(Kronikken sto på trykk i avisa Nationen 21.11.09)

Man anslår at fjorårets økte matpriser førte til 40 millioner nye sultende mennesker. Minst 30 prosent av økningen i matvareprisene kan tilbakeføres til økt bruk av biobrensel. Når vi i tillegg vet at verdens matproduksjon er tredoblet mens verdens befolkning bare er doblet siden 1960-tallet, må sulten ikke bare ses i sammenheng med miljø- og finanssituasjonen i verden, men med maktrelasjoner som hindrer sårbare individer og gruppers tilgang på ressurser.

For første gang i historien er det godt over én milliard sultne mennesker i verden. FAO antar at tallet vil ha steget med 11 prosent i løpet av 2009. Tema for Verdens matdag, som årlig markeres i oktober, var «matsikkerhet i en krisetid». Men selv om tallene stadig stiger, er ikke sult og feilernæring noe nytt fenomen.

Hvor lenge kan en krise vare før man må gi den et nytt navn?

Høsten 2008 brøt deler av det internasjonale finansmarkedet fullstendig sammen. Forretningsbankene kviet seg for å låne hverandre penger, og mange finansinstitusjoner kollapset. Den 3. oktober samme år vedtok den amerikanske kongressen en redningsplan som blant annet innebar at den amerikanske staten skulle bruke 700 milliarder dollar på å kjøpe ut dårlige lån. I tillegg skulle skattelette gis både til privatpersoner og selskaper.

BBCs økonomiredaktør, Robert Peston, antar at bare i Europa og USA har regjeringer brukt 15 trillioner dollar på å redde banker og andre finansinstitusjoner i kjølvannet av krisa. Det tilsvarer omtrent en fjerdedel av verdien av alt det som produseres i verden i løpet av et år, eller 2000 dollar for hver eneste verdensborger. Til sammenlikning har verdens totale offentlige bistand ligget på mellom 50 og 60 milliarder dollar gjennom de siste 20 årene.

Et resultat av finanskrisa er økt fattigdom og økt behov for hjelp, spesielt for barn og andre utsatte grupper. Plans siste «Jenterapport», som setter fokus på jenters økonomiske situasjon, hevder at der jenter allerede blir diskriminert gjennom lov, praksis og holdninger, er det også jenter som blir hardest rammet av finanskrisa. Mange jenter tas ut av skolen, og ofte er deres eneste alternativ usikre jobber der de mangler nødvendig beskyttelse mot utnytting og overgrep.

Mens deler av den globale økonomien begynner å komme til hektene igjen, lider 43 lavinntektsland ennå av konsekvensene av finanskrisa. Verdensbanken hevder at som en følge av krisa, vil ytterligere 89 millioner mennesker leve i ekstrem fattigdom innen utgangen av 2010. De økonomiske nedgangstidene har også ført til dramatiske kutt i utdanning, helse, infrastruktur og tiltak for sosial beskyttelse i de fattigste landene. Dette går i størst grad utover barn og andre sårbare grupper.

Samtidig er både private og statlige givere mindre villlige eller har dårligere evne til å bidra. FN har satt 0,7 prosent av brutto nasjonalprodukt som mål for utviklingshjelp, men bare fem land lever opp til dette målet. Med bare 0,14 prosent av brutto nasjonalprodukt i 2003 er USA det landet som prosentvis bidrar minst blant de utviklede landene.

Hvorfor er det så vanskelig for vestlige myndigheter å bruke 0,7 prosent av statsbudsjettet til bistand, når eventyrlige summer kan punges ut til private banker?

Man forventer en ytterligere forverring av verdens klimakrise dersom utslippene av klimagasser ikke reduseres kraftig i løpet av de kommende årene. FNs klimapanel mener at så mange som 1,7 milliarder mennesker kan mangle vann innen de neste 20 årene som en følge av at gjennomsnittstemperaturen i verden øker med bare én grad.

Allerede i dag mangler 1,2 milliarder mennesker tilgang på rent drikkevann. Mer enn dobbelt så mange - 2,6 milliarder mennesker - lever under utilstrekkelige sanitære forhold. Et resultat av dette er at vannrelaterte sykdommer dreper ett barn hvert åttende sekund og er skyld i 80prosent av alle sykdommer og dødsfall i utviklingslandene. Dette er sykdommer som under andre omstendigheter lett kunne kureres.

Parallelt med vannmangel i store deler av verden, er det overforbruk av vann i andre områder. I Norge bruker hver av oss gjennomsnittlig 130 liter vann hver dag. Og til tross for tilgang på rent - og godt - drikkevann fra springen kjøpte vi i 2006 hele 133 millioner liter flaskevann. I følge en rapport fra Østfoldforskning innebærer produksjon, transport og gjenvinning av en flaske kjøpevann 1500 ganger mer energi enn tilsvarende mengde springvann.

I delstaten Rajasthan i India synker grunnvannivået etter at Coca Cola satte i gang produksjon av den verdenskjente leskedrikken. I et område som i utgangspunktet ikke er rikt på vann, opplever nå lokalbefolkningen, som i stor grad består av kasteløse, at vannstanden i brønnene synker og avlingene slår feil. Barn og kvinner må nå gå enda lengre avstander for å skaffe vann til familien.

Hvorfor er det de som bidrar minst til klimakrisen, som mest merker konsekvensene av den?

Mer enn «matkrise», «finanskrise» og «klimakrise», handler dette om en menneskerettighetskrise. Vi lever i en verden der millioner av menneskers tilgang på mat- og naturressurser hindres av sterke aktørers bruk og beslagleggelse av jord og vann. Tilgang på kapital er avhengig av økonomisk og politisk makt, og jordas miljøressurser overforbrukes av de som allerede har mest, eller forringes av de som ikke har noe alternativ.

Redningsaksjoner for store banker og utenlandske investeringer som hever et lands nasjonalprodukt, gjør ikke nødvendigvis livet bedre for de fattigste. Det de trenger, er deltakelse i beslutningsprosesser og tilgang på eksisterende ressurser i et samfunn der myndigheter og private aktører stilles til ansvar for sine handlinger. Bare da kan deres rettigheter og menneskelige verdighet få den respekt og beskyttelse som de har krav på.

• World Summit on Food Security, FAO 2009
• Food Security, temasider fra UN NGLS
• Matsikkerhet: Behov for reform av FAO, Landbruks- og matdepartementet 19.11.09

Kommentarer fra norske organisasjoner:

• Kjemper for matsuverenitet, Utviklingsfondet
  – Matsuverenitet er løsningen på verdens tragiske sultproblem, slår organisasjoner fra hele verden fast når det parallelle forum til FNs mattoppmøte presenterer sin slutterklæring.
• – Mattoppmøtet vil ikke redusere sulten, Utviklingsfondet
  Mattoppmøtet som åpnet i dag vil ikke gjøre slutt på den grusomme situasjonen med at over en milliard mennesker sulter og at antallet øker raskt, men Utviklingsfondet mener likevel det er bra at toppmøtet avholdes.

Medieklipp og -debatt:

• Aldri har flere sultet, Dagbladet (NTB) 15.11.09
  Over én milliard mennesker sulter i verden, og aldri har tallet vært høyere, slår FNs mat- og landbruksorganisasjonen (FAO) fast.
• Matvarepriser for høye tross gode avlinger, VG (NTB) 10.11.09Matvareprisene er fortsatt for høye i verdens utviklingsland til tross for en god kornhøst dette året, fastslår FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO).