Verden ute av valgkampen?
- Hvor er de viktige, globale spørsmålene i valgkampen?, spurte Utviklingsfondet sist uke. De tenkte bl.a. på fattigdom og klima og skrev (les mer her):
"Vi har gledet oss til valgkampen. Vi trenger en grundig debatt om løsninger på de store, globale problemene vi har foran oss. Men dessverre er debatten om de største og viktigste utfordringene helt fraværende."
De fikk støtte av redaktør Gunnar Zachrissen i Norads magasin Bistandsaktuelt, som på lederplass i siste utgave skrev (les mer her):
"Formuesskatt, privatisering, skolefritidsordning og norsk helsevesen har vært noen av temaene i den norske valgkampen så langt. Midt oppe i denne valgkampen, som ser ut til å bli en av de mest nærsynte på flere år, minner noen klare stemmer oss om at det også finnes en virkelighet utenfor Norges grenser."
Også ukeavisa Ny Tid tok opp dette spørsmålet sist uke. - Mens de politiske partiene snakker om skatt og skole, etterlyser de ideelle organisasjonene en bredere valgkampagenda, konstaterte avisa. Etter å ha snakket med representanter fra en rekke organisasjoner kunne de presentere følgende liste over "valgkampsakene som tar på alvor at norsk økonomi og politikk har konsekvenser ut over landegrensene" (les mer her):
- Globale konsekvenser av norsk økonomi
- Åpenhet som svar på finanskrisa
- Handelspolitikk og landbrukssubsidier
- Amnesti for papirløse asylsøkere
- Norges del av den globale klimaregninga
- Statlig eierskap og oljefondet
- Norsk våpeneksport
- Moral og global helse
- Oppdatert verdensbilde i skole
- Arbeidsrettigheter og samfunnsansvar
Disse og andre viktige globale saker er i stor grad fraværende i valgkampen, til tross for at Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim, såvel utenriksminister Jonas Gahr Støre, i denne stortingsperioden bidratt aktivt til debatt om mange viktige utenriks- og utviklingspolitiske saker. I vårsesjonen behandlet Stortinget en rekke viktige stortingsmeldinger, om bl.a. utenrikspolitikk (les mer her), utviklingspolitikk (les mer her), næringslivets samfunnsansvar (les mer her) og forvaltning av oljefondet (les mer her). Og i sommer kom rapporten om skatteparadis og utvikling fra kapitalfluktutvalget - om ulovlige pengestrømmer som hindrer utvikling i fattige land (les mer her).
Regjeringen, med bred tilslutning fra stortinget og store deler av organisasjonslivet, har med dette beveget seg langt i retning av å gjøre utviklingspolitikk til noe mer enn bistand, slik miljø- og utviklingsministeren understreket i forbindelse med lanseringen av rapporten fra det regeringsoppnevnte utviklingsutvalget sist høst (les mer her). Og de frivillige organisasjonene har utfordret politikerne til debatt på rekke saker i valgkampen, bl.a.:
- Utviklingspolitikk for en ny verdensorden?, var spørsmålet RORG-samarbeidet, ForUM og Bistandstorget stilte partirepresentantene på et debattmøte 15. mai (les mer her).
- Hvem skal betale for klimaødeleggelsene?, spurte Klima sett fra sør-kampanjen da de inviterte til klimadebatt 6. juni (les mer her).
- Finanskrisa og tiltak for å stenge kasinoøkonomien sto på dagsorden da Attac inviterte til partidebatt 17. august (se video her)
- Utslipp av klimagass var tema da Klima sett fra sør-kampanjen, Global Migrants for Climate Action og Muslimsk studentsamfunn utfordret partiene til kutt på Universitetsplassen i Oslo sist lørdag (les mer her) og
- på debattmøte i dag spør Flyktningehjelpen: Hvem har den beste flyktningepolitikken? (les mer her).
Politikerne stiller opp etter beste evne, men hvor interessert er egentlig partiene og politikere flest? Det kan synes som en del av dem lett faller tilbake til "prosentdebatten" om hvem som gir mest og helst beveger seg i utviklingspolitikkens veldedige randsone.
- Løft blikket!?
- Løft blikket! oppfordret et knippe norske politikere fra SV til Frp i Dagsavisen sist fredag. Inger Lise Hansen (nestleder i KrF), Anette Trettebergstuen (stortingsrepresentant Ap), Kirsti Bergstø (stortingskandidat SV), Lene C Westgaard (bystyre- og fylkestingsrepresentant H) og Mette Hanekamhaug (stortingskandidat Frp) hadde vært på studietur med Plan Norge til Nepal i juni og "opplevd hvordan barnerettet bistand fungerer". - Valgkampen mangler internasjonalt fokus!, slo de fast. Likevel klarte de knapt å løfte blikket selv og framsto mer som bistandsarbeidere enn politikere da de avsluttet innlegget slik (les mer her):
"Vi oppfordrer de ulike partiene til å komme på banen og fortelle hvordan de vil jobbe for fortsatt likestillingsfokus i norske utviklingsprosjekt. Vi håper at partiene og de ulike kandidatene bruker tid fram til 14. september til å sette fokus på hvordan de skal jobbe for å styrke barns situasjon også utenfor Norge den kommende stortingsperioden. Dette bør bli et tverrpolitisk prosjekt."
Det har heller ikke vært lett å få fokus på de store globale utfordringene med "Jens eller Jensen?" som alternativer i valgkampen. Regjeringspartiene har valgt å sette fokus på konsekvensene av FrPs kuttforslag, slik f.eks. Gahr Støre gjorde i et intervju med Dagbladet i juli (les mer her):
"Dersom disse kuttene gjennomføres, vil det skape et radikalt annerledes bilde av Norge internasjonalt. Det vil være et Norge som oppfattes er så rikt og velfødd at vi ikke lenger tar oss råd til å hjelpe verdens fattige, men heller vil bruke pengene på oss selv. Et slikt Norge vil ikke jeg assosieres med."
- Et massivet angrep på solidaritetstanken, kaller Solheim det i et debattinnlegg i siste nummer av Bistandsaktuelt, der han kommer med følgende appell til leserne (les mer her):
"Mobilisér! Engasjer din gamle oldemor, din sønn, onkel eller søster. Vi står for første gang foran et stortingsvalg der et av regjeringsalternativene har som mål å rasere bistanden og radbrekke den internasjonale solidariteten. Leserne av Bistandsaktuelt vet godt hva det er som står på spill."
FrPs kuttforslag kan være dramatiske nok. Men, fokuset blir gjerne FrP og Siv Jensens påstand om at "u-hjelp er bistand til diktatorer i Afrika" (les mer her) og kan lett føre til uheldige oppslag, som Dagsavisens forside sist mandag. Forsiden førte til følgende velplasserte spark fra FrPs Morten Høglund (les mer her).
"Dagsavisens forside 24. august om FrPs bistandskutt er fattigdomspornografi på sitt verste. Ved å avbilde et lite, underernært barn med fluer sirklende over hodet, er avisen med på å bygge opp om fordommene om Afrika som et fortapt kontinent bestående av hjelpeløse mennesker. Dette er igjen med på å opprettholde inntrykket av at det eneste som kan få Afrika ut av fattigdom er ”den hvite mann” hjulpet av massiv bistand. Denne holdningen er både rasistisk, kolonialistisk og ikke minst ødeleggende for kontinentet."
- Mediene har skylda
Hvorfor kommer de globale sakene lite fram i valgkampen? Ny Tid tok opp dette spørsmålet i sitt nummer sist fredag (les mer her).
- Mediene har skylda, sier partisekretær Raymond Johansen (Ap). I følge Ny Tid ønsker han et sterkere globalt fokus i valgkampen, men mener det er mediene, ikke partiene, som bestemmer.
Daglig leder i FIVH, Arild Hermstad, har et litt annet perspektiv:
"Jeg føler at kommunikasjonsrådgivere styrer partienes strategier for mye. Dette gir stemmefiske på bekostning av ærlige standpunkter og debatter om de langsiktige visjonene."
Aktuelle lenker:
- Stortingsvalget 2009: Utviklingspolitikk for en ny verdensorden?, Aktueltsider på rorg.no
Arrangementer/kommentarer fra norske organisasjoner:
- Utviklingsfondets stemme i stortingsvalget, Utviklingsfondet
Hvor er de viktige, globale spørsmålene i valgkampen? Utviklingsfondet etterlyser debatt om noe mer enn eiendomsskatt og privatskoler i et valgår der antallet som sulter har passert 1 milliard. - Hvem har den beste flyktningpolitikken?, Flyktninghjelpen
Flyktninghjelpen har kastet terning på flyktningpolitikken i partiprogrammene. Velkommen til debatt på Nobels Fredssenter mandag 31. august kl. 13. - Partidebatt om finanskrisen på Litteraturhuset 17.08.09 (video), Attac
I Bistandsaktuelt:
- Et massivt angrep på solidaritetstanken, debatt av Erik Solheim i Bistandsaktuelt 29.08.09
Min appell til dere er: Mobilisér! Engasjer din gamle oldemor, din sønn, onkel eller søster. Vi står for første gang foran et stortingsvalg der et av regjeringsalternativene har som mål å rasere bistanden og radbrekke den internasjonale solidariteten. Leserne av Bistandsaktuelt vet godt hva det er som står på spill. - Nærsynt norsk valgkamp, lederkommentar av Gunnar Zachrissen i Bistandsaktuelt 28.08.09
Formuesskatt, privatisering, skolefritidsordning og norsk helsevesen har vært noen av temaene i den norske valgkampen så langt. Midt oppe i denne valgkampen, som ser ut til å bli en av de mest nærsynte på flere år, minner noen klare stemmer oss om at det også finnes en virkelighet utenfor Norges grenser. - Høyre vil tøyle kutt-kåte Frp, Bistandsaktuelt 27.08.09
For første gang er det en realistisk mulighet for at det svært bistandskritiske Fremskrittspartiet havner i regjering. Men vil en slik regjering kutte kraftig i bistanden? Er det sannsynlig? Tja, er svaret både fra politikere og eksperter. - Aarebrot: – Viktig symbolsak for Frp, Bistandsaktuelt 27.08.09
Valgforsker Frank Aarebrot mener en regjering hvor Frp er med vil kunne bety store endringer i norsk bistand. Aftenpostens Harald Stanghelle og professor Øyvind Østerud tviler imidlertid på at partiet vil få gjennomslag for radikale forandringer. - Vil ha duell med politikere, Bistandsaktuelt 25.08.09
Utviklingsfondet utfordrer norske politikere til å sette globale kriser på agendaen i valgkampen
Medieklipp og -debatt:
- Løft blikket!, kommentar av Inger Lise Hansen, Anette Trettebergstuen, Kirsti Bergstø, Lene C Westgaard og Mette Hanekamhaug i Dagsavisen 28.08.09
Så langt i valgkampen er mange lokale, regionale og nasjonale problemstillinger satt på agendaen. Men valgkampen mangler internasjonalt fokus! Vi oppfordrer derfor alle partiene til å sette fattigdomsbekjempelse på agendaen fram mot 14. september. - De glemte valgkampsakene, Ny Tid 28.08.09
Mens de politiske partiene snakker om skatt og skole, etterlyser de ideelle organisasjonene en bredere valgkampagenda. Her er valgkampsakene som tar på alvor at norsk økonomi og politikk har konsekvenser ut over landegrensene. - Dagsavisens fattigdomspornografi, debatt av Morten Høglund i Dagsavisen 25.08.09
Dagsavisens forside 24. august om FrPs bistandskutt er fattigdomspornografi på sitt verste. Ved å avbilde et lite, underernært barn med fluer sirklende over hodet, er avisen med på å bygge opp om fordommene om Afrika som et fortapt kontinent bestående av hjelpeløse mennesker. Dette er igjen med på å opprettholde inntrykket av at det eneste som kan få Afrika ut av fattigdom er ”den hvite mann” hjulpet av massiv bistand. Denne holdningen er både rasistisk, kolonialistisk og ikke minst ødeleggende for kontinentet. - Skal fattige betale?, lederkommentar av Helge Simonnes i Vårt Land 24.08.09
Vi vil i det lengste tro at de rødgrønne ikke mener at det er verdens fattige som skal betale for vår finanskrise. - Utenrikspolitikk i valgkampen, debatt av Anette Hovdal i Dagsavisen 24.08.09
Norge er en del av et internasjonalt samfunn, og dette synes jeg bør være i bevisstheten vår når vi går til stemmeurnene. - Tror miljø kan bli en vinnersak, Aftenposten 22.08.09
Forskere, politikere og miljøaktivister tror klimapolitikk blir en av hovedsakene i årets valgkamp, men velgerne synes sjelden at miljø er viktig. - Temperaturøkning, kommentar av Hege Utstein i Dagsavisen 18.08.09
Siv Jensen klarte aldri å svare skikkelig. Faktisk var Høyre-leder Erna Solberg bedre enn henne til å begrunne behovet for skatteletter. Når Siv Jensen i tillegg sier at u-hjelp er støtte til diktatorer i Afrika og at arveavgiften er skatt på sorg, blir det for plumpt. - Sprengstoff i nord, lederkommenar i Adresseavisa 10.08.09
Oljevirksomhet utenfor Lofoten og Vesterålen splitter regjeringspartiene. SV smører sin valgkamp med olje og får følge av Sp i kampen mot leteboring i nord. Ap har pålagt seg å ikke mene noe om saken før etter valget. - Klar for miljøvalgkamp, Dagsavisen 04.08.09
Kristin Halvorsen erklærer årets valgkamp som miljøvalgkamp. Hun vil satse på fornybar energi og kampen mot oljeboring i nord som de viktigste sakene. - Valgkamp uten klimadebatt, Kommentar av Kari Gåsvatn i Nationen 14.07.09
I Nationens meningsmåling lørdag svarte seks av ti at de tror klimaendringene vil påvirke deres eget liv de neste ti årene. Svarene sier ikke noe om hvordan de tror livet vil bli påvirket. Men indirekte antyder svarene likevel at folk ikke tror månelanding og kjøp av kvoter og regnskog er nok til at hverdagen kan fortsette uforandret. Det vil bli et Norge som ikke er til å kjenne igjen, Dagbladet 10.07.09
Utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) er ikke i tvil: Frp's
utenrikspolitikk vil gjøre Norge mer utrygt og rasere Norges
internasjonale posisjon.
Utdrag fra partienes valgprogram:
"Internasjonale kjøreregler, sterke institusjoner og en global rettsorden er hovedinteresser for Norge. Vår utenrikspolitikk må søke allianser, og vi må se sammenhengen i politikken – mellom rettferdig fordeling, handelspolitikk, energipolitikk, miljøpolitikk, sikkerhetspolitikk, næringspolitikk og fredsengasjement. Vi skal ha en viktig rolle som internasjonal brobygger, og vil utvikle ”den norske modellen” for bistand, konfliktløsing og dialog. Respekt for menneskerettighetene inkludert faglige rettigheter er en viktig premiss for arbeiderbevegelsens engasjement. Ved en aktiv engasjementspolitikk skal vi bruke våre muligheter til å gjøre en forskjell."
"Tradisjonell utviklingspolitikk har ikke fungert tilfredsstillende. Vi mener at statlig økonomisk bistand bør begrenses og effektiviseres. Istedenfor bør Norge arbeide for utvikling av markedsøkonomi, og sikring av fattige lands adgang til vestlige markeder. Vi vil imidlertid opprettholde den humanitære nødhjelpen. Norge bør videre ha en åpen og positiv holdning til de muligheter globaliseringen bringer med seg."
"Den fremste oppgaven for utenrikspolitikken er å fremme norske interesser og verdier. Høyre mener dette best ivaretas ved at Norge bidrar til en åpen og fri handel mellom land og støtter opp om internasjonalt samarbeid. Respekt for menneskerettigheter, demokrati, rettsstat og ytringsfrihet skal ligge til grunn for norsk politikk. Norge bør stille opp når vår innsats behøves og vi har forutsetninger for å bidra, enten det er gjennom bidrag til internasjonale operasjoner, bistand eller i miljø- og klimaarbeidet."
"Som et av verdens rikeste land har Norge en unik mulighet, men også en forpliktelse til å være et foregangsland innen humanitært og utviklingspolitisk arbeid. Norge har også et spesielt ansvar som eksportør av olje og gass til aktivt å bidra til å løse klimaproblemene verden står overfor uten at det går på bekostning av fattigdomsbekjempelse. KrF vil aktivt arbeide for at Norge skal være en fredsnasjon, som aktivt bidrar til sosial rettferdighet, konfliktløsning, forsoning og fredsarbeid."
"I to tiår har den globale politikken vært preget av nyliberalistisk tenkning. Den globale nyliberalismens sentrale målsetting har vært å redusere nasjonal styring til fordel for markedsmekanismer. Det har ført til at ansvaret for tradisjonell felleseiendom som vann, luft og biologisk mangfold har blitt privatisert, sammen med offentlige velferdstjenester. Store globale selskaper har etter hvert fått dominere både verdensmarkedene og politikkutformingen."
"Finanskrisen viser at SV har hatt rett i sin kritikk av det internasjonale økonomiske systemet. Internasjonal politikk og økonomi er preget av for lite regulering, for lite fokus på utvikling og for lite representasjon i et system hvor aktørene ikke stilles til ansvar for sine valg og handlinger."
"Utgangspunktet for Venstres utenrikspolitikk er det sosialliberale målet om økt frihet for alle, uavhengig av geografisk opprinnelse. Venstre mener dette målet nås best gjennom å styrke og videreutvikle internasjonale institusjoner som fremmer menneskerettigheter, demokrati, markedsøkonomi, miljø og respekt for internasjonal lov og rett. For Venstre er det viktig at Norge yter bistand til vanskeligstilte land og at vi respekterer demokratiske lands rett til å bestemme over egen utvikling. Samtidig skal utenrikspolitikken hevde norsk suverenitet og fremme norske interesser internasjonalt."
"Rødt er et nytt, revolusjonært alternativ i norsk politikk. Rødts mål er en verden uten undertrykking og utbytting, en verden som bygger på solidaritet og rettferdighet. Dagens kapitalistiske system blir presentert som evig og uforanderlig. Men den økonomiske krisen og klimautfordringene har på ny satt alternativer til kapitalismen på dagsorden. Flere og flere ser at en annen verden ikke bare er mulig, men også nødvendig. Til høsten skal vi inn på Stortinget for å føre klassekampen inn på en ny arena og farge Norge Rødt."