- Fredsarbeid er en utenrikspolitisk hovedsatsing, skrev utenriksminister Jonas Gahr Støre i en kronikk i VG 11. juni (les mer her), samme dag som UD inviterte til debatt på Litteraturhuset i Oslo med tittelen "Norsk innsats for konfliktløsning – hjelper det?". – ja, det virker, det er et riktig spor, svarte Støre selv i sitt innledningsforedrag, som handlet om hvorfor. Han avsluttet slik (les hele her):

"Helt til sist, bare for å avlive myten, dersom den skulle leve noe sted; vi er ikke engasjert i freds- og forsoningspolitikk fordi nordmenn er spesielt ”fredelige” eller spesielt ”gode”. Vi engasjerer oss fordi Norge har en mulighet. En posisjon. Et økonomisk og politisk overskudd til å ta medansvar. Jeg mener vi har utnyttet dette mulighetsrommet gjennom de siste 10-20 årene. Og at vi kan bli enda bedre i årene som kommer. Derfor hilser jeg debatten velkommen."

Og debatt fikk han, ledet av Dagsavisens Hege Ulstein (hør hele her).

- Interesser er vesentlig, understreket professor Janne Haaland Matlary ved Universitetet i Oslo og utdypet det bl.a. slik:

"Det jeg har vært kritisk til når det gjelder engasjementspolitikken er det floskelnivået vi ofte får i den innenrikspolitiske debatten rundt dette. Og det henger sammen med fristelsen, selvfølgelig, til å snakke om verdier fremfor realitetene i det politiske engasjementet."

Hun pekte i den forbindelse på at tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik hadde vært "mye mer floskelorientert" enn Jonas Gahr Støre i mye av det han sa om verdier, bl.a. i sin nyttårstale 1. januar 2003, der han snakket om at "Norge skal være en fredsnasjon" (les talen her).  

- Hva er det nye? var spørsmålet som ble stilt til direktør ved PRIO (Fredsforskningsinstituttet), Kristian Berg Harpviken. Han mente Støres tale var en 3. generasjons utredning om norsk freds- og forsoningspolitikk, der 1. generasjon var preget av en ren idealpolitisk begrunnelse, 2. generasjon, som kom inn med regjeringen Bondevik, med en mer realpolitisk begrunnelse, mens 3. generasjon nå preges av en mer realpolitisk diskusjon med fokus på nytten, om det virker og på dilemmaene. Denne endringen ønsket han velkommen, men var mer skeptisk til "forsøket på å harmonisere det idealpoltiske og det interessepolitiske". Her var han på linje med sin forgjenger på PRIO, Stein Tønneson, som hadde tilsvarende innvendinger da Støre i fjor la fram stortingemeldingen om interesser, ansvar og muligheter (les mer her). Berg Harpviken utdypet sin skepsis slik:

"Vi ser det jo tydeligst i Støres tale her ved at han også harmoniserer freds- og engasjementspolitikken med sikkerhetspolitikken. Her er det ingen dilemmaer. Det er jeg nok fundamentalt uenig i." 

Han viste i den sammenheng til det omstridte engasjementet i Afghanistan og sa videre:

"Her er det helt åpenbart et dilemma og jeg mener at her ser vi et engasjement, som helt åpenbart er begrunnet i norske sikkerhetspolitiske interesser, men som underminerer Norges rolle til å spille en fredspolitikk. Og jeg tror nok jeg vil si det så skarpt som at jeg tror at Afghanistanengasjementet har vært en svøpe, kanskje en ulykke, for Norges freds- og engasjementspolitikk for her møter vi oss selv i døra. Det er ingen tvil om at grunnen til at vi er i Afghanistan er at vi ser på USA som vår viktigste sikkerhetsgaranti og at vi ønsker å være i NATO."  

 - Utenriksministeren har en beundringsverdig entusiasme for norsk fredsarbeid, spesielt resultatene tatt i betraktning, mente forsker og kommentator Asle Toje. Han viste i den forbindelse til en kronikk i Aftenposten for noen år tilbake av tidligere utenriksminister Thorbjørn Jagland, som bl.a. skrev (les mer her):

"Flere enn ledelsen i UD bør tenke igjennom vårt eget selvbedrag. Nær sagt alle fredsprosesser vi har vært involvert i, ligger i grus."

Han viste til at han i siste nummer av Nytt Norsk Tidsskrift hadde skrevet en kritikk av norsk utenrikspolitikk som tok opp konsekvensene både hjemme og ute (les mer her), men i sitt innlegg på Litteraturhuset satte han fokus på "freds- og engasjementspolitikkens gehalt". Det utdypet han slik:

"Idealisme som en realpolitisk nødvendighet har vært kjernen i det norske, og spesielt Arbeiderpartiets, utenrikspolitiske prosjekt. Denne tanken var basert på en idé om at gjennom å engasjere seg ute i verden - Jonas Gahr Støre påpekte det i sin tale - så skaper Norge utenrikspolitisk kapital som kan veksles om i norske interesser."

- Problemet med denne antagelsen er at den ikke stemmer, hevdet Toje, som også mente at norsk utenrikspolitikk i kjølvannet av Refleksprosjektet (der idealpolitikk ble definert som interesser) var uten ror.

Jonas Gahr Støre takket for innleggene og sa bl.a.:

"Jeg er glad for at alle tre tar intensjonen på alvor, nemlig ønsket om å få en debatt. Jeg håper at både Erik og jeg i UD har gjendrevet den tanken at vi ikke ønsker debatt om dette. Vi ønsker det, vi ber om det og (...) vi betaler for det - for dette er viktig!"

Han kommenterte deretter innleggene og var bl.a. enig med Matlary i at omtalen av vår rolle - Norge som humanitær stormakt - som er problemet, enig med Berg Harpviken i at engasjementet i Afghanistan medførte mange dilemmaer, men han var grunnleggende uenig med Toje i at utenrikspolitikken manglet ror.

For flere av deltakerne fortsatte debatten i dagene etterpå på Lillehammer, der Norsk Fredssenter og Nansen Dialog offisielt ble slått sammen under det nye navnet Nansen Fredssenter. Dette ble markert med seminaret "Norge i fred" - en konferanse for kritiske og konstruktive blikk på Norge som en fredsnasjon - der det også ble satt søkelys på våpenindustrien (les mer her).

Organisasjoner krever strengere regler for norsk våpeneksport

På Lillehammer la Alexander Harang i Norges fredsråd fram rapporten "Subsidiering av norsk krigsindustri: Hvordan staten legger til rette for økt våpeneksport" (les mer her). I rapportens forord skriver han bl.a.:

"Målsettingen med regjeringens strategi for utvikling av norsk krigsmateriellindustri er basert på Forsvarets ønske om nye norske våpen. Poenget er at de næringspolitiske aspekter ved Forsvarets anskaffelser skal bidra til økt nasjonal verdiskaping og utvikling av en konkurransedyktig krigsmateriellindustri, samt sikre Forsvaret nødvendig tilgang på kompetanse, materiell og tjenester. Det strategiske samarbeidet mellom Forsvaret, forsknings- og utviklingsmiljøene og næringslivet skal styrkes i dette. Dette er det i dag tverrpolitisk enighet om i Stortinget. På denne bakgrunn etableres stadig nye støtteordninger og direkte eller indirekte subsidiering av våpenindustrien fra statens side. Det er derfor viktig at fredsbevegelsen følger denne utviklingen nøye, og søker å informere befolkningen og politikere om tingenes tilstand."

Noen dager senere la UD fram stortingsmeldingen om eksport av forsvarsmateriell i 2009, som viste at eksporten hadde økt med 17% i forhold til i 2008 (les mer her). I en pressemelding fra UD sa Støre i den forbindelse bl.a.:

"Den årlige meldingen om eksporten av forsvarsmateriell fra Norge er et viktig bidrag i regjeringens arbeid for å fremme større åpenhet om den internasjonale handelen med forsvarsmateriell."

Denne handelen var ett av temaene som bl.a. ble tatt opp i det regjeringsoppnevnte utviklingsutvalget, som i sin rapport høsten 2008 anbefalte at (les mer her):

"Sporingsmekanismer for våpen og ammunisjon må innføres med merking av produsent, førstekjøper og produksjonsparti. Norge må arbeide for tilsvarende internasjonal praksis."

I sin politiske plattform - Soria Moria II - har da også regjeringen sagt at den vil:

"... opprettholde og videreutvikle et strengt regelverk for norsk våpeneksport. Regjeringen har som mål å innføre sluttbrukererklæring fra alle land, og arbeide for at dette blir norm i NATO. Vi vil arbeide for at merking og sporingsmekanismer for norske våpen og ammunisjon utbedres, og jobbe for tilsvarende systemer internasjonalt."

Likevel: Det er typisk norsk å tjener penger på krig, skrev Changemaker i fjor (les mer her) og organisasjonen brukte sist uke anledningen til å overlevere statssekretær Gry Larsen i overkant av 6000 underskrifter med krav om at Norge skal (les mer her):

1. kreve sluttbrukererklæring fra alle land vi selger våpen og ammunisjon til
2. innføre et system for tilstrekkelig merking og sporing av ammunisjon
3. arbeide aktivt for at dette skal inkluderes i en internasjonal bindende våpenhandelsavtale under FN

Underskriftene ble overlevert sammen med en feiekost og oppfordringen: Fei for egen dør! (les mer her).  

