Norges inntreden på oljemarkedet skjedde i en tid med skarpe internasjonale motsetninger om kontroll og prisnivå mellom utviklingsland og industriland (OPEC/IEA), der også tanken om en Ny Økonomisk Verdensorden (NØV) og konflikten i Midt-Østen var sentrale elementer, se Oljen og "Ny Økonomisk Verdensorden". Hvilken rolle har Norge spilt i Nord/Sør-konflikten i oljemarkedet? I en hovedoppgave om dette temaet (Anne Kristin Sydnes 1985) konkluderes det: "Mens småstatrollen ser ut til å ha preget Norges rolle i IEA-sammenheng, har aktivismen vært langt mer fremtredende i FN. I markedet - altså i pris- og avsetningspolitikken - har kremmerrollen dominert".

På Sanderstølen-konferansen i februar 2003 sa statsminister Kjell Magne Bondevik (se Growth and Security in a Globalised World, Statsministerens kontor 5. februar 2003) bl.a.:

"Som en følge av OPECs erklærte mål om å opprettholde oljeprisen på et relativt høyt nivå, har oljeleting og -utvinning blitt gjort økonomisk mulig også i land med høye kostnader utenfor Midt-Østen."

Siden har norsk oljeindustri - hjemme og ute - utviklet seg til å bli den dominerende sektoren i norsk økonomi. Norges økonomi har blitt sterkt avhengig av en velfungerende oljebasert verdensøkonomi, som opprettholder et relativt høyt prisnivå på olje. Hvordan påvirker denne situasjonen norsk utenrikspolitikkk?

Det vil være ulike oppfatninger om svaret på dette spørsmålet, men nedenfor er en oversikt over noen sentrale og tunge politikk-områder knyttet til sør- og utenrikspolitikken, der oljen kan tenkes å øve innflytelse:

1. Miljø: Gjennom oljen har Norges økonomi i stor grad blitt avhengig av en verdensøkonomi som går på olje - en av de største miljøtrusler vi står overfor (se: Olje og miljø). Norge har dermed en sterk interesse i å videreføre en miljøfarlig, oljedrevet verdensøkonomi.
Påvirker det Norges vilje til å satse på miljøvennlige energiformer hjemme og å fremme en global bærekraftig utvikling (uten olje)?

Se f.eks.:

• Regjeringens energipolitikk illustrert ved forslag til statsbudsjettet, Foredrag av Statssekretær Brit Skjelbred på representantskapsmøte i Norsk Gassforum, 27.11.01
• Verdenstoppmøtet 2002 (Forum for Utvikling og Miljø)

2. Menneskerettigheter og miljø: Oljen er en ikke-fornybar ressurs, som vil ta slutt. I økende grad har derfor norsk kompetanse og norske selskaper på dette feltet rettet blikket ut over Norges grenser - mot oljefelt i bl.a. Aserbajdsjan, Iran, Nigeria, Angola, Venezuela m.v. Norske standarder og krav når det gjelder miljø og menneskerettigheter kan kanskje hindre at norske selskaper får innpass og kontrakter i slike land.
Hvordan påvirker denne situasjonen Norges syn på miljø og menneskerettigheter?

Se f.eks.

• NorWatch
• KOMpakt
• Hvorfor så taust om Statoil i Angola?, Aktuelt 10.9.02 (RORG-Samarbeidet)
  På lørdag kunne Dagbladet Magasinet opplyse at Norge i framtida vil tjene mer penger på olje i borgerkrigsherjede Angola enn vi i dag gir i bistand til hele Afrika. Hvorfor er det så stille rundt Statoils virksomhet i den tredje verden?, spør Dagbladet Magasinet og mer enn antyder at forskere og organisasjoner er sponset til taushet.
• Skitne oljepenger, Aktuelt, RORG-Samarbeidet 26.8.02
  I dag sender NRK dokumentarfilmen "Skitne penger", der organisasjonen Global Witness hevder at Hydro og Statoil betaler Angolas myndigheter hemmelige summer for å pumpe opp olje i landet og på den måten hjelper Angolas elite i å plyndre landets statskasse for penger.
• Norsk oljevirksomhet i Angola, Aftenposten 31.10.00, Kronikk av Inge Tvedten:
• Menneskerettigheter og investeringer (pdf), Hvor hender det?, NUPI, 3. april 2000
• Statoil og folkeretten, Dagbladet 23.11.98, Kronikk av Terjei Leer-Salvesen

3. Multilateral investeringsavtale (MAI): Noen mener at Norges økonomiske framtid er i stor grad også er avhengig av at norske oljeinteresser - gjennom bl.a. Statoil - klarer å få innpass i oljeutvinningen i andre land, som Aserbajdsjan, Iran, Angola, Nigeria, Venezuela m.v. (se: Han skal sikre pensjonen din, Dagbladet 28.2.01). Det vil derfor være viktig for Norge å sikre norske investeringer i slike land.
Hvordan påvirker dette Norges holdning til de omstridte forhandlingene om en multilateral investeringsavtale (MAI)?

Se f.eks.

• mai-links (Utviklingsfondet)

4. WTO, IMF og Verdensbanken: Gjennom oljefondets investeringer i utlandet er Norges økonomi i sterk grad avhengig av vekst i verdensøkonomien. Mens oppgang i verdensøkonomien i 1999 førte til en avkastning på oljefondet på hele 12 prosent, førte nedgangen i 2001 til at Norge i løpet av de tre første kvartalene tapte mer enn 42 milliarder kroner på oljefondets investeringer! I den vestlige verden regnes Verdens handelsorganisasjon (WTO), Det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdensbanken som de beste garantister for en sterk verdensøkonomi, med vekt på ny-liberalistisk politikk.
Hvordan påvirker dette norsk politikk overfor de mektige internasjonale finansinstitusjonene?

Se f.eks.

• Norge stadig rikere, tross store tap for oljefondet, Aktuelt 27.11.01
• Temasider om WTO
• Ressurssider om IMF/Verdensbanken
• Norge: En renteniststat? - Statens petroleumsfonds innvirkning på norske utenrikspolitiske interesser, av: Øyvind Vikan, november 2000
• Nasjonal handlefrihet - nye internasjoale rammebetingelser. Petroleum, makt og demokrati, Svein S. Andersen og Ole Gunnar Austvik, Makt- og demokratiutredningens rapportserie, Rapport 21, november 2000

Flere lenker:

• INTSOK

• KOMpakt

• Petroleumsvirksomhet og menneskerettigheter, Petropol

• Globalisation and Norwegian Petroleum Industry, State Secretary Elsbeth Tronstad, Ministry of Foreign Affairs, INTSOK Annual International
  Oil and Gas Conference, 6 & 7 November 2001

• Norge som storeksportør av gass; utenriks- og sikkerhetspolitiske implikasjoner - Det sikkerhetspolitiske bibliotek nr. 8/2001 (DNAK), av Ole Gunnar Autsvik