Finanskrisen - ny vår for IMF?
De som trodde finanskrisen skulle føre til et Bretton Woods II ser ut til å måtte tro omigjen. Tvert imot styrkes nå det internasjonale valutafondet (IMF), som mange mener bærer et tungt ansvar for finanskrisen og global fattigdom. Sist uke foreslo også den rødgrønne regjeringen her hjemme økt låneadgang for den omstridte finansinstitusjonen - uten krav om reformer.
Finansminister Kristin Halvorsen (SV)
I Soria Moria-erklæringen gikk de rødgrønne regjeringspartiene inn for reform av Verdensbanken og IMF, men nå frykter kritikere at regjeringen likevel vil bidra til å styrke IMF, uten krav om reform.
Mange protesterte etter at gruppen av 20 land (G20) på et møte i begynnelsen av april gikk inn for å styrke IMF med svimlende beløp for å hjelpe land som rammes av finanskrisen (les mer her). - IMF, reformér deg!, var derfor det internasjonale sivilsamfunnets krav i forkant av vårmøtene i Verdensbanken og IMF i april (les mer her).
Sist uke ble disse spørsmålene igjen satt på den politiske dagsorden her hjemme, da regjeringen på fredag la fram en stortingsproposison, St.prp. nr. 81 (2008-2009), der regjeringen foreslår å godkjenne at Norges Bank inngår en avtale med det internasjonale valutafondet (IMF) om en økt låneadgang på nær 30 milliarder kroner til bruk under IMFs generelle låneordninger. Dette ble varslet i brev fra Finansdepartementet til IMF i forbindelse med møtet i gruppen av 20 land (G20) i begynnelsen av april. I en pressemelding forklarte finansminister Kristin Halvorsen regjeringens syn slik (les mer her):
"Betalingsbalansestøtte til land som er særlig hardt rammet av økonomisk krise, er en kjerneoppgave for IMF. Vi har sett at finansiell støtte fra IMF er viktig også for land i vår nærhet, som for eksempel Island og Latvia. I den dype internasjonale krisen vi nå befinner oss i, er det viktig å sikre at IMF har tilstrekkelig utlånskapasitet. Det er naturlig at Norge, som har betydelige internasjonale reserver, bidrar til dette."
Norske organisasjoner, som Kirkens Nødhjelp og Utviklingsfondet, reagerer. Til avisa Klassekampen på lørdag uttalte rådgiver i Kirkens Nødhjelp, Jostein Hole Kobbeltvedt, bl.a. (les mer her):
"Vi er skuffa over at dei ikkje bruker dette høvet til å stilla krav om reform."
Utviklingsfondet Aksel Nærstad viser til at de kravene som har blitt framsatt av 33 kongressrepresentanter i USA (les mer her) bør være et minimum.
Til Morgenbladet sier Kobbeltvedt:
"Om en stiller 30 milliarder til disposisjon for IMF, må det komme sammen med krav om demokratisering av organisasjonen og færre politiske betingelser for lån. Regjeringen kritiserer selv IMF for dette i kredittmeldingen, og det helt feil å stille penger til disposisjon uten betingelser om endringer."
Til Klassekampen sier Statssekretær Bernt Sverre Mehammer (SV) i Finansdepartementet bl.a.:
"Slik vi ser det, ville det vera vanskeleg å forsvara internasjonalt å seia nei til ei låneordning som kan bidra til å hjelpa land som har store økonomiske problem. Skulle vi seia nei til å hjelpa fordi vi ikkje får fullt gjennomslag for våre prinsipp?"
Kritikere ville nok svart "ja" på det spørsmålet og begrunnelsen vil for mange vært den som Martin Kohr, direktør ved utviklingslandenes tenketank i Geneve,Sør-senteret, redegjorde for i en lederkommentar i senterets South Bulletin 24. april (les mer her):
"Ettersom IMF hadde gjort en dårlig jobb i deres rådgivning knyttet til lån til utviklingsland hadde de, helt fram til krisen, mistet en stor del av sin utlånsvirksomhet. Nå tar G20 til orde for å styrke låneressursene deres. Siden IMF ikke har blitt reformert (hverken når det gjelder politikk eller styresett) vil en en styrking av dets rolle trolig forårsake flere problemer."
Saken ligger nå til behandling i Stortingets finanskomité (les mer her).
Kutter støtten til PRGF-ordningen
I stortingsproposisjonen går regjeringen også inn for at IMF ikke skal få de fem milliarder kronene fondet ber om til langsiktige utviklingslån for fattige land i den såkalte PRGF-ordningen. Dette er i tråd med Soria Moria-erklæringen og stortingets innstilling til kredittmeldinga 2007 (les mer her):
"Fleirtalet meiner Regjeringa bør vurdere å arbeide for at IMF gradvis avsluttar sitt direkte engasjement i langsiktig finansiering av utviklingsprogram som PRGF-ordninga og overlet denne aktiviteten til Verdsbanken."
- SV skryter av å kutte u-hjelp, kunne vi lese i Morgebladet sist fredag, der SVs Heikki Holmås bl.a. sier (les mer her):
"Vi har hele tiden, med basis i Soria Moria-erklæringen, vært kritiske til pengefondets utviklingspolitikk fordi den stiller krav om privatisering og liberalisering som betingelser for subsidierte lån."
I Klassekampen utdyper Kobbeltvedt sitt syn slik:
"Det er positivt at regjeringa seiner nei til PRGF og vil støtta låginntektsland med betalingsproblem, Men vi meiner også det må stillast vilkår om demokratisering av IMF, og meir innverknad for låginntektslanda. Etter den siste reforma har låginntektslanda ei stemmevekt på ti prosent. Dei utgjer mange land, og er dei landa der IMF har størst innverknad. Utan fundamentale reformer av IMF, vil ikkje pengane ha den verknaden ein ønskjer dei skal ha."
Aktuelle lenker:
- Norge inngår avtale med IMF om lån, pressemelding fra Finansdepartementet 29.05.09
Regjeringen foreslår å godkjenne at Norges Bank inngår en avtale med det internasjonale valutafondet (IMF) om en økt låneadgang på nær 30 milliarder kroner til bruk under IMFs generelle låneordninger. Norge stiller ikke nye midler til disposisjon for IMFs spesielle ordninger for lavinntektsland nå, men signaliserer overfor IMF at Norge vil kunne yte ny finansiell støtte til ordninger for lavinntektsland dersom ordninger rettet inn mot mer kortsiktige betalingsbalanseproblemer blir etablert i tråd med norske ønsker. - St.prp. nr. 81(2008-2009), Finansdepartementet 29.05.09
Om samtykke til inngåelse av en avtale mellom Norges Bank og Det internasjonale valutafondet (IMF) om å stille nye lånemidler til disposisjon for IMFs generelle låneordninger - Norge tilbyr lånemidler til IMF, pressemelding fra Finansdepartementet 28.03.09
Finansminister Kristin Halvorsen sendte fredag et brev til administrerende direktør i Det internasjonale valutafondet (IMF) med tilbud om å stille ekstra lånemidler til disposisjon for fondet. Brevet orienterer også om norske G20-posisjoner. - St.meld. nr. 31 (2008-2009) Kredittmeldinga 2008, Finansdepartementet 24.04.09
- St.meld. nr. 19 (2007-2008) Kredittmeldinga 2007, Finansdepartementet 18.04.08
- NGOs Oppose Nearly 100-Billion-Dollar Pledge to IMF, IPS 29.05.09
- Preliminary Draft of the Full Report of the ‘Stiglitz Commission’ Released, UNGLS 27.05.09
- South Bulletin 24.04.09, South Centre
- Stortinget vil ha helhetlig debatt om IMF og utviklingspolitikk, rorg.no 01.06.07
- Financial Crisis, IMFs temasider
- Financial crisis: IMF chases its own tail, Bretton Woods Project 29.09.08
- IMF, samlesider fra Bretton Woods Project
- IMF, samlesider fra IFIwatchnet
- The danger of IMF policies, Op-Ed by Joia S. Mukherjee and Brooke K. Baker in the Boston Globe 01.06.09
- First, Reform the I.M.F., Op-Ed by Mark Weisbrot, New York Times 24.04.09
- IMF conditionalities: A repeat of history?, by Chee Yoke Heong, Third World Network 24.04.09
- Utveier 03/2009, Attac Norge om bl.a. finanskrisen og IMFs rolle
Medieklipp og -debatt:
- Stiller ingen IMF-krav, Klassekampen 30.05.09
Regjeringa ber Stortinget slutta seg til avtalen mellom IMF og Norges bank. Norske bistandsorganisasjonar reagerer på at regjeringa er tilbakehalden med å stilla krav til IMF. - SV skryter av å kutte u-hjelp, Morgenbladet 29.05.09
Det er sjelden SV skryter av å kutte u-hjelp, men det skjer når regjeringen i dag, fredag, legger frem en ny Stortingsproposisjon. Der blir det klart at Det internasjonale pengefondet (IMF) ikke får de fem milliarder kronene fondet ber om til langsiktige utviklingslån for fattige land i den såkalte PRGF-ordningen. - IMFs tredje liv, Le Monde Diplomatique 01.05.09
Finanskrisen kom beleilig for Det internasjonale pengefondet (IMF). På begynnelsen av 2000-tallet hadde metodene og de gjentatte nederlagene brakt fondet i vanry. De gode kundene hadde hoppet av. Verdien på IMFs utestående lån var gått fra 103 milliarder dollar i 2003 til 16 milliarder dollar i 2008, og fondet slet med budsjettunderskudd. Men så kom finanskrisen og G20s rundhåndede bevilgninger. IMF har fått et nytt liv, en ny retorikk, men tankegodset er som før.
Pressemelding fra Finansdepartementet:
Regjeringen foreslår å godkjenne at Norges Bank inngår en avtale med det internasjonale valutafondet (IMF) om en økt låneadgang på nær 30 milliarder kroner til bruk under IMFs generelle låneordninger. Norge stiller ikke nye midler til disposisjon for IMFs spesielle ordninger for lavinntektsland nå, men signaliserer overfor IMF at Norge vil kunne yte ny finansiell støtte til ordninger for lavinntektsland dersom ordninger rettet inn mot mer kortsiktige betalingsbalanseproblemer blir etablert i tråd med norske ønsker.
Den globale økonomiske og finansielle krisen har ført til at etterspørselen etter lån fra IMF har økt kraftig, og mye tyder på at nye land vil komme til å trenge finansiell bistand i månedene framover.
IMFs nåværende kapasitet til å yte lån kan bli for knapp, noe som ville være svært uheldig i den dype globale krisen vi nå er inne i. Derfor var IMFs utlånskapasitet et av hovedpunktene i arbeidet fram mot G20-toppmøtet i år, sier finansminister Kristin Halvorsen.
Etter drøftinger med Norges Bank sendte finansministeren 27. mars i år et brev til IMF med tilbud om å starte en dialog om et norsk bidrag på om lag 30 milliarder kroner, gitt Stortingets samtykke. Forhandlingene med IMF om betingelsene er nå gjennomført, og det foreligger et omforent utkast til avtale der IMF og Norges Bank er de formelle avtalepartene.
Det norske tilbudet om en bilateral låneadgang har markert Norge positivt og vist at vi legger vekt på de multinasjonale institusjonenes rolle i arbeidet med å dempe problemene som følger av finanskrisen. Dette bidrar til å styrke Norges innflytelse i IMF, sier finansminister Kristin Halvorsen.
Hovedelementene i avtalen er at IMF får en låneadgang i Norges Bank i form av en trekkrettighet på om lag 30 milliarder kroner. Avtalen gjelder i fem år.
Midlene som stilles til disposisjon gjennom avtalen kan IMF kun bruke til utlån under institusjonens generelle ordninger. I sluttfasen av forhandlingene reiste IMF også spørsmålet om Norge eventuelt kunne skyte inn midler i den såkalte PRGF-ordningen (Poverty Reduction and Growth Facility). Dette er en ordning med subsidiert rente spesielt rettet mot lavinntektsland. For å få lån under denne må landene utforme en strategi for å redusere fattigdom og fremme økonomisk vekst.
Regjeringen er kritisk til at PRGF-ordningen har fått preg av langsiktig utviklingsfinansiering. Slik utviklingsfinansiering bør overlates til Verdensbanken og FN-systemet. Samtidig arbeider IMF med å etablere en ny låneordning med subsidiert rente for lavinntektsland bygget over samme lest som IMFs tradisjonelle, kortsiktige betalingsbalanselån. Dette har vært etterlyst fra norsk side i lengre tid.
I lys av dette er det Regjeringens vurdering at Norge ikke skal stille lånemidler til disposisjon for PRGF nå. I stedet vil Regjeringen knytte ny, norsk finansiