I tiden etter annen verdenskrig har oljen vært en sentral energikilde som grunnlag for industrialisering og økonomisk vekst. For fattige land har derfor tilgang på olje (energi) vært av stor betydning for muligheten til utvikling. "Underutvikling og lavt energiforbruk går hånd i hånd", skrev Peter R. Odell i klassikeren "OIL and world power". For de fattige landene som ikke selv hadde olje har mulighetene til utvikling blitt begrenset ved at de har vært avhengige av å importere olje. Disse landene har blitt rammet som følge av at:

• forhandlingene om en "Ny Økonomisk Verdensorden" (NØV) brøt sammen på begynnelsen av 1980-tallet (se Oljefondet og etikk: Oljen og "Ny Økonomisk Verdensorden") og at
• de vestlige bankenes ukritiske utlån av "petrodollar" gjorde at mange av de fattigste landene havnet i en håpløs gjeldskrise, se f.eks. Opphavet til u-landenes gjeldskrise (SLUG 1999)

Dessuten er det fortsatt slik at:

• de fattigste landene rammes hardest av høye oljepriser.

Høye oljepriser rammer forbrukere over hele verden, først og fremst i form av høyere priser på bensin og diesel. For oljeeksporterende stater, som Norge, betyr imidlertid høye oljepriser økte inntekter til statskassa. For de landene som er avhengige av å importere olje betyr det økte utgifter - og det er de fattigste landene som rammes hardest.

I forbindelse med oppfølgingen av FNs sosiale toppmøte sommeren 2000 sa statsminister Jens Stoltenberg bl.a.: "Jeg og mange andre har opp i gjennom årene skrytt av at vi har bidratt til å øke oljeprisene. Men flertallet av de fattige landene har tapt voldsomt på økte oljepriser", se ForUM 29.06.00: Oljepriser mot fattigdom.

Forskningsleder Hildegunn Nordås ved økonomisk avdeling på Christian Michelsen Institutt har foretatt beregninger med Tanzania som eksempel (se: Vårt Land 13.09.00: Oljeprisen - til bekymring for fattig og rik). Det fattige landet i Øst-Afrika produserer ikke olje, og er sterkt avhengig av bistand – ikke minst fra Norge – for å få offentlige budsjetter til å gå i hop. Dersom gjennomsnittsprisen på råolje skulle stige fra 20 dollar til 40 dollar fra et år til det neste, ville importregningen øke med nesten 10 prosent, og BNP synke med 2,5 prosent.

Verdensbankens president James Wolfensohn sa til International Herald Tribune 15.09.00 at en endring i oljeprisen på 10 US dollar kan føre til 1/2 prosent lavere vekst på verdensbasis. For utviklingslandene som gruppe kan det føre til 3/4 prosent lavere vekst. I sin "World Development Outlook 2000" dokumenterer Det internasjonale pengefondet (IMF) hvordan de høye oljeprisene rammer de fattigste landene og hvordan de rammes ekstra hardt fordi prisene på deres egne råvarer stadig synker.

I følge det internasjonale energibyrået (se: IEA 20.03.00: High Prices Hurt poor Countries more than Rich.) rammer høye oljepriser de fattigste landene hardest fordi disse landene er:

1. mer avhengige av sin energi-intensive produktive sektor for å oppnå økonomisk vekst,
2. ofte ikke har tilgang på alternative energikilder og
3. fordi økte importregninger som følge av økte oljepriser kan føre til en destabiliserende forverring av handelsbalansen og økt inflasjon.

Det er ikke bare de nasjonale økonomiene i fattige land som rammes av økte oljepriser. Også folk flest rammes hardt, slik dette eksempelet fra Zimbabwe sommeren 2000 viser.

En liter bensin koster i Zimbabwe dag (september 2000) 40 Zimbabwe dollar (Z$), som tilsvarer omlag kr. 7,-. På samme tid i fjor (1999) kostet en liter bensin til sammenlikning 9 Z$. En gjennomsnittslønn for en offentlig ansatt er nå 8000 Z$ i måneden. Dette er en "god" lønn (under zimbabwiske forhold) som er vanlig blant offentlig ansatte som lærere, politi og folk i postvesenet. Folk flest jobber imidlertid ikke i offentlig sektor og tjener rundt 1500 Z$ i måneden. Minimumslønn er egentlig 3000 Z$, men mange tjener bare halvparten av det. En enveis billett med minibuss (eneste offentlige transport i byen) koster 20 Z$. Mange må derfor nå gå flere timer til jobben i stedet for a ta buss. Det sier seg selv at en hushjelp med en lønn på 1500 Z$ ikke kan bruke 1200 bare på å komme seg til og fra jobben (hvis vi regner 40 Z$ per dag).