Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

Sommerens utviklingsdebatt I: Middelklassens rolle

– Støtt opp om middelklassen, sa miljø- og utviklingsminister Erik Solheim til Norads magasin Bistandsaktuelt i mai. Slikt blir det debatt av. Ikke bare utfordrer han bistandens tradisjonelle fokus på de fattigste, men også en viktig del av grunnlaget for UNDPs årlige rapporter om menneskelig utvikling: skepsis til "trickle down"-effekten.

Onsdag 30. juni 2010
Linker oppdatert: Onsdag 16. mars 2011

- Støtt opp om middelklasse, oppfordrer miljø- og utviklingsminister Erik Solheim.

– Støtt opp om middelklassen, sa miljø- og utviklingsminister Erik Solheim til Norads magasin Bistandsaktuelt i mai. Han ønsker sterkere fokus på middelklassen i utviklingsland og viser bl.a. til Kinas omlegging av politikken under Deng Xiaoping med slagordet "Noen må bli rike først" (les mer her). Solheim tror middelklassen kan være "bærere av endring" og sier bl.a.:

"Erfaring, blant annet fra Asia, viser at en sterk middelklasse er helt sentralt i å bidra til næringsutvikling, jobbskaping og bærekraftig økonomisk vekst, den er viktig for å forankre en demokratisk utvikling og i å understøtte en politikk som vektlegger utdanning og kunnskap og det er også her miljøverdiene har en sterk forankring."

Overfor Bistandsaktuelt sier Solheim også at "selve målet med utviklingspolitikken er at alle skal tilhøre middelklassen" og peker på at det krever økonomisk vekst.

Solheims fokus på middelklassen er imidlertid ikke noe nytt. Framveksten av en global middelklasse ble framhevet i hans redegjørelse på UDs lederkonferanse i 2008 (les mer her), er omtalt i regjeringens utviklingsmelding (Klima, konflikt og kapital, 2009) og da Solheim tidlig i fjor tok til orde for en ny Burmapolitikk fremholdt han bl.a. (les mer her):

"Det er først og fremst økonomisk vekst og fremveksten av en middelklasse som vil kunne føre til demokratiske reformer i Burma."

Solheim fikk da krass kritikk fra Den norske Burmakomitéen og Kirkens Nødhjelp. Camilla Buzzi i Kirkens Nødhjelp skrev i en kronikk i Ny Tid bl.a. (les mer her):

"Middelklassen i Burma jobber ikke for å skape demokrati. Det bør selv en norsk statsråd skjønne."

Likevel, en mer grunnleggende debatt om middelklassens rolle i utviklingsprosesser og satsing på økonomisk vekst og middelklassen i utviklingspolitikken har vi først fått nå - på Bistandsaktuelts debattsider - etter Solheims utspill i Bistandsaktuelt.

- Skal Norge gi opp de fattige?

- Skal Norge gi opp de fattige?, spør generalsekretærene i Plan Norge og CARE, Helen Bjørnøy og Marte Gerhardsen i et tilsvar til Solheim og konkluderer (les mer her):

"Vår frykt er at en bistandspolitikk basert ensidig på et mål om å skape økonomisk vekst nedprioriterer dem som har det aller vanskeligst. Vi må hjelpe fattige mennesker å oppnå større verdighet og livskvalitet, selv om de bor i land med dårlige forutsetninger for rask økonomisk vekst." 

De får svar av Jo Henriksen som bl.a. skriver (les mer her):

"Bistandsminister Solheim sier han vil satse på middelklassen. I dette ligger den erkjennelse at det er middelklassen som etablerer nye bedrifter og skaper arbeidsplasser slik at marginaliserte grupper som Care og Plan hjelper, får en arbeidsplass slik at de kan livberge seg selv."

- Hvilken rolle spiller ”den globale middelklassen” i å blokkere, initiere eller støtte tiltak for å bekjempe fattigdom?

Bistandens tradisjonelle fokus på de fattige og fattigdomsbekjempelse ble for noen år tilbake utfordret i en tilstandsrapport om internasjonal fattigdomsforskning fra CROP (Comparative Research Programme on Poverty). Rapporten ble presentert på Forskningsrådets nettsider, der det bl.a. sto (les mer her):

"I rapporten trekker CROP frem at fattigdomsforskningen til nå har lagt til grunn at fattigdom oppstår blant fattige og at tiltak for fattigdomsreduksjon må rettes mot de fattige. Men tiden kan nå være inne for at forskningen retter fokus mot fattigdomsproduksjon for å forstå bedre hvilke krefter som holder fattigdomsproduksjonen i gang. Uten slik kunnskap, kan de mange fattigdomsreduserende tiltak og forskningen på dem, være av liten verdi, fremholder rapporten."

To tidligere ledere ved CROP, Tom Skauge og Else Øyen, mener Solheims uttalelser til Bistandsaktuelt er dramatiske og kan innevarsle omfattende endringer i norsk bistands- og utviklingspolitikk. De har 7 spørsmål til Solheim (les mer her).

- Vi er enige med Solheims oppfordring til fokus på middelklassen, og vi ønsker velkommen et skifte i utviklingspolitikk bort ifra et ensidig fokus på de fattigste, skriver de tre forskerne Victoria Lawson (Uni. of Washigton-WUN Poverty Group), Asuncion Lera St.Clair (CROP-WUN Poverty Group) og Håvard Haarstad (UiB). De er opptatt av allianser mellom de fattige og middelklassen (sosial samhørighet), peker på middelklassens sårbarhet som nøkkelen til å forstå deres rolle i utviklingsprosesser og spør bl.a. (les mer her):

"Hvilken rolle spiller ”den globale middelklassen” i å blokkere, initiere eller støtte tiltak for å bekjempe fattigdom?" 

De peker også på USAs og Europas dobbeltmoral i forbindelse med håndteringen av dagens finanskrise og skriver:

"Forskjellen mellom en historisk erfaring med kompromiss og solidaritet på tvers av klasse i Vesten på den ene siden og fokuset på de fattige som en separat målgruppe i internasjonal utviklingsdiskurs på den andre siden blir gjenspeilet i reaksjonene til dagens finanskrise. I USA og Europa er fokuset i stor grad på Keynesiansk motkonjunkturpolitikk som kommer størsteparten av befolkningen til gode, samtidig som anbefalingene til land i Sør ber dem prioritere budsjettdisiplin og målrettede bevilgninger til bare de aller fattigste. Denne sistnevnte, målrettede bevilgningspolitikken fragmenterer befolkningen, motvirker bred sosial samhørighet og undergraver støtte til inkluderende sosialpolitikk. Fraværet av middelklassen i dominerende forståelser av fattigdom har gjort oss blinde for denne dobbelstandarden mellom USA og Europa på den ene siden og det globale Sør på den andre. Dessuten ignorerer fokuset på de aller fattigste forholdet mellom fattigdom og ulikhet, og de strukturelle forholdene som skaper og opprettholder fattigdom."

"Trickle down" og vekst med riktig innretting av stat og marked?

Da Solheim redegjorde for bl.a. framveksten av en global middelklasse på UDs lederkonferanse i 2008 viste han til Dagbladets anmeldelse av boka "The Bottom Billion" av Paul Collier, som han hadde latt seg inspirere av (les mer her). Til ledermøtet kunngjorde han (les mer her):

"Jeg elsker økonomisk vekst! Det er for lite økonomisk vekst i fattige land. Vi trenger mer av det. Det er nøkkelen til å løse problemene i mange fattige land."

I følge Benedicte Bull ved Senter for utvikling og miljø (SUM) i Oslo, som kommenterte boka i Morgenbladet i 2007, har Collier "en nesten reagansk tro på at den globale økonomiske veksten vil 'sildre ned' på de fattige og automatisk løse problemene for de mange fattige som bor i mellominntektsland" (les mer her).

I sin kommentar til Solheims utspill nå spør de to tidligere lederne ved CROP, Tom Skauge og Else Øyen, bl.a. (les mer her):

"Slik den nye kursen beskrives virker det som om den hviler på en uspesifisert ”trickle down effect”? Det er som kjent et dårlig fundament. Hvordan vil utviklingsministeren beskrive og sikre en effektiv nedsildring?" 

UNDPs årlige "Human Development Reports", som har kommet siden 1990, startet som en motvekt til verdensbankens ensidige fokus på økonomisk vekst og bl.a. (les mer her):

"Økende bevis som ikke støttet den rådende troen på at markedskreftenes "trickle down"-effekt vil spre økonomiske fordeler og gjøre slutt på fattigdom."