I en kommentar til meldingen om eksport av forsvarsmateriell i 2009 sa Borghild Tønnessen-Krokan, rådgiver i Forum for utvikling og miljø (ForUM), bl.a. (les mer her):

"Norge kritiserer USAs krigføring i Irak i skarpe ordelag, samtidig som Norge forsyner USA med våpen som de kan bruke i Irak. Dette er åpenbart dobbeltmoralsk."

Fredspolitikken "er en viktig del av et moderne norsk visittkort", skrev Jonas Gahr Støre i sin kronikk i VG (les mer her), men vil vi at våpensksporten skal være det også?

• Norsk innsats for konfliktløsning – hjelper det?, UD 11.06.10
• Fred og forsoning: Den norske modellen, Utenriksdepartementet
• Internasjonale fredsmeglere til Oslo Forum, UD 14.06.10
• Oslo Forum for fredsmeklere
• Norge i fred, En konferanse for kritiske og konstruktive blikk på Norge som en fredsnasjon på Nansenskolen i Lillehammer 11-15 juni 2010
• Trenger nye virkemidler i Afghanistan, SV 15.06.10
• Regjeringen legger frem stortingsmelding om eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2009, UD 18.06.10
• Staten subsiderer og legger til rette for norsk krigsindustri, Ivar Johansens blogg 20.06.10 
• Må få strengere kontroll over våpeneksporten, ForUM 18.06.10
• Fei for egen dør, Gry Larsen!, Changemaker 18.06.10
• Det er typisk norsk å tjene penger på krig, Changemaker kampanje
• Våpenhandel, Norges Fredslags temasider
• Norsk utenrikspolitikk: En kritikk, Asle Toje i Nytt Norsk Tidsskrift 1-2/2010
• Norges skyggeside, Perspektiv 1/2010 fra Flyktningerådet
  Norge liker å framstå som en fredsnasjon og best på bistand.  Nå kaster våpenindustri, oljeeksport og uetisk handel mørke skygger, og vårt gode selvbilde er i ferd med å rakne.

Medieklipp og -debatt: 

• Norge som fredsnasjon – hva har det å si?, kommentar av Hedda Langemyr i Ny Tid 25.06.10
  Norge som fredsnasjon har blitt diskutert mange ganger. Fra Halvdan Koht via Hallvard Lange til Jonas Gahr Støre. Er det slik at vi har bedre forutsetninger for å være fredelig enn andre?
• Norge selger våpen for 5 milliarder, ABC Nyheter 19.06.10
  Den norsk våpenindustrien solgte i fjor varer og tjenester til utlandet for 5 milliarder kroner.
• Kraftig økning i norsk våpeneksport, Dagsavisen (NTB) 19.06.10
  Norsk våpeneksport økte kraftig i 2009, viser stortingsmeldingen om eksport av forsvarsmateriell. Flere organisasjoner krever strengere regler for våpeneksport.
• Må ta kontroll over våpnene, kronikk av Trine Hveem, Borghild Tønnessen-Krokan og Ida Thomassen i VG 18.06.10
  Bare tanken på at de israelske overgrepene kan begås med norskprodusert våpen eller ammunisjon bør være nok til at Norge skjerper reglene. Norge tjener milliarder på norsk forsvarsindustri.
• Det store klimaskiftet, kommentar av Dag Herbjørnrud i Ny Tid 18.06.10
  I dag, fredag 18. juni, får Utenriksdepartementet 10.000 underskrifter fra nordmenn som ønsker økt kontroll med norsk våpeneksport. Det er Changemaker som står bak aksjonen.
• Viktig kritikk, lederkommentar i Aftenposten 18.06.10
  Møtet med den uoversiktlige virkeligheten i Afghanistan stiller de norske styrkene overfor store utfordringer. En rapport fra Stortingets ombudsmann for Forsvaret viser at mange soldater og offiserer utvikler sterkt kritiske holdninger, noe som tydelig fremgikk av de utdragene Aftenposten presenterte i går.
• Kan ikke aksepteres, ABC Nyheter 16.06.10
  Care og Marte Gerhardsen krever større innsats for kvinnene i Afghanistan. Utenriksministeren mener afghanerne må styre helt selv.
• TV-aksjonen 2011 til minerydding, ABC Nyheter (NTB) 15.06.10
  Norsk Folkehjelp er tildelt TV-aksjonen for 2011. Pengene skal gå til organisasjonens arbeid med å rydde miner og klasevåpen i Afrika, Asia, Europa og Midtøsten.
• Kritiserer Norges innsats i Afghanistan, Aftenposten 15.06.10
  Norske soldater og offiserer kritiserer «inkonsekvent» norsk politikk i Afghanistan. De ser at Norges sivile innsats uteblir eller kommer for sent.
• Nye Nato, kommentar av Christiane Jordheim Larsen i Klassekampen 14.06.10
  Forsvarsminister Grete Faremo var torsdag og fredag i Brussel for å diskutere krigen i Afghanistan og utformingen av Natos nye strategiske konsept. Det forrige strategiske konseptet stammer fra tida før 11. september 2001, mens det nye er ment å skue ti år fram i tid.
• Dobbeltmoralens forbannelse, kommentar av Jan-Erik Smilden på ABC Nyheter 13.06.10
  Vestens forskjellsbehandling av ulike konflikter og ulike land er et av de største hindrene for å få til en fredsløsning i Midtøsten og Afghanistan.
• Samler krefter for fred, nrk.no 12.06.10
  Norsk fredssenter og Nansen Dialog slår seg sammen til Nansen fredssenter. Dette skjer under seminaret «Norge i fred» som i disse dager foregår i Lillehammer. Norsk fredssenter er en stiftelse med oppdrag å fremme arbeidet for fred og menneskerettigheter.
• Fred lønner seg, kronikk av Jonas Gahr Støre i VG 11.06.10
  Fredsarbeid er en utenrikspolitisk hovedsatsing. Det er en viktig del av et moderne norsk visittkort.
• Hysj, krigen er her, kronikk av Magnus Nystrand i Dagbladet 09.06.10
  Neddyssingen av krigsaspektene ved operasjonen kan ende i politisk skandale i Norge. Det viste seg i Tyskland i fjor høst, og viser seg i Danmark nå.
• - Dette er ondskap, Støre, Aftenposten 09.06.10
  Bistandstopp mener piskingen viser at Norge ikke kan trekke seg ut av Afghanistan.
• Krigsretorikk, debatt av Trond Meth i Dagsavisen 08.06.10
  Vi kan ikke lenger påstå at operasjonen i Afghanistan er rent fredsbevarende eller «humanitær».
• Hvorfor er vi tause?, kronikk av Carsten Jensen i Aftenposten 09.06.10
  I åtte år har Danmark vært i krig i Afghanistan, og de siste par årene har den vært blodig. Den har kostet 31 danske soldater livet og invalidisert et drøyt hundretall. Meningsmålinger viser om og om igjen at Danmark er det NATO-land der krigen har mest støtte i opinionen. Likevel snakker vi nesten ikke om den.

Tidligere debattinnlegg:

• Lite land som humanitær stormakt?, Øyvind Østerud i Nytt Norsk Tidsskrift 04/2006
• På vei til krigen, Dagsavisen 05.05.10
  Erfaringene fra Afghanistan rører ved selve tanken om at man kan intervenere mot undertrykkelse, sier Prio-direktør Kristian Berg Harpviken. Han mener norske politikere har et forklaringsproblem overfor norske soldater som setter livet på spill i en stadig mer uoversiktlig konflikt.
• Den ufullendte, kronikk av Janne Haaland Matlary i Aftenposten 29.04.09
  «Interesser, ansvar og muligheter» er en gjennomgripende analyse av norsk utenrikspolitikk. Men den lover mer enn den holder.
• De strategiske krav i Afghanistan, kommentar av Janne Haaland Matlary i Aftenposten 28.01.10
  I Afghanistan er vi – nordmenn og NATO – aktører i den nye type krig, den som er blitt mer og mer typisk for vår tid.
• Fortsatt en fredsnasjon, kommentar av Bjørn Kloumann Bekken i Aftenposten 28.08.08
  I norsk utenrikspolitisk debatt er det blitt politisk korrekt å kritisere norsk fredsengasjement. Men mye av kritikken bommer.
• Våre egne myter, kronikk av Thorbjørn Jagland i Aftenposten 04.01.08
  Flere enn ledelsen i UD bør tenke igjennom vårt eget selvbedrag. Nær sagt alle fredsprosesser vi har vært involvert i, ligger i grus.
• Narcissus Norvegicus, kommentar av Olav Riste i Aftenposten 01.07.07
  Norges sjølvbilde er blitt eitt av dei sterkaste satsingsområda til Utanriksdepartementet. Det er risikabelt å ta til motmæle.
• Norge: Lite, rikt og ekkelt?, kronikk av Jonas Gahr Støre i Aftenposten 31.05.07
  Som med mennesker er det også med land: Vårt selvbilde stemmer ikke alltid med vårt omdømme.Norsk Utenrikspolitisk Institutts forskere har nylig listet en rekke selvbilder der nordmenn oppgir at de ser på Norge som en fredsnasjon, en støttespiller for FN, et land som gir mye til de fattigste, en atlantist og et utenforland i Europa.