IMF er en del av problemet, ikke løsningen.
Foto: Steve Clemons, The Washington Note

"Det Internasjonale Pengefondet (IMF) har begått den samme 'feilen' så mange ganger at bare én forklaring gjenstår: Katastrofene skyldes en konstruksjonsfeil."

Slik kritikk fremmes fortsatt mot IMF, noe IMF-sjef Dominique Strauss-Kahn nylig fikk erfare under en konferanse ved Kings College i Cambridge i april. Protesterende studenter foldet der ut et banner med følgende tekst (les mer her):

"IMF er en del av problemet, ikke løsningen!"

Her hjemme har både regjeringen og et flertall på Stortinget hatt forståelse for deler av kritikken mot IMF, spesielt kritikken av fondets bruk av kondisjonalitet for tvangsprivatisering og liberalisering (les mer her), men det var før finanskrisen.

- Norges innsats har bidratt til at Det internasjonale valutafondet (IMF) kan gi bedre og mer målrettet hjelp til verdens fattigste stater, hevder finansminister Sigbjørn Johnsen, som i kronikken "Et bedre pengefond" i Klassekampen i går utdypet det slik (les mer her):

"I stedet for å pense lavinntektsland med betalingsbalanseproblemer inn på langsiktige låneordninger med omfattende krav til strukturelle endringer i økonomien, tilbyr organisasjonen nå mer kortsiktige lån med få og spissede reformer. Derfor går Regjeringen inn for å gi norske bidrag til IMFs utlånsvirksomhet i lavinntektsland."

Finanskrisen førte til krav om et "Bretton Woods II" (les mer her), men "verdens nye tungvektere" ville det anderledes (les mer her) og finanskrisen ble i stedet en ny vår for IMF (les mer her). Spørsmålet er om IMFs nye opptur også innebærer ny politikk og et endret IMF?

"Finansmarknadsmeldinga 2009" (tidligere "Kredittmeldinga"), med fyldig omtale av situasjonen i IMF (les mer her), er for tiden til behandling i Stortinget. Neste uke skal Stortinget også drøfte finanskomiteens innstilling til regjeringens forslag (Prop 83S 2009-2010) til avtale med IMF om lån til lavinntektsland. som vil gjøre 2,7 millarder kroner tilgjenglig for lån til lavinntektsland (les mer her).

Da regjeringen la fram dette forslaget til ny låneavtale i begynnelsen av mars (les mer her) sa daværende leder i Attac, Emilie Ekeberg, følgende i et intervju med Ny Tid (19. mars 2010, ikke på nett):

"Det er naivt å stole på pengefondet bare fordi retorikken er blitt mer politisk korrekt. Det blir som regel få endringer i praksis."

Ekeberg viste bl.a. til en rapport fra amerikanske Center for Economic and Policy Research (CEPR) sist høst, som hadde sett nærmere på situasjonen i 41 land som hadde fått lån fra IMF. Rapporten viste at det i 31 av landene hadde blitt stilt krav om medkonjunkturpolitikk med innstramminger i økonomien (les mer her). - Dette gjør situasjonen bare verre, sa Ekeberg til Ny Tid og pekte på at IMFs politikk hadde vært det motsatte av det regjeringen hadde gjort her hjemme (motkonjunkturpolitikk).

I sitt innspill til finanskomiteen viste ForUM og Kirkens Nødhjelp til UNESCOs "Education for All Monitoring Report 2010" og en studie fra Action for Global Health og Stop Aids Campaign, som konkluderte tilsvarende: at endringer i IMFs politikk er mer av retorisk art enn reell (les mer her).

Det var også hovedkonklusjonen i en rapport i april utarbeidet av Eurodad og Third World Network i samarbeid med Heinrich Böll Foundation, som har sett nærmere på hvordan IMF har håndtert finanskrisen i lavinntektsland. Rapporten "I veien for utvikling?" finner at IMF i kjølvannet av finanskrisen bl.a. aksepterte behovet for motkonjunkturpolitikk i teorien, men i liten grad i praksis, og konkluderte at (les mer her):

"... IMF legger allerede grunnlaget for å gå tilbake til sitt tradisjonelle restriktive markoøkonomiske rammeverk. Denne politikken er fortsatt ikke i samsvar med lavinntektslandenes store behov for å raskt overvinne følgende av den globale krisen og styrke, så raskt som mulig, deres vekst, utvikling og fattigdomsreduksjon. Faktisk vil en slik tilbakevending til stram makroøkonomisk politikk kunne undergrave en vedvarende økonomisk oppgang."

- Slutten på en global finansæra?

FNs konferanse om handel og utvikling (UNCTAD) arrangerte tidligere denne måneden et symposium som i følge IPS hadde følgende melding (les mer her):

"Washington Consensus er død og staten må spille en ny rolle i utviklingen. Den tredoble krisen - økonomi, mat og klima - viser behovet for en ny utviklingsmodell nå som eksportledet vekst og finansiell spekulasjon på landbruksmarkedene har vist seg å være katastrofale."

Om det er en erkjennelse som også vil gjenspeile seg i endringer i IMF gjenstår å se. I begynnelsen av februar i år la imidlertid IMF fram en studie skrevet av bl.a. fondets sjeføkonom Olivier Blanchard. Studien, med tittelen "Rethinking Macroeconomic Policy", ble introdusert slik på fondets nettsider (les mer her):

"Det internasjonale valutafondet, som er i forkant når det gjelder å anbefale politikk for å møte den globale økonomiske krisen, har startet en debatt om hvordan makroøkonomisk politikk bør justeres i framtida, basert på erfaringer fra det verste globale tilbakeslaget på 60 år."

- Slutten på en global finansæra, skrev Harvard-professor Dani Rodrik, som i en årrekke har vært kritisk til IMF, i en kommentar (les mer her):

"I en verden av økonomi og finans forekommer revolusjoner sjelden og ofte oppdages de bare i ettertid. Men det som skjedde den 19. februar kan trygt kalles slutten på en epoke i global økonomi. På den dagen offentliggjorde Det internasjonale pengefondet et politikknotat som reverserer det syn på kapitalkontroll de har hatt gjennom lang tid. Skatter og andre restriksjoner på kapitalinførsel, skriver IMFs økonomer, kan være nyttig og de utgjør en "legitim del" av politikeres 'verktøykasse'."

Nuria Molina, leder i Eurodad, er ikke like overveldet, men innleder sin kommentar til studien slik (les mer her):

"I en artikkel som ble offentliggjort denne uka, 'Rethinking Makroeconomic Policy', erkjenner IMFs sjeføkonom Olivier Blanchard at fondet tok feil i noen av sine makroøkonomiske råd de tre siste tiårene. Stram makroøkonomisk politikk - som svært lav inflasjon, forsømmelse av finanspolitikkens viktige rolle og avregulering av finanssektoren, er nå på listen over gamle synder som har gjort krisen verre."

Molina er likevel ikke imponert og skisserer følgende utfordring for IMFs sjeføkonom:

"... å bryte institusjonen fri fra det gamle rammeverkets tvangstrøye og erkjenne behovet for en mer nyansert tilnærming til makroøkonomisk politikk slik at utviklingsland kan gjennomføre alternativ politikk for å sikre stabilitet såvel som rettferdig vekst."

Norge inngår avtale med IMF om lån til lavinntekstsland

Tross innvendinger fra norske organisasjoner ga Stortingets finanskomité i fjor sin tilslutning til regjeringens forslag om en avtale mellom Norges Bank og IMF om økt låneadgang på nær 30 milliarder kroner (les mer her). Komiteen stilte seg også positiv til norske bidrag til eventuelle nye låneordninger for lavinntektsland med subsidiert rente, men ikke uten videre. I komiteens innstilling sto det (les mer her):

"Flertallet (alle unntatt FrP og H) viser til at det i forbindelse med vurderingen av etableringen av nye stabiliseringsinstrumenter skal stilles krav om begrensninger i bruk av strukturkondisjonalitet, som privatisering og konkurranseutsetting, i tråd med rapporten om bruken av lånevilkår fra Det uavhengige evalueringskontoret ved IMF (IEO). Flertallet vil understreke viktigheten av at IMF gir lavinntektslandene makroøkonomisk handlingsrom til å føre motkonjunkturpolitikk."