UNDPs rapportserie er i år 20 år og i oktober kommer årets rapport, som vil se både tilbake og framover med tittelen "20 Years on: Pushing the frontiers of human development " (les mer her). En av underlagsrapportene har tittelen "Capitalism, the state, and the underlying drivers of human developement" (Kapitalisme, staten og de underliggende drivere av utvikling) og i sammendraget kan vi lese det som kanskje kan være et svar på Skauge og Øyens spørsmål til Solheim (les mer her):

"Hva er de underliggende driverne av menneskelig utvikling? Dette essayet hevder at langsiktig menneskelig utvikling i inntekter, sosiale forhold, sikkerhet og så videre, er fundamentalt drevet av kapitalistiske dynamikk og hvordan staten fungerer. Det store spørsmålet er ikke staten versus markedet, eller vekst versus likhet, eller dynamikk versus sikkerhet. Det er den i fellesskap bestemte funksjonen av både kapitalismen og staten. Det er særlig en konsekvens av i hvilken grad både kapitalistisk og statlig atferd er oligarkisk, utbyttende, utnyttende og splittende i motsetning til å være inkluderende, nyskapende, ansvarlig, responsiv og effektiv i forhold til å forhandle fordelingsmessige konflikter."

Og kanskje er det i lignende baner grunnleggeren av Verdens økonomisk forum, Klaus Schwab, tenker når han i forkant av neste års møte "ber verden se mot skandinavia" (les mer her)?

Voksende middelklasse - selvmord for menneskeheten?

Nylig advarte en FN-rapport om at jorda er på vei mot det "økologiske vippepunktet" (les mer her) og Ketil Hindenes frykter at Solheims oppskrift kan bety selvmord for menneskeheten. På Bistandsaktuelts nettsider har han kommentert Solheims utspill slik (les mer her):

"Dersom fattige land har "like stor rett som oss" til å ødsle, forurense og forbruke vil jordens utarming og endelikt skje meget snart. Solheim er inne på helt feil kurs."

I den forbindelse kan det kanskje være nyttig å minne om at tidligere leder for Worldwatch Institute, Lester Brown, i sin "Plan B" tar til orde for å utrydde fattigdommen, som henger sammen med behovet for stabilisering av jordas befolkning (les mer her).


Aktuelle lenker:

Aktuelle saker på rorg.no:

Medieklipp og -debatt:

  • Ingen grunn til å unnskylde, debatt av Erik Solheim i Dagens Næringsliv 11.03.11
    Bistand og investeringer er med på å skape en middelklasse. Og det er middelklassen som stort sett bidrar til endringer i samfunnet. Den økonomiske framgangen er en formidabel kraft for utvikling i verden. Det har vi sett i mange tidligere diktaturer som Sør-Korea, Indonesia og Chile.
  • - Klær kan ikke bli billigere nå, E24 (NTB) 01.10.10
    Klærne som selges i kjedebutikker i Vest-Europa og Skandinavia produseres nesten uten unntak i Asia. God tilgang på billig arbeidskraft har gjort ikke minst Kina til en dominerende klesprodusent. Større velstand og høyere levestandard i de kinesiske regionssentrene kan imidlertid være i ferd med å endre på det.
  • Middelklassemyten, Kommentar av Øystein Dørum på E24 01.10.10
    Hva slags middelklasse er det snakk om? Ifølge ADB er middelklassen dem som har 2-20 dollar/dag å rutte med. Det er her brorparten av de 2,8 milliardene hører hjemme. Bare 60 millioner kinesere (4 prosent av befolkningen) hadde over 20 dollar/dag (hva ADB kaller «affluent»). Til sammenlikning var gjennomsnittsinntekten for Vest-Europas nesten 400 millioner innbyggere over 90 dollar dagen.
  • Utvikling uten politikk, utenriksanalyse av Liv Tørres i Morgenbladet 03.09.10
    Solheim fortjener lovord for utspillet sitt, selv om han kunne ordlagt seg annerledes. Målet hans er forhåpentligvis ikke å gi pengestøtte til middelklassen. Slik jeg leser Solheim, sier han at vi skal gi fra de rike til de fattige. Når fattige får mer, løftes de opp og inn i middelklassen. Logisk.
  • Alle kan bli rikere samtidig, kommentar av Kristin Clemet i Aftenposten 09.08.10
    Forskjellene i verden blir mindre, jo større spredning kapitalismen får.
  • Illusjonene om den afrikanske middelklassen, Le Monde Diplomatique 30.07.10
    Det nylig avsluttede fotballmesterskapet i Sør-Afrika ga en flom av avisartikler som hyllet det afrikanske kontinentet som et eldorado for vestlige bedrifter. Men økende sosiale forskjeller sår tvil om hvorvidt den gryende middelklassen vil bli en demokratisk faktor.

Debatt på Bistandsaktuelts debattforum:

  • Norge gir ikke opp de fattigste, debatt av Erik Solheim i Bistandsaktuelt 26.08.10
    Hvordan kan vi dra de fattige ut av fattigdom og opp i middelklassen? Det er det utviklingspolitikken handler om. Skal Norge gi opp de fattigste, spør Marte Gerhardsen i Care og Helen Bjørnøy i Plan Norge i Bistandsaktuelt i juni. De frykter at utviklingspolitikken fokuserer for ensidig på målet om økonomisk vekst, og prioriterer ned alle som har det vanskelig.
  • Middelklassen og fattigdomspolitikk, debatt av Victoria Lawson, Asuncion Lera St.Clair og Håvard Haarstad på Bistandsaktuelt,o 23.06.10
    Heller enn å gratulere oss selv med en økende “global middelklasse” må vi se på hvordan og når middelklassen identifiserer seg med og støtter opp under fattige og fattigdomsbekjempende politikk. Utvikling og fattigdomsbekjempelse er i stor grad avhengig av middelklassen, men middelklassen selv går en usikker og sårbar fremtid i møte.
  • Middelklassen eller ”den fattigste blant de fattige”, debatt av Jo Henriksen på Bistandsaktuelt.no 22.06.10
    Bistandsminister Solheim har en spennende artikkel i forrige nummer av Bistandsaktuelt hvor han uttaler at vi må satse på middelklassen. Dette har ikke gått upåaktet hen. I siste nummer av Bistandsaktuelt trekker Helen Bjørnøy og Marthe Gerhardsen frem det gode arbeid og resultater som bistanden fra deres organisasjoner bidrar med.
  • 7 spørsmål til en utviklingsminister som har skiftet kurs, debatt av Tom Skauge og Else Øyen på Bistandsaktuelt.no 16.06.10
    ”Utviklingspolitikken har tradisjonelt vært altfor opptatt av verdens fattige, mener Erik Solheim. Nå ønsker han seg et sterkere fokus på middelklassen i utviklingslandene”. Uttalelsen er dramatisk fordi den kan innvarsle omfattende endringer i norsk utviklings-og bistandspolitikk. Vi ber derfor Solheim legge frem det relevante kunnskapsgrunnlaget for den nye politikken.
  • Skal Norge gi opp de fattigste?, Bistandsaktuelt 05/2010
    CARE og Plan går sammen om å besvare utspill fra utviklingsministeren.
  • Vil skjerpe kampen mot ulikhet, Bistandsaktuelt 19.05.10
    Mens fattigdomsreduksjon er blitt et moteord, tør nesten ingen snakke om ulikhetsreduksjon. Utviklingsforsker Dan Banik tror dette er en av årsakene til at 1,4 milliarder mennesker fortsatt lever i fattigdom.

Burma-debatten i 2009:

  • Interpellasjonsdebatt i Stortinget om Burma, Stortinget 02.06.09
  • Feilgrepet overfor Burma, kronikk av Camilla Buzzi Ny Tid 29.05.09
    Middelklassen i Burma jobber ikke for å skape demokrati. Det bør selv en norsk statsråd skjønne.
  • Bare snakk i vei, Solheim, debatt av Inger Lise Husøy i Dagbladet 04.04.09
    Solheim har stor tro på å bygge opp en sterk middelklasse. Det er allerede en middelklasse i Burma og den er gjennomkorrupt.
  • Derfor gjør boikott vondt verre, kronikk av Erik Solheim i Dagbladet 27.03.09
    Isolasjon fører veldig sjelden til noe godt i et land, men veldig ofte til større problemer for menneskene som lever der. Demokratisk utvikling har vist seg å henge tett og nært sammen med framveksten av en middelklasse. Det er middelklassen som har drivkraft til å engasjere seg politisk for blant annet ytringsfrihet
  • Solheim vil ha ny Burma-politikk, Aftenposten (NTB) 18.01.09
    Undertrykkelsen av demokratibevegelsen fortsetter, og Solheim mener det nå må helt andre og mer grunnleggende virkemidler til for å skape endring. Det er først og fremst økonomisk vekst og fremveksten av en middelklasse som vil kunne føre til demokratiske reformer i Burma, fremholder han.

Søk:

Avansert søk

Utviklingsmeldingen om middelklassen:


"Tiltak rettet mot den mer utviklede delen av økonomien vil også kunne bedre grunnlaget for utvikling for de fattige over tid. En voksende middelklasse betyr økt kompetanse og produktivitet, økt etterspørsel etter varer og tjenester og utvikling av lokale markeder. Denne gruppen er gjerne et viktig talerør for endring på ulike områder, krav om fri presse, respekt for menneskerettighetene, bedre vilkår for næringslivet, innsyn i forvaltningen og fordømming av korrupsjon – i tillegg til at de også ofte er pådrivere for bedre offentlige tjenester innen for eksempel helse, utdanning, infrastruktur."

Hentet fra St.meld.nr. 13 (2008.2009)
Klima, konflikt og kapital

Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 12. januar
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.