- Vi bruker penger på å bekjempe årsakene til fattigdom, ikke bare konsekvensene, svarer miljø- og utviklingsminister Erik Solheim i et innlegg i vinterens bistandsdebatt.

Da miljø- og utviklingsminister Erik Solheim for ett år siden lanserte stortingsmeldingen om klima, konflikt og kapital understreket han at han med denne meldingen ønsket "å inspirere til kontinuerlig debatt om de store spørsmålene i vår tid" (les mer her). Men "gammel vane er vond å vende" og fortsatt er den offentlige utviklingsdebatten i stor grad en bistandsdebatt, løsrevet fra debatten om andre utviklingspolitiske temaer som striden om skatteparadiser (les mer her) og utfordringer knyttet til "samstemthet" (les mer her).

Den omfattende bistandsdebatten i Klassekampen før jul bekreftet til en viss grad bistandsbransjens og venstresida's "berøringsangst" i forhold til den bistandskritiske debatten (les mer her), men debatten har fortsatt selv om bistandsorganisasjonene selv er lite tilstede. 

I Klassekampen har det vært debatt etter at en som ikke har "berøringsangst" (les mer her), Yash Tandon, mente at Norge burde kutte ut bistanden og heller la Afrika utvikle en selvstendig økonomi og i Aftenposten og NRK P2's Sånn er livet har det vært debatt etter at forsker Inge Tvedten ved Christian Michelsens Institutt (CMI) i Bergen mente at den rødgrønne regjeringen sviktet de fattigste i bistandspolitikken. Både Tandon og Tvedten har fått svar fra bl.a. miljø- og utviklingsminister Erik Solheim og i Bergens Tidende har debatten mellom Asle Toje og Norads evalueringsdirektør Asbjørn Eidhammer om resultater og evaluering av bistanden fortsatt.

I forbindelse med at Norge denne våren går inn i en gruppe av tre land som skal representere Tanzanias 14 bistandsgivere (les mer her) har dessuten Aftenposten formidlet kritikk fra Brian Cooksey i Tanzania, som mener at (les mer her):

"Skattepengene som Norge og andre land gir i bistand blir stjålet og misbrukt. I stedet for å bidra til at tanzanianere får det bedre, går de rett i private lommer, til større biler, feil utstyr og til møtegodtgjørelse for sjefer. Pengene går ned i et digert, svart hull av korrupsjon."

I tillegg har det vært debatt om "bistandspenger" til mottak av flyktninger i Norge, etter kritiske oppslag i Bergens Tidende (les mer her).

- Trenger ikke bistand

- Ugander og u-landekspert Yash Tandon synes Norge skal kutte ut bistanden og heller la Afrika utvikle en selvstendig økonomi, sto det i avisa Klassekampen i slutten av januar.

Tidligere direktør ved Sør-senteret i Geneve, Yash Tandon, har tidligere gått hardt ut med hard kritikk av bistanden, bl.a. i forbindelse med et seminar i Oslo høsten 2008 (les mer her). I januar i år besøkte han igjen Oslo, for å foredra for Polyteknisk forening om Kinas offensive rolle i Afrika og om bistandsavhengighet for Latin-Amerikagruppene.

- Han har sett flere bistandsregimer komme og gå, men fellesnevneren er alltid at det ligger krav i bånn, kan vi videre lese i Klassekampen, der Tandon bl.a. sier at (les mer her):

"Det er ingen hjelp i at Norge har økt andelen bistand opp fra 0,7 prosent til én prosent av BNP. Null prosent ville gått helt fint! Øst-Afrika er en region med enorme ressurser, og løsningen ligger i at vi får disponere over dem selv i stedet for å la vestlige land sette premissene gjennom bistanden sin."

- Selv om marxisten Tandon tidligere fremmet viktige tanker innenfor sine definerte tolkningsrammer, skyter han nå stadig til side for mål i sin ensidige forenkling av verden, mener styreleder i ForUM, Andrew Kroglund (les mer her). - Debatten om bistand ville ha vært kjedeligere uten Yash Tandon, mener  miljø- og utviklingsminister Erik Solheim, som også spør seg om ikke Tandon "har stivnet litt i fortida" (les mer her).

- Det er ikke lenger slik at det går et klart skille mellom landene som gir på den ene siden og landene som mottar på den andre, mener Solheim, som avslutter sitt innlegg slik:

"Bistandens største betydning er som verktøy for maktendring, for flere og bedre investeringer, for tiltak mot klimaødeleggelser og for fredsbevaring. Alle disse politiske målene blir lettere å nå gjennom en effektiv og strategisk bruk av bistanden."

Svikter regjeringen de fattigste? 

- Bistandens hamskifte, er tittelen på en kronikk i Aftenposten i begynnelsen av februar, der forsker ved CMI, Inge Tvedten, innleder slik (les mer her):

"Den rødgrønne regjeringen i ferd med å forlate den norske bistandens hovedmål: Å hjelpe de aller fattigste til et bedre liv." 

Tvedten er ikke kritisk til bistand som sådan, men er opptatt av forskjellen mellom Solheim/Støre og forgjengeren Hilde Frafjord Johnson (Krf):

"For oss som følger bistanden tett, er det en tydelig forskjell på Hilde Frafjord Johnsons insistering på fattigdomsreduksjon som essensen av norsk bistand, og tospannet Støre/Solheims fokus på Norges «globale ansvar» i forhold til de store utfordringene som miljø, fred og forsoning og terrorisme."

- Vi må bruke pengene rett, svarer Erik Solheim (les mer her). Han viser til at "mer ekstremt klima gjør livet enda vanskeligere for de aller fattigste" og slår fast at:

"Derfor bruker vi penger på å bekjempe årsakene til fattigdom, ikke bare konsekvensene." 

- Å hoppe etter Hilde ...., var forøvrig tittelen på et intervju i Bistandsaktuelt med Solheim som nyinnsatt utviklingsminister i 2005, der han bl.a. sa (les mer her):

"Det som virkelig skiller meg og Hilde er at vi kommer fra to forskjellige tradisjoner. Hun kommer fra det jeg vil kalle en veldedighetstradisjon, selv om hun langtfra er det mest typiske eksempelet. Jeg kommer fra det jeg vil kalle en makttradisjon. Jeg mener at det aller viktigste man kan gjøre er å bidra til å endre maktforhold."

- Manglende resultater skyldes svak evalueringstradisjon

- Manglende resultater av norsk bistand skyldes også svak evalueringstradisjon, skrev forsker og utenrikspolitisk kommentator Asle Toje i et innlegg i avisa Bergens Tidende rett før jul (les mer her), der han kommenterte Norads årlige resultatrapport, såvel som årsrapport om evaluering.  Toje tok til orde for "randomisert dobbel-blind evaluering" (RTC).

- Asle Toje sparer ikkje på krutet, svarer Norads evalueringsdirektør Asbjørn Eidhammer, som likevel erkjenner at "han tar opp spørsmål som er verd ein diskusjon". Eidhammer viser til "evidensdebatten", som ikke minst handler om "randomisering" (bruk av tilfeldig utvalg), i Den europeiske evalueringsforeningen og skriver bl.a. (les mer her):  

"Randomisering kan brukast i visse høve der det til dømes er enkle samanhengar mellom tiltak og forventa resultat. Men metoden er sjeldan brukbar i komplekse situasjonar, der utfallet er eit resultat av mangesidige faktorar. Slik vil det oftast vere i utviklingssamarbeidet."

- Toje vil vere svært velkommen med forslag om korleis vi kan evaluere betre, avslutter Eidhammer.

- Dette er en invitt som er like uventet som den er velkommen, svarer Toje og ønsker Eidhammer velkommen til møte om randomisering på Litteraturhuset i mars (les mer her).

Aktuelle lenker:

• The South Centre`s Strategy on Aid Exit (SCAE) in Contrast to the Paris Declaration’s Strategy on Aid Efficiency (PDAE), Sør-senteret / OECD 

• Vinterens bistandsdebatt, rorg.no 04.01.10
• Bistandsdebatten ruller videre, rorg.no 15.04.09
• Og resultatet av norsk bistand er: Tja, rorg.no 07.01.09
• Den nye bistandsdebatten, rorg.no 09.10.08
• Bedre med mindre bistand?, rorg.no 22.09.08
• Sommerens utviklingsdebatt, rorg.no 05.08.08
• Bistandsdebatten 2007, aktueltsider
• Etter Rattsø: omtrent som før, rorg.no 14.11.06
• - Uforståelig Rattsø-rapport, rorg.no 25.08.06
• Stortingsdebatten - om resultater i bistanden, rorg.no 13.07.06
• Utviklingsdebatten ruller videre, rorg.no 07.12.04
• Sommerens utviklingsdebatt i media, aktuelt 29.07.04
• Bistandsdebatten ruller videre med nytt bokverk om norsk utviklingshjelp, rorg.no 23.06.03
• Mediedebatt 1996-2006, rorg.no

Medieklipp og -debatt:

• U-hjelp når ikke de fattigste (podcast), Intervju med Inge Tvedten på Sånn er livet på NRK P2 09.02.10
  Er det blitt viktigere for Norge å gi bistand til land vi har økonomisk egeninteresse i, enn å hjelpe de aller fattigste. Forsker frykter for det.
• Vi må bruke pengene rett, debatt av Erik Solheim i Aftenposten 06.02.10
  Norske bistandspenger går ikke til kvotekjøp, men til å stoppe avskoging. Kampen mot fattigdom blir ødelagt hvis vi ikke samtidig jobber med klima. Mer ekstremt klima gjør livet enda vanskeligere for de aller fattigste. Derfor bruker vi penger på å bekjempe årsakene til fattigdom, ikke bare konsekvensene.
• Bistandens hamskifte, Kronikk av Inge Tvedten i Aftenposten 03.01.10
  Den rødgrønne regjeringen i ferd med å forlate den norske bistandens hovedmål: Å hjelpe de aller fattigste til et bedre liv.
• Den humanitære verdensmester, Lederkommentar i Bergens Tidende 31.01.10
  Bistandsminister Erik Solheims mantra er at Norge er verdensmester i u-hjelp. Da slipper han å snakke om en norsk u-hjelp som i stor grad har vært mislykket.
• Norge inn i ledertroikaen, Aftenposten 31.01.10
  Denne våren trer Norge inn i trelandsgruppen som representerer Tanzanias 14 bistandsgivere.
• - Sett krav og kutt bistand, Aftenposten 31.01.10
  – Skattepengene som Norge og andre land gir i bistand blir stjålet og misbrukt. I stedet for å bidra til at tanzanianere får det bedre, går de rett i private lommer, til større biler, feil utstyr og til møtegodtgjørelse for sjefer. Pengene går ned i et digert, svart hull av korrupsjon, sier Cooksey.
• Bistandens betydning og betingelser, debatt av Erik Solheim i Klassekampen 27.01.10
  Yash Tandon, professor i internasjonal politikk fra Uganda, er en til tider spennende aktør i bistandsdebatten. Klassekampen har 25. januar et intervju med ham. Tandon mener at det følger for mange krav med bistanden. Fattige land ville klare seg bedre uten bistand. Som vanlig er Tandon spissformulert. Det er bra.
• Arroganse og verdighet, kronikk av Andrew Kroglund i Klassekampen 27.01.10
  Den ugandiske professoren Yash Tandon svinger pisken over norsk og internasjonal bistand i en et stort oppslag i KK den 25. Januar. Dette er Tandon i lett gjenkjennbar stil: bistand fratar folk i sør makt og opprettholder det rike Nords maktgrep. Selv om marxisten Tandon tidligere fremmet viktige tanker innenfor sine definerte tolkningsrammer, skyter han nå statig til side for mål i sin ensidige forenkling av verden. Resultatet kan leses som en arrogant pekefinger til solidaritetsarbeid.
• - Trenger ikke bistand, Klassekampen 25.01.10
  Ugander og u-landekspert Yash Tandon synes Norge skal kutte ut bistanden og heller la Afrika utvikle en selvstendig økonomi.
• Utviklingshjelp uten utvikling, debatt av Asle Toje i Bergens Tidende 23.01.10
  Denne gangen avslutter Eidhammer med «Toje vil vere svært velkommen med forslag om korleis vi kan evaluere betre». Dette er en invitt som er like uventet som den er velkommen. For Eidhammer har rett i at verden består av «komplekse situasjonar, der utfallet er eit resultat av mangesidige faktorar» – men er det ikke derfor vi har samfunnsvitenskap?
• Det er resultata som tel, kronikk av Asbjørn Eidhammer i Bergens Tidende 18.01.10
  Asle Toje sparer ikkje på krutet i sitt innlegg om norsk bistand generelt og evaluering spesielt i Bergens Tidende 18.12. Men han tar opp spørsmål som er verd ein diskusjon.
• U-hjelp i Norge, Lederkommentar i Bergens Tidende 17.01.10
  Utviklingsminister Erik Solheim lønner vaktmesteren på flyktningmottaket på Tanum over u-hjelpsbudsjettet. Det er ikke helt bra.
• Lønnsomme bedrifter i kampen mot fattigdom, kronikk av Kjell Roland og Petter Bjønnstu (Norfund) i Klassekampen 23.12.09
  Målet er å bekjempe ekstrem fattigdom innen 2015. Denne kampen kan ikke vinnes av bistand alene. Både vi og den tradisjonelle bistanden har samme mål: varig bekjempelse av fattigdom. For å få til dette må bistandspolitikken rettes mer mot å skape et bærekraftig næringsliv i utviklingsland og mot å mobilisere mer privat kapital og kompetanse til de fattigste landene. Norfund er redskapet i norsk bistandspolitikk som mest effektivt kan bidra til dette.
• Utviklingen som forsvant, Kronikk av Asle Toje (BI) i Bergens Tidende 18.12.09
  Manglende resultater av norsk bistand skyldes også svak evalueringstradisjon.