Selv om en rekke rapporter antyder at praksis ikke er i overenstemmelse med retorikken (se ovenfor), så mener regjeringen nå at disse vilkårene er oppfylt. I forslaget til Stortinget (Prop. 83S 2009-2010) om avtale mellom Finansdepartementet og IMF, som nå er til behandling i Stortinget, sier regjeringen bl.a. (les mer her):

"Den varslede omleggingen av IMFs låneordninger for lavinntektsland ble vedtatt i organisasjonens styre 29. juli 2009 og var på viktige punkter i tråd med norske synspunkter. Regjeringens vurdering er at forutsetningene for å bidra med midler nå er oppfylt."

Flertallet i Stortingets finanskomité (alle unntatt FrP) noterer seg dette og viser i sin innstilling også til at "bruken av strukturpolitiske vilkår, som privatisering og konkurranseutsetting, er blitt redusert" (les mer her). På det grunnlaget rår komiteen Stortinget til å gjøre følgende vedtak:

"Stortinget samtykker til at Finansdepartementet, på vegne av den norske stat, inngår en avtale med Det internasjonale valutafondet (IMF) om å stille lånemidler til disposisjon for IMFs låneordninger for lavinntektsland innenfor en ramme på 300 millioner SDR."

Finanskomiteen har dermed ikke tatt anbefalingen fra ForUM og Kirkens Nødhjelp til følge. De anbefalte komiteen å vente med å gi sitt samtykke og skrev bl.a. (les mer her):

"Når Norge nå vurderer å stille 2,7 milliarder norske kroner til disposisjon for to av de tre nye låneordningene for lavinntektsland i IMF, ønsker vi å påpeke at Norge er tidlig ute og at det ennå ikke finnes empirisk bekreftelse på at disse nye ordningene er mer fleksible og uten strukturpolitiske vilkår."

Innstillingen skal etter planen behandles i Stortinget 25. mai.

Global styring - trekant som knuser FN? 

IMF, sammen med Verdensbanken og Verdens handelsorganisasjon (WTO), er blant de internasjonale finansinstitusjonene (Bretton Woods-institusjonene) som har hatt stor innflytelse i verden siden 2. verdenskrig (les mer her). De er en del av den såkalte FN-familien, men i motsetning til FN har de i stor grad blitt kontrollert av de vestlige landene. I kronikken "Trekant som knuser FN" i Dagsavisen før jul stilte Helene Bank i For Velfredsstaten og Heidi Lundeberg i Latin-Amerikagruppene i Norge (LAG) følge spørsmål til utenriksminister Jonas Gahr Støre (les mer her):

"Generalsekretæren i WTO legger planer om en ny verdensorden der stormannsklubben G20 og de udemokratiske organisasjonene WTO, IMF, Verdensbanken og WHO skal spille inn forslag til FN. Hvordan stiller utenriksminister Jonas Gahr Støre seg til denne ideen?"

De fikk svar fra Støre som bl.a. skrev (les mer her):

"I en artikkel i Dagbladet 2 desember skriver Attac at Norge opptrer u-landsfiendtlig i WTO og at vi inngår i en aggressiv allianse for liberalisering av handel med finansielle tjenester. Dette skulle stå i motsetning til vårt arbeid for å regulere finansmarkedene. Begge påstander må jeg få avvise."  

I sin utenrikspolitiske redegjørelse til Stortinget i vår la forøvrig Støre stor vekt på utviklingen i G20 og andre "tunge endringskrefter" i lys av finanskrisen (les mer her).

Aktuelle lenker:

• Innst. 242 S (2009-2010), Stortinget 06.05.10 (innstilling til Prop 83S) 
• Samtykke til å inngå en avtale mellom den norske stat ved Finansdepartementet og Det internasjonale valutafondet (IMF) om å stille lånemidler til disposisjon for IMFs låneordninger for lavinntektsland (Prop. 83 S 2009-2010), Finansdepartementet 05.03.10
• Norge inngår avtale med IMF om lån til lavinntektsland, pressemelding fra Finansdepartementet 05.03.10
• Finansmarknadsmeldinga 2009 (Meld.St. 12 2009-2010), Finansdepartementet 23.04.10
• Finansmarknadsmeldinga 2009, pressemelding fra Finansdepartementet 23.04.10
• Høringsinnspill til Stortinget ang. 2,7 mrd kr til IMF-lån til lavinntektsland (prop. 83S 2009-10) (pdf), ForUM og Kirkens Nødhjelp 15.04.10
• Høringsinnspill om IMF-kapittel til Stortinget i forbindelse med Finansmarknadsmeldinga 2009, ForUM og Kirkens Nødhjelp 20.05.10

Debatt om IMFs nye makroøkonomiske politikk:

• Rethinking Macroeconomic Policy, IMF 12.02.10
• IMF Explores Contours of Future Macroeconomic Policy, IMF Survey Magazine 12.02.10
  The International Monetary Fund, at the forefront in recommending the policy response to the global economic crisis, has entered the debate about how macroeconomic policy should be adjusted in the future, drawing lessons from the worst global recession in 60 years.
• IMF mandate needs fundamental rethink, Bretton Woods Project Briefing 11.05.10
• Prioritizing Expenditures for Recovery with a Human Face: Results from a Rapid Desk Review of 86 Recent IMF Country Reports, Social and Economic Policy Working Brief, UNICEF April 2010
• IMF unwelcome in Cambridge - Capitalism is crisis!, Indymedia UK 10.04.10
• Standing in the way of development? A critical survey of the IMF’s crisis response in low income countries, Rapport fra Eurodad 20.04.10
• The end of an era in finance, comment by Dani Rodrik (Project Syndicate) 18.03.10
  In the world of economics and finance, revolutions occur rarely and are often detected only in hindsight. But what happened on February 19 can safely be called the end of an era in global finance. On that day, the International Monetary Fund published a policy note that reversed its long-held position on capital controls. Taxes and other restrictions on capital inflows, the IMF’s economists wrote, can be helpful, and they constitute a "legitimate part" of policymakers' toolkit.
• When facts change, I change my mind. What will you do, IMF?, Eurodad analysis by Nuria Molina, Eurodad 18.02.10
  The spirit of the paper and its promises for further reform at the Fund are most welcome. However, it is unfortunate that despite criticism by NGOs and heterodox macroeconomists the Fund had to wait until the debacle of the current global crisis to understand that a complex set of objectives ranging from macroeconomic stability, growth, employment, and adequate provision of credit – among others – require a complex mix of policy tools which cannot end in the overly simplistic inflation targeting that dominated past policy advice. Most importantly, the Fund must understand that developing countries should be allowed to implement macroeconomic policies that are tailored to their needs for equitable growth and poverty eradication.
• IMF-Supported Macroeconomic Policies and the World Recession: A Look at Forty-One Borrowing Countries, CEPR October 2009
• CEPR Responds to the IMF’s Reply and Defense of Its Policies During the World Recession, CEPR October 2009

Medieklipp og -debatt:

• Forhastet friskmelding, debatt av Jostein Hole Kobbeltvedt i Klassekampen 25.05.10
  IMF har forsømt sitt opprinnelige mandat. De klarte verken å forutse eller ta tak i den manglende reguleringen av finansmarkedene som førte til den økonomiske krisen som gikk hardt ut over fattige land.
• Retorikk og realiteter hos pengefondet, debatt av Benedikte Pryneid Hansen i Klassekampen 25.05.10
  Sigbjørn Johnsen skriver i Klassekampen 19. mai om hvordan IMFs politikk nå har blitt spiselig for den rød-grønne regjeringen. Flere rapporter tyder på at fondet, til tross for de nye retningslinjene, i praksis fører nesten samme politikk som tidligere.
• Et bedre pengefond, kronikk av Sigbjørn Johnsen i Klassekampen 19.05.10
  Norges innsats har bidratt til at Det internasjonale valutafondet (IMF) kan gi bedre og mer målrettet hjelp til verdens fattigste stater. I stedet for å pense lavinntektsland med betalingsbalanseproblemer inn på langsiktige låneordninger med omfattende krav til strukturelle endringer i økonomien, tilbyr organisasjonen nå mer kortsiktige lån med få og spissede reformer. Derfor går Regjeringen inn for å gi norske bidrag til IMFs utlånsvirksomhet i lavinntektsland.
• Markets Can’t Self-Regulate; State Should Step In - UNCTAD, IPS 12.05.10
  The Washington Consensus is dead and the state must play a new role in development. The triple crises – economy, food and climate – show the need for a new developmental model as export-led growth and financial speculation in agricultural markets have proven to be disastrous. This was the message at a two-day public symposium hosted by the United Nations Conference on Trade and Development (UNCTAD) that ended May 11.
• Kontroll med kapitalen, kommentar av Dani Rodrik i Aftenposten 20.11.09
  IMF har sagt og gjort alt riktig siden finanskrisen brøt ut. Fondet har reagert like raskt som ethvert annet internasjonalt byråkrati for å få på plass nye lån for hardt rammede vekstmarkeder. Fondet endret lånebetingelsene for å tilpasse dem til tiden.
• Norge og u-landene i WTO, debatt av Jonas Gahr Støre i Dagsavisen 05.12.09
  I en artikkel i Dagbladet 2 desember skriver Attac at Norge opptrer u-landsfiendtlig i WTO og at vi inngår i en aggressiv allianse for liberalisering av handel med finansielle tjenester. Dette skulle stå i motsetning til vårt arbeid for å regulere finansmarkedene. Begge påstander  må jeg få avvise.
• Trekant som knuser FN, kommentar av Helene Bank og Heidi Lundeberg i Dagsavisen 02.11.09
  Generalsekretæren i WTO legger planer om en ny verdensorden der stormannsklubben G20 og de udemokratiske organisasjonene WTO, IMF, Verdensbanken og WHO skal spille inn forslag til FN. Hvordan stiller utenriksminister Jonas Gahr Støre seg til denne ideen?
• Livet etter døden, kommentar av Ola Storeng i Aftenposten 05.10.09
  isen har vært en kolossal opptur for IMF, verdens ledende forkjemper for markedsøkonomi og dereguleringer. Men Vestens dominerende stilling i økonomisk samarbeid er brutt.
• Stiller ingen IMF-krav, Klassekampen 30.05.09
  Regjeringa ber Stortinget slutta seg til avtalen mellom IMF og Norges bank. Norske bistandsorganisasjonar reagerer på at regjeringa er tilbakehalden med å stilla krav til IMF.
• Verdens nye tungvektere, kommentar av Ola Storeng i Aftenposten 03.04.09
  Det internasjonale pengefondet, IMF, får svære, nye ressurser for å kunne hjelpe land i krise. Og det skal opprettes et stort fond for å bøte på sammenbruddet i systemet med handelskreditter.

Aktuelle saker på rorg.no:

• Finansinstitusjoner for en verden i endring?, rorg.no 20.10.09
• Finanskrisen - ny vår for IMF?, rorg.no 02.06.09
• Med G20 mot Bretton Woods II?, rorg.no 19.11.08
• Stortinget vil ha helhetlig debatt om IMF og utviklingspolitikk, rorg.no 01.06.07