- Det er på høy tid at vi gjør norsk utviklingspolitikk til noe mer enn et spørsmål om fordelingen av 22 milliarder bistandskroner, skrev miljø- og utviklingsminister Erik Solheim i et innlegg i Dagbladet sist høst (les her), etter at det regjeringsoppnevnte utviklingsutvalget hadde lagt fram rapporten "Samstemt for utvikling" (les mer her). Utvalgsrapporten leverte viktige innspill til utviklingsmeldingen (St.meld.nr.13, 2008-2009) og en samlet utenrikskomité i Stortinget stiller seg nå bak denne utviklingen (les mer her):

"Komiteen støtter arbeidet for å sikre at den samlede effekt av norsk politikk på en rekke felter understøtter vekst og fattigdomsreduksjon i utviklingsland. Det krever samstemthet i politikkutformingen."

Komitéen støtter også forslaget om årlig rapportering:

"Komiteen har merket seg at Regjeringen i meldingen inviterer Stortinget til å vurdere etablering av en praksis for årlig rapportering av hvor samstemt norsk politikk er på relevante områder med hensyn til konsekvensen for utviklingsland. Komiteen mener det er naturlig at slike årlige rapporter fra regjeringen beskriver og drøfter hva som gjøres for å sikre at ulike politikkområder bidrar til utvikling i fattige land. Komiteen anser det som nyttig at rapportene omfatter beskrivelser av faktisk eller forventet effekt på utviklingsland som følge av utøvelse av norsk politikk, utforming av politikken gjennom lover, strategier, posisjoner i internasjonale forhandlinger eller på annen måte. Også utformingen av rammebetingelser for norsk næringsliv bør vurderes i lys av målet om å bidra til utvikling i fattige land."

På mandag skal Stortinget drøfte meldingen.

Samstemt presisering av viktige prinsipper

Når det gjelder samstemtheten har en samstemt utenrikskomité i sin innstilling bidratt med presiseringer av viktige prinsipper, både når det gjelder regjeringens bruk av begrepet utviklingspolitikk og når det gjelder én av regjeringens fem akser for utviklingspolitikken - om å se innenriks- og utenrikspolitikk i sammenheng: at begge deler skal bidra til utvikling i utviklingsland. Komitéen, med henvisning til meldingens bruk av begrepet utviklingspolitikk, mener at:

"... det er viktig at rike lands politiske praksis ikke blir definert som "utviklingspolitikk" også når tiltak og standpunkter bare fremmer industrilands egne interesser og motarbeider u-lands interesser, slik vi for eksempel kan se det i handelspolitikken når rike land beslutter å ikke gi u-land bedre markedsadgang, innfører proteksjonistiske tiltak eller opprettholder eller innfører eksportsubsidier og benytter en dumpingspraksis som ødelegger næringsvirksomhet i u-land."

Komitéen (alle unntatt FrP) gjør også en viktig presisering når det gjelder definisjonen av bistand, som den mener "ikke er helt klart definert i meldingen". Komitéen vil "derfor legge til grunn OECDs definisjon av offentlig utviklingsbistand", men slår også fast at:

"... når hovedformålet ikke er utviklingsbistand til fattige land, skal dette ikke bistandsfinansieres."

Dette vil bl.a. kunne få konsekvenser for avsetting av midler til flyktningemottak i Norge over bistandsbudsjettet, der hovedformålet knapt kan sies å være utviklingsbistand til fattige land. Det vakte sist høst sterke reaksjoner da det i budsjettet for 2009 ble avsatt hele 1,5 milliarder kroner til dette formålet (les mer her). Dette beløpet ble forøvrig foreslått økt med ytterligere en kvart milliard kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2009, som ble lagt fram i midten av mai (les mer her).

Kritiske merknader fra opposisjonen

Saksordfører i Stortinget har vært KrFs Dagfinn Høybråten og resultatet av komitébehandlingen har blitt en svært omfattende innstilling, som går inn på det meste i meldingen. Et bredt flertall, der FrP delvis er med og delvis ikke, slutter opp mange av de tunge føringene i meldingen, mens opposisjonen (mindretallet) bidrar med kritiske merknader på mange områder. Blant de viktigste kritiske merknadene er denne:

"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at stortingsmeldingen gir en bred beskrivelse av utviklingsarbeidets rammevilkår, men registrerer at beskrivelsene ikke følges opp med konkrete forslag om nye tiltak på andre politikkområder slik at disse bedre kan støtte opp om utviklingspolitikkens mål."

"Disse medlemmer konstaterer at selv om Regjeringen forutsetter at en mer samstemt politikk for utvikling betyr at andre politikkområder må endres for å støtte bedre opp om utviklingssamarbeidets mål, blir meldingens konkrete politikkforslag begrenset til endringer i bistanden."

Dette var også en sentral kritikk fra ulike norske organisasjoner, etter at meldingen ble lagt fram i februar. - God analyse, men mangler på tiltakssiden, mente bl.a. Kirkens Nødhjelp (les mer her).

Gjennomgående er imidlertid opposisjonens kritiske merknader en innskjerping av ønsket om samstemthet, bl.a. i forhold til regjeringens fokus på området med spesiell norsk kompetanse:

"Er det slik at utvalget mer avspeiler en politisk satt norsk dagsorden enn de områder hvor Norge reelt har mest relevant erfaring og kompetanse for utviklingsland? Og er vektleggingen av disse utvalgte sektorene så sterk at man står i fare for å få en giverorientert bistand hvor man ikke innretter seg etter de faktiske prioriteringer og behov de fattigste landene selv har, slik lederen av FNs klimapanel, Dr. Rajendra Pauchauri, advarte mot i sin videotale under Utenriksdepartementets lanseringsmøte for stortingsmeldingen."

Blå utviklingspolitikk

I fjor sommer var FrP og Høyre på offensiven i utviklingspolitikken og Norads magasin Bistandsaktuelt spekulerte i mulighetene for en "blå utviklingspolitikk" (les mer her). - Utenriks er lett match, sa FrPs Morten Høgelund til Vårt Land i forbindelse med partiets landsmøtet i mai ifjor og mente det blir enkelt for borgerlige å bli enige om utenrikspolitikken for ny regjering (les mer her). I komitéens innstilling til utviklingsmeldingen er det imidlertid begrenset med signaler om en "blå utviklingspolitikk", selv om Høyre og FrP har funnet sammen i en håndfull fellesmerknader, som bidrar til å tydeliggjøre politiske forskjeller blant våre politiske partier. Bl.a. vil de to partiene:

"... understreke at en utviklingspolitikk basert på en fri og åpen verdenshandel med respekt for grunnleggende menneskerettigheter ikke vil innebære et motsetningsforhold mellom nord og sør. Disse medlemmer registrerer med stor bekymring at finanskrisen har bidratt til økende proteksjonisme i verdenshandelen, og oppfordrer Regjeringen til å motvirke denne tendensen i sitt arbeid både på den nasjonale og internasjonale arena."

De vil:

"... minne om at eksportbasert økonomisk vekst er den viktigste driveren for varig økonomisk vekst og varig fattigdomsreduksjon, som bl.a. påvist i en studie fra Jeffrey Sachs og Andrew Warner i 1995, der en viste klar sammenheng mellom frihandel og økonomisk vekst. Britiske Oxfam har beregnet at Afrika vil få inntekter på rundt 70 milliarder dollar dersom de afrikanske landene øker sin andel av verdenseksporten med 1 pst. Beløpet utgjør omtrent fem ganger det kontinentet mottar samlet i årlig bistand."

Og de:

"... merker seg at NORAD i organisasjonens siste evalueringsrapport stiller seg tvilende til effektene av norsk bistand. Disse medlemmer mener dette er alvorlig, spesielt med tanke på den betydelige vekst som har vært i det norske bistandsbudsjettet de siste årene. Det er derfor disse medlemmers mening at det er behov for en uavhengig, ekstern evaluering av resultatene av det samlede norske bistandsengasjementet. En slik evaluering må tilfredsstille grunnleggende krav til forskningsmetode, herunder datagrunnlag, kausalitet og generalitet."

Særmerknader fra FrP

FrP markerer seg, som ved en rekke anledninger tidligere, med en rekke bistandskritiske særmerknader og mener bl.a. at "bistand ofte blir brukt som en erstatning for nasjonal skattemobilisering samtidig som det offentlige forbruket opprettholdes". Dette utdyper de bl.a. slik:

"Det er få eller ingen eksempler på land som mottar mer enn 10 prosent av BNI i bistand og hvor skatteinngangen utgjør mer enn 18 prosent av BNI. Høy bistandsavhengighet tenderer videre til å forringe den sosiale kontrakten mellom politikerne og velgerne ettersom førstnevnte blir mer avhengig og ansvarlig overfor donorene enn overfor egen befolkning. Disse medlemmer mener at en stor og vedvarende tilførsel av bistand kan underbygge folkelig deltakelse i samfunnsprosessene ettersom politikerne blir mindre lydhøre og vil sette av mindre tid til å forsvare sine politiske beslutninger overfor velgerne. På denne måten kan bistand undergrave og i verste fall hindre demokratiseringsprosesser i u-landene. Dette er poenget til Andrew Mwenda som mener at norsk bistand er delaktig i å holde Ugandas autoritære president Yoweri Museveni ved makten i landet. Verdensbankforskerne Djankov, Montalvo og Querol (2006) påviser også i en studie av 108 land i perioden 1960 til 1999 at bistand har hatt en negativ effekt på demokratiutvikling og at den negative effekten tilsvarer den av "ressursforbannelsen" for utviklingslandene."

Aktuelle lenker:

• Referat fra stortingets debatt 8. juni, Stortinget
• Innst. S. nr. 269 (2008–2009), Innstilling fra utenrikskomiteen om klima, konflikt og kapital. Norsk utviklingspolitikk i et endret handlingsrom, Stortinget 29.05.09
• St.meld. nr. 13 (2008-2009), Klima, konflikt og kapital - Norsk utviklingspolitikk i et endret handlingsrom, Utenriksdepartementet 13.02.09

Aktuelle nyhetssaker på rorg.no:

• - De store spørsmålene i vår tid, rorg.no 16.02.09
  Med den nye stortingsmeldingen "Klima, konflikt og kapital" ønsker miljø- og utviklingsminister Erik Solheim å inspirere til kontinuerlig debatt om de store spørsmålene i vår tid. Det fikk han bred oppslutning om, men mange etterlyste mer konkrete tiltak og politikk og Nobelprisvinner Rajendra Pachauri advarte mot å legge for stor vekt på norske fortrinn på bekostning av utviklingslandenes og det globale samfunns prioriteringer.

Medieklipp og -debatt:

• Nybakks hellige ku, Debatt av Morten Høglund i Dagsavisen 09.06.09 
  Stortingsrepresentant Marit Nybakk fra Arbeiderpartiet tar i Dagsavisen 8. juni til orde for å diskutere bistand. Det er gledelig, men overraskende ettersom hun representerer en regjering som tross enorme økninger i bistandsbudsjettene de siste årene har stått i første rekke for å hindre en edruelig diskusjon om bistandens effekter på økonomisk vekst og fattigdomsreduksjon i u-landene.
• Bistand må diskuteres, debatt av Marit Nybakk i Dagsavisen 08.06.09
  Vi er stolte av bistandsnivået, men vi må ikke glemme å diskutere hvordan disse midlene skal prioriteres. Blant annet derfor har regjeringen lagt fram Stortingsmelding nr. 13 om klima, konflikt og kapital, som Stortinget debatterer i dag. Der erkjennes det også at utviklingspolitikk er mye mer enn bistand.
• Norge trenger u-help, Kronikk av Thorvald Gran i Bergens Tidende 07.06.09 
  Kanskje det viktigste regjeringen sier er at fremover skal politikk i Norge og utviklingspolitikk mot sør knyttes sammen.