariatet som har ført oss ut i dette uføre. Det er ingen skam å snu.