For innstillingen i sin helhet, se Innst.S.nr.119 (2002-2003)

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet understreker at Verdensbanken og de regionale utviklingsbankene har fattigdomsreduksjon og bærekraftig utvikling som mål. Til tross for omlegging av Verdensbankens politikk i de senere årene, mener disse medlemmer at Verdensbankens politikk fortsatt i for stor grad er tuftet på ideen om handelsliberalisering som et ubetinget gode for de fattigste landene. De fattigste landene har behov for beskyttelse av sin produksjon og sine markeder i en fase hvor landenes økonomi er under oppbygging. I prosesser som leder fram til strukturtilpasningslån, må det tas behørig hensyn til mottakerlandenes prioriteringer, og lånene må tilpasses situasjonen i det enkelte land.

       For at Verdensbanken skal oppfattes som en fullt ut legitim utviklingsaktør, mener disse medlemmer at institusjonen må utvikles i mer demokratisk retning. Fattige land må sikres større innflytelse, utviklingslandenes representasjon i bankenes styre må økes og utviklingslandene må være bedre representert på alle nivåer i bankens administrasjon.

       På sikt mener disse medlemmer at Verdensbanken bør underordnes FN. Inntil videre må det arbeides for tettest mulig koordinering og en fornuftig arbeidsdeling mellom Verdensbanken/de regionale utviklingsbankene og FN. På landnivå må bank- og FN-systemet opptre på en helhetlig måte.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til en nylig utgitt rapport fra FNs utviklingsfond UNDP, der en har gått gjennom internasjonal forskning på sammenhengen mellom handelsliberalisering og økonomisk vekst. Rapporten konstaterer at det ikke finnes en automatisk sammenheng mellom nedbygging av handelshindre og økonomisk vekst.

       Disse medlemmer konstaterer at ledende forskere hevder at den eneste systematiske sammenhengen mellom handelsliberaliserng og økonomisk vekst, er at landene bygger ned handelshindrene etter hvert som de blir rikere.

       Disse medlemmer mener at den politikken som er enerådende i Verdens handelsorganisasjon WTO og Verdensbanken, om at liberalisering av handel er bra utviklingspolitikk for de fattigste landene, er feil, og vil framholde at de fleste industrialiserte land startet sin økonomiske vekst bak tollbarrierer.