(Innlegget sto på trykk i avisa Klassekampen 14.06.10)

Men heller ikke Nilsson kan belegge sine påstander med fakta. Han sier selv til Klassekampen at ”jeg har ikke sett noen som kan bevise det” før han legger til, ”men det er en klar oppfatning hos mange at våpen ble smuglet inn til SPLA gjennom folkehjelpens nødhjelpskonvoier”. Nilsson klargjør verken hvem ”mange” er eller hvilke kilder han selv har for påstandene. Dette kunne Klassekampen godt ha konfrontert ham med. For Nilssons del vitner det om dårlig håndverk når han ikke kan dokumentere sine påstander.

Fakta er at borgerkrigen i Sudan drev mer enn 4 millioner mennesker på flukt og tok livet av 1,5 millioner mennesker. De aller fleste i sør. Det som tok livet av de fleste var ikke krigshandlingene, men sult. Krigen var grusom. Den satte ikke bare befolkningens liv i fare. Også nødhjelpsarbeidet var utsatt. Regimet i Khartoum kontrollerte nødhjelpen gjennom ”Operation Lifeline”. Situasjonen gjorde at de fleste valgte å trekke seg ut av Sør-Sudan. Norsk Folkehjelp var av de få som ble igjen under hele krigen.

Vi hadde et nært samarbeid med den humanitære delen av SPLM (SRRA). Det har vi fremdeles. Under krigen besto vårt arbeid i å få inn mat og tilby helsetjenester. Det ble bygd 5 sykehus og over 100.000 familier fikk mat. Senere ga vi også SPLM støtte til å dekke telefonregninger og reiseutgifter, og vi hjalp dem med å organisere seg slik at de kunne delta i fredsforhandlingene.

Nødhjelpen vi bisto med i Sør-Sudan ble fraktet inn med lastebiler, fly og båter på Nilen. Vi har aldri godkjent at våpen eller annet militært materiell skulle fraktes med våre nødhjelpssendinger. Påstander om det har da heller aldri blitt bekreftet, selv om de nå gjentas på nytt.

Mye av hjelpen ble fraktet inn av kommersielle fraktselskap. Om noen av disse private selskapene kan ha hatt oppdrag for andre aktører har vi ingen oversikt over. Påstander om at kommersielle selskaper kan ha fraktet våpen eller militært materiell på de samme rutene som det også ble fraktet nødhjelp, kan vi derfor verken bekrefte eller avkrefte.

Det vi kan bekrefte er at vårt arbeid i Sør-Sudan var, og fremdeles er, av sivil og humanitær karakter. Vi har ikke under noen omstendighet tillatt at våpen eller annet militært utstyr skulle fraktes på de samme rutene som vi drev nødhjelpssendinger.

For Norsk Folkehjelp er dette blitt en kamp mot vindmøller. Vi må nok en gjenta det vi har sagt i 25 år: udokumenterte påstander blir ikke sanne selv om de blir gjentatt på nytt.