Post: Storgata 11, 0155 Oslo   E-post: rorg@rorg.no

Internasjonale utviklingsspørsmål

Ressurssider fra RORG-Samarbeidet

Nyheter:

Nordisk utviklingsdebatt - fortsatt likesinnet?

Tidligere ble ofte de nordiske landene, sammen med Nederland og Canada, omtalt som "likesinnede" i bistands- og utviklingspolitikken. Slik er det knapt i våre dager. Den kritiske bistandsdebatten går i mange land, men de utviklingspolitiske svarene spriker. Hva skjedde med den nordiske bistandsmodellen?
Fredag 09. april 2010
Linker oppdatert: Torsdag 29. april 2010

Den bistandskritiske debatten har i de senere årene gått i mange land. Internasjonalt har bl.a. kritikere som William Easterly, Yash Tandon (se her) og Dambisa Moyo (les mer her) preget debatten, mens det de siste månedene, særlig etter jordskjelvet på Haiti, er den nederlandske journalisten Linda Polman, som har fått mye oppmerksomhet med sin bok "Krisekaravanen". I Dagsavisen denne uka omtales boka av Maren Sæbø, som bl.a. skriver (les mer her):

"Polman peker på at det er en rekke problemer med nødhjelpen, spesielt om det bærende premiss er at «vi må da gjøre noe», uten at det ligger en skikkelig analyse av bakenforliggende årsaker til grunn. I verste fall kan nødhjelp brukes som våpen, tas som gissel, sikre krigsherrer eller bygge nye."

Med økende kritikk av bistanden (se f.eks. her) har også kravet om bedre evaluering og dokumentasjon av resultater økt (les mer her). På et seminar på Litteraturhuset i Oslo mandag, der hovedfokus vil være på nordiske trender og agendaer i bruk og evaluering av bistand, stiller Asle Toje i samarbeid med Nordisk Ministerråd dette spørsmålet: Hva skjedde med den nordiske bistandsmodellen? (les mer her). Hovedtaler vil være Rachel Glennerster ved Massachusetts Institute of Technology (MIT), som vil sette fokus på randomiserte evalueringer (les mer her) som redskap for å fremme effektiv bistand. Historiker Helge Ø. Pharo ved Universitet i Oslo er blant innlederne som skal svare på spørsmålet: Finnes det en nordisk bistandsmodell? 

Deres svar får vi på mandag, men det synes klart at den bistandskritiske debatten møtes med ulike utviklingspolitiske svar i tidligere "likesinnede" land. De færreste av dem har nok, som Norge, fått begeistret velsignelse fra Sør-Afrikas erkebiskop Desmond Tutu (les mer her).

Ikke lenger så "likesinnede"

Blant deltakerne på seminaret på mandag er historiker Helge Ø. Pharo, som var medredaktør for bokverket "The Aid Rush", der historikere fra Nord og Sør ser på bistandsregimer i Nord-Europa under den kalde krigen (les Tojes anmeldelse her). I sin innledning skriver redaktørene bl.a. om:

”… en følelse av minst to distinkte bistandsregimer i Europa. Disse regimene syntes å stå i klar motsetning til hverandre når det gjelder viktige spørsmål som filosofi og styresett. Mens tysk bistand, for eksempel, la vekt på ’de raske, ikke de trengende’ landene, så fokuserte de nordiske landende eksplisitt på de fattige og de trengende. Italia syntes å ha delt tysk bistands ideologi, mens Nederland forsøkte å forene en altruistisk ideologi med hjemlige næringsinteresser. Frankrike og England opprettholdt nære bånd til sine tidligere kolonier, samtidig som de forsøkte å ikke framstå som selviske. Begge hadde en åpen, med diskret, politikk om å fremme eksportinteresser.”

Norge var på 1970-tallet blant initiativtakerne til en uformell gruppe av såkalte likesinnede land, som samarbeidet om bistand og internasjonal politikk til fordel for landene i sør. Gruppen omfattet i første rekke de nordiske land, Nederland og Canada (les mer her). I mange av disse landene har det i de senere årene skjedd store omveltninger i bistands- og utviklingspolitikken.

I Norge har det skjedd en endring der den tradisjonelle bistanden i økende grad har blitt underordnet en bredere utviklingspolitikk. "Det er på høy tid at vi gjør norsk utviklingspolitikk til noe mer enn et spørsmål om fordelingen av 22 milliarder bistandskroner", skrev utviklingsminister Erik Solheim i et innlegg i Dagbladet etter at utviklingsutvalget la fram sin sluttrapport om "samstemthet" høsten 2008 (les mer her). Og nettopp det sluttet Stortinget opp om i fjor, da det behandlet regjeringen "utviklingsmelding" - st.meld.nr. 13, klima, konflikt og kapital - norsk utviklingspolitikk i et endret handlingsrom (les mer her).

I Danmark har regjeringen nylig lagt fram et utkast til ny utviklingsstrategi, som nå ligger ute til debatt (se Frihed fra fattigdom - Frihed til forandring. Udvikling 2.0). Også her ser vi en klar tendens i politisk retning, men dog en annen politisk retning enn i Norge. - Fokus synes å være på ren 'økonomisk vekst' og en tilbakevending til markedsfundamentalisme, skriver Netsanet Belay i det internasjonale NGO-nettverket CIVICUS i en kommentar (les mer her) og leder ved Center for Afrikastudier i København, Stig Jensen, kaller strategiutkastet for "et ideologisk dokument" (les mer her).

I Sverige skjedde i vinter det uvanlige at Sidas (Sveriges "Norad") sjefer rykket ut i et felles brev til bistandsminister Gunilla Carlsson med ønske om å "ha en nyanserad debatt om biståndets resultat", der de bl.a. skrev (last ned her):

"Vi er bekymrade över den bild Du i artiklar och intervjuer i medier ger av svensk bistånd och vår verksamhet."

I Nederland ser vi den samme tendensen og en rapport fra regjeringens vitenskapelige råd (WRR) - Less pretension, more ambition: development aid that makes a difference’ - konkluderte nylig (les mer her):

"I de siste 25 år har forventet levealder i utviklingsland økt med ti år og andelen barn som går på skole har blitt doblet. Fattigdom verden over har blitt halvert til en fjerdedel av verdens befolkning. Denne suksessen har imidlertid primært blitt oppnådd i Asia, der Kina alene står for tre fjerdedeler av fattigdomsreduksjonen. I Afrika sør for Sahara har reell inntekt blitt doblet i løpet av de siste 25 årene, men andelen mennesker som lever på en inntekt under fattigdomsgrensen har ikke blitt mindre. Kan disse suksessene tilskrives bistand, eller mangel på suksess skyldes bistand. Svaret på begge spørsmålene er: Nei."

Det synes å være økende enighet om at "bistand er politikk", slik Erik Solheim  har understreket en rekke ganger (les mer her). Likevel vil trolig Norge, som har fått ry som et av de mest progressive landene i Europa når det gjelder utviklingspolitikk (les mer her), i årene framover kunne oppleve det stadig vanskeligere å finne sammen med tidligere likesinnede land i bistands- og utviklingspolitikken.


Aktuelle lenker:

Bistands- og utviklingsdebatt i tidligere "likesinnede land":

Nederland:

Sverige:

Danmark:

Finland:

  • Biståndet har imageproblem, lederkommentar av Marit af Björkesten i Hufvudstadsbladet 23.03.10
    Det är knappast dags att stänga kranen, däremot nog att trovärdigt visa att pengarna används rätt.
  • Wahlroos vill sluta ge u-landsbistånd, Hufvudstadsbladet 19.03.10
    Björn Wahlroos  tycker att ett sätt att skära ner statens utgifter är  sluta ge bistånd åt u-länder.

Bistands- og utviklingsdebatt i Norge på rorg.no:

Medieklipp og -debatt:

  • Solidaritetens framtid, debatt av Atle Sommerfeldt i Dagbladet 29.04.10
    Professor Tore Linne Eriksen har en meget lesverdig kronikk i Dagbladet for litt siden der han holder gravtalen over den nordiske bistandsmodellen og dagens bistandspolitikk. Linne Eriksens kronikk er, i motsetning til flere av hans professorkolleger, preget av stor kunnskap og kjennskap til bistandspolitikk over tid.
  • Den hjelpelause hjelpa, Dag og tid 16.04.10 (ikke på nett)
    Noreg nyttar 27 milliardar på utviklingshjelp per år. Vi veit lite om effektane. No kan vi få vite meir.
  • - Vi vil ha prov, Dag og tid 16.04.10 (ikke på nett)
    Rechel Glennester vil ha slutt på ideologibasert hjelp.
  • Bistandsdebatt - absurd teater i Litteraturhuset, document.no 15.04.10
    Dårlig kontroll med pengebruken, dårlig resultatoppnåelse og svak målgruppeorientering var betegnelser som gikk igjen da folk fra riksrevisjonene i de nordiske landene var samlet i Oslo nylig for å orientere om arbeidet de utfører for å se hvordan u-land forvalter milliardene som de nordiske landene årlig pøser ut til land i den tredje verden.
  • - En fornærmelse, Klassekampen 14.03.10 (ikke på nett)
    Norad-direktør Poul Engberg-Pedersen mener påstanden om manglende interesse for resultater i norsk bistand, er en fornærmelse.
  • Burde hatt bedre resultater, Bistandsaktuelt 13.04.10
    Virker bistanden? Hva betyr det egentlig at bistand "virker"? Og om den faktisk virker - hvordan kan vi vite det? Nordiske riksrevisorer møttes i Oslo for å utveksle erfaringer.
  • - Bistand kan måles, Klassekampen 13.04.10 (ikke på nett)
    Det påpekes ofte i norsk bistandsdebatt at det er vanskelig å måle effekten av bistandsprosjekter. Men det mener iRachel Glennester er fullt mulig - og helt nødvendig.
  • Bistand med et imageproblem, Klassekampen 13.04.10 (ikke på nett)
    Berndt Lindeman, ledende effektivitetsrevisor i den finske riksrevisjonen, presenterte påstander fra den finske bistandsdebatten som 'det er på høy tid å erkjenne at bistand er som å kaste penger i en bunnløs brønn'.
  • Farvel solidaritet, Kronikk av Tore Linne Eriksen i Dagbladet 12.04.10
    Den nordiske bistandsmodellen er forlengst død, selv om myndighetene har nølt med å forrette ved den offisielle begravelsen.
  • Vil lære av feilene, Klassekampen 10.04.10 (ikke på nett)
    Helge Pharo sier at det som har vært av nordisk bistandssamarbeidet ikke har vært spesielt vellykket. Han tror et nordisk samarbeid derfor vil bli vanskelig. - Delvis har det sammenheng med at det er politikerne på hjemmebane som foreskriver samarbeidet uten å vite hva som foregår ute. En annen årsak er at bistand er utenrikspolitikk. Nasjonalstatens egeninteresser er årsaken til at bistand heller er bilateral enn multilateral.
  • Nødens kjøpmenn, kommentar av Maren Sæbø i Dagsavisen 08.04.10
    Polman peker på at det er en rekke problemer med nødhjelpen, spesielt om det bærende premiss er at «vi må da gjøre noe», uten at det ligger en skikkelig analyse av bakenforliggende årsaker til grunn.
  • Demokrati er mer enn valg, Debatt av Bjørn Førde i Dagsavisen 22.03.10
    Paul Collier har en enestående evne til å presentere svært kompliserte temaer innen utvikling slik at de blir interessante for folk flest. Hans «The bottom billion» skapte en bølge av reaksjoner verden over da den ble lansert. Med «Wars, guns and votes» setter han igjen dagsorden, og trekker frem helt sentrale problemstillinger innen utviklingsteorien.
  • Hjelpens moralske sammenbrudd, Morgenbladet 19.03.10
    Bistand og nødhjelp er blitt et sirkus, hevder Linda Polman i boken Krisekaravanen.
  • Den drepande hjelpa, Dag og Tid 19.03.10
    Naudhjelpsindustrien øydelegg den tredje verda. Skal vi tru Linda Polman, spreier han daude, krig og korrupsjon.
  • Krisekaravanen kommer, Klassekampen 13.03.10
    Kaos og kniving blant hjelpeorganisasjonene har sørget for et «skammelig» nødhjelpsarbeid i Haiti etter jordskjelvet, mener Linda Polman, forfatter av boka «Krisekaravanen».
  • Demokratisk bomskudd, Dagsavisen 13.03.10
    Hege Ulstein omtaler Paul Colliers nye bok: Wars, guns and votes: Det er ikke sikkert demokrati er noen god idé. Ikke for fattigfolk. De siste tiårene har rike land forsynt fattige land og undertrykte folk med en vidundermedisin. Middelet som hjelper mot alt. Det være seg fattigdom, vold, undertrykkelse eller korrupsjon. Demokrati.

Søk:

Avansert søk

Utdrag fra: Less Pretention, More Ambition. Development Aid that Makes a Difference


"... There is (also) widespread scepticism about the value of development aid. Many people are particularily concerned that the preconditions to allow aid to act as a catalyst have not been fulfilled in Sub-Saharan Africa. It is easy to invoke the image of neo-patrimonial structures, with excessive corruption and local elites with a glaring lack of sense of responsibility. That impression is not entirely incorrect, but is too one-sided. Developing countries vary and are complex entities with all manner of fractions, path dependencies and their own dynamics. The challenge is to align with this intelligently and facilitate the right development processes.

There is therefore no general answer to the question whether development aid works. Sixty years of evaluation studies also bear this out. The development of countries is influenced by so many factors and is so complex that any attempt to provide a general answer encounters exceptions. On closer inspection, it should come as no surprise that projects and initiatives sometimes fail. In complex situations, intervening is always a matter of trying things out, experimenting. That things go wrong every now and again is not bad, but it is important to learn from these mistakes. That means constantly asking what forms of aid can be useful under what conditions. This is not easy, but it is very productive. Putting specification and learning first does, however, demand a reorientation of Dutch development policy.

Les mer om konklusjonene i rapporten fra den nederlandske regjeringens vitenskapelige råd (WRR) - Less pretension, more ambition: development aid that makes a difference’ -  her.

Redaktør: Arnfinn Nygaard
Sist oppdatert: 12. januar
Om disse sidene
Sidene er utarbeidet med økonomisk støtte fra NoradUtforming og publiseringsløsning fra Noop.