(Kronikken sto på trykk i avisa Klassekampen 23.12.09)

Økonomisk vekst er en forutsetning for å skape utvikling. Det finnes ingen eksempler på land som har oppnådd varig forbedring i livsvilkårene uten vekst. Det er høy korrelasjon mellom økonomisk vekst og en positiv samfunnsutvikling, for eksempel lavere spedbarnsdødelighet, høyere levealder og et mer demokratisk samfunn.  Heller ikke varig og bærekraftig reduksjon av fattigdom er mulig uten økonomisk vekst.

Men det finnes eksempler på land der det går gale veien selv med vekst. Derfor er fordelingen av veksten viktig. En studie utgitt av Verdensbanken i oktober i år viser hvordan sterk vekst i Kina, India og Brasil har hatt svært forskjellige konsekvenser for fattigdomsreduksjonen. Alle tre land har gjennomført markedsorienterte økonomiske reformer, og i samtlige har andelen av befolkningen under fattigdomsgrensen falt kraftig. Kina har hatt den klart største reduksjonen i andelen fattige, med Brasil og India på plassene etter. Men ser man på fattigdomsreduksjon i forhold til veksten i BNP, blir historien en annen. For hver prosentenhet vekst i bruttonasjonalprodukt har Brasil hatt fem ganger større reduksjon i andelen ekstremt fattige enn Kina.  Og i Asia har Vietnam lykkes i å få til sterk vekst med betydelig fattigdomsreduksjon.

I Kina og India har ulikhetene mellom fattige og rike økt. I Brasil og Vietnam har derimot ulikhetene falt kraftig. I Brasil er forklaringen i stor grad en vellykket omfordelingspolitikk. Men selv i land uten en bevisst omfordelingspolitikk fører vekst som opprettholdes over flere tiår nesten alltid til betydelig reduksjon i fattigdom.

Økonomisk vekst er også avgjørende for å bygge ned bistandsavhengigheten. I noen land utgjør bistand mer enn halvparten av statsbudsjettet.  Regjeringene i disse landene er helt avhengige av bistand for å kunne styre og drive landet. Omfattende bistand reduserer dessverre noen steder myndighetenes ansvarlighet overfor egne innbyggere, og ser ut til i begrenset grad å skape vilje til omfordeling eller til å bekjempe korrupsjon.

Langvarig og bærekraftig vekst krever lønnsomme bedrifter. Lønnsomme bedrifter skaper arbeidsplasser og inntekter, forsyner fattige mennesker med varer og tjenester, og genererer skatteinntekter for å finansiere essensiell sosial- og økonomisk infrastruktur. Flere arbeidsplasser øker også knappheten på arbeidskraft slik at lønningene går opp og de positive effektene fordeler seg utover i samfunnet.

Norfund er statens investeringsfond for næringsutvikling i utviklingsland og et viktig redskap i norsk utviklingspolitikk. Vårt mandat er å bekjempe fattigdom ved å investere i lønnsom og bærekraftig næringsvirksomhet. For at investeringene skal ha størst mulig effekt fokuserer vi på de aller fattigste landene og investerer i sektorer der mangelen på kunnskap og kapital er størst.

Norfund investerer i små og mellomstore bedrifter der mangelen på kapital og kompetanse begrenser veksten, i banker og mikrofinans og i fornybar energi. Vi arbeider alltid med partnere, og mobiliserer på den måten ytterligere kapital samtidig som det bidrar til kompetanse- og teknologioverføring til de fattigste landene i verden. Et eksempel er satsingen på investeringer i fornybar energi i Afrika i samarbeid med norske partnere som Statkraft og TrønderEnergi. Norge har en betydelig kompetanse innen fornybar energi i tillegg til stor tilgang på kapital. Ved å investere disse ressursene i de mest energifattige landene i verden kan vi få på plass infrastruktur som er en forutsetning for økonomisk utvikling og fattigdomsbekjempelse. Og ikke minst: ved å utvikle fornybar energiforsyning viser vi at det i praksis er mulig både å bekjempe fattigdom og samtidig unngå store klimautslipp. Forhandlingene om klimaavtale i København viser at det er nødvendig skal de fattige landene bli partnere i den globale kampen mot klimaendringene.

Norfund arbeider i land med omfattende korrupsjon. Bekjempelsen av dette forutsetter at bedrifter som arbeider i disse landene har nulltoleranse for korrupsjon. Det er et krav fra Norfund sin side at bedriftene som etablerer seg i disse landene viser dette i praksis. I tillegg må bedriftene sette og overholde akseptable standarder for helse, miljø og sikkerhet.  For å sikre at dette er tilfellet bruker Norfund mye ressurser på å vurdere den forretningspraksis våre partnere har. Valg av partnere er det viktigste og vanskeligste vi gjør.

Den økonomiske veksten i ulandene har vært ujevnt fordelt de siste tiårene. Det er nå viktig å rette oppmerksomheten mot de u-land som henger etter. I Afrika sør for Sahara er det mange slike land. Men det finnes også mange land i Afrika hvor den økonomiske veksten har vært høy de siste fem til ti år. I disse landene ser vi nå en forsiktig nedgang i fattigdommen. Derfor er det viktig å unngå at Afrika rammes av mangel på investeringer etter finanskrisen. Det kan bare skje dersom vi lykkes i å tiltrekke mer private investeringer til de fattigste landene i årene som kommer. I praksis er derfor fortsatt vekst i lønnsom næringsvirksomhet det viktigste virkemidlet for varig hjelp til selvhjelp

FNs Tusenårsmål – de mest omfattende og bredt støttede utviklingsmål noensinne – ligger til grunn for Norges innsats i kampen mot fattigdom. Målet er å bekjempe ekstrem fattigdom innen 2015. Denne kampen kan ikke vinnes av bistand alene. Både vi og den tradisjonelle bistanden har samme mål: varig bekjempelse av fattigdom. For å få til dette må bistandspolitikken rettes mer mot å skape et bærekraftig næringsliv i utviklingsland og mot å mobilisere mer privat kapital og kompetanse til de fattigste landene. Norfund er redskapet i norsk bistandspolitikk som mest effektivt kan bidra til dette.