Kvaliteten og innretningen på CARE’s arbeide i felt må organisasjonen selv svare for, det kjenner ikke vi godt nok til. Men Tvedt har en generelt kritisk innstilling mikrofinans, som er den metoden CAREs flagget under TV-aksjone. Så spare- og lånegrupper rettet mot kvinner har hatt stort gjennomslag. Fredsprisen til Muhammad Yunus og Grameen Bank i 2006 er også en indikasjon på det. At det likevel er store utfordringer i metodikken og det å finne bærekratige løsninger over tid, er like selvsagt. Kritiske røster og forskning er derfor viktig. CAREs Marte Gerhardsen skriver i Dagbladet den 28.10 at de har invitert fagfolk, og aktive bistandskritikere, som BIs Anne Welle-Strand og Aksel Toje på reise. De skal se nærmere på utfordringene. Det virker proaktivt og spennende og en innstilling vi andre kan lære av.

Terje Tvedt har valgt seg en fortolkningsramme som gjør at han har vanskelig fo å se TV-aksjon som annet enn ”godhetens tyranni”.  Men Tvedts årvise arge angrep kan snus til noe positivt: Det er viktig at alle bistandsorganisasjoner kontinuerlig ser kritisk på sin egen virksomhet, både her hjemme og i felt. Ikke minst er spørsmålet om spenningsfeltet mellom stat og frivillige organisasjoner. Her er det mye å se på. Mer debatt organisasjonene i mellom må også ønskes velkommen, selv om det virker litt lettvint når generalsekretær Petter Eide i Folkehjelpa prøver å fremstille sin egen organisasjons fortreffelighet på bekostning av CARE. Folkehjelpa ser på systemer i stedet for enkeltindivider, sier Eide. Men det er mange veier til målet for å få mer selvstendige og selvbærende samfunn. Internasjonal solidaritet må drives på alle nivåer; både systemisk og på gruppenivå.

I 2009 finnes det vel knapt noen bistandsorganisasjoner lenger som ”bare” jobber med prosjekter i felt. De aller fleste gir innspill til den løpende debatten, til utenrikskomiteen og partiene om politikk, handel, ressursplyndring, fredsspørsmål osv, enten som selvstendige organisasjoner, eller via paraplyorganisasjonen ForUM for Miljø og Utvikling. Det gjelder både CARE og Folkehjelpa.

Stereotypier av andre er en del av et fellesmenneskelig karaktertrekk, og har som sådant ført til ulykke og undertrykkelse. Filosofen Emmanuel Levinas’ begrep ”den andre” er ikke langt fra det kristne begrepet ”nesten”. I møte med ”den andre” rammes jeg i min menneskelighet og i erkjennelsen av mitt ansvar for den andre. Som menneske er jeg kallet til godhet. Men jeg er ikke naturlig bare god. Jeg må velge. Vi må bygge bro, vi må skape dialog. I vår naivitet tenker vi at de som satte i gang tv-aksjonen i sin tid kanskje hadde noen slike løse grunntanker. Vi velger derfor fortsatt å se på Tv-aksjonen som en slik dialogmulighet i det offentlige rom. Vi kan i det minste være med å påvirke til at det blir det. Det gir rom for større journalistisk variasjon og grunnleggende debatter i tv-studio både før og på selve dagen. Fremtidige aksjoner må bli flinkere til å se oss alle i samme båt, ikke minst i lys av de store klimautfordringene. Her har TV-aksjonen spennende utviklingsmuligheter.

Terje Tvedt og hans kritikk av tv-aksjonen er selv blitt et nasjonalt rituale. Det provoserer og underholder. Kan det føre til mer kritisk selvrefleksjon blant organisasjonene er det bra. Fører det til en nedleggelse av tv-aksjonen fører det til et fattigere Norge, færre prosjekter i utviklingsland og slutten på en dugnad som peker utover landegrensene. I så måte vil det være bekreftelsen på at vi har blitt oss selv nok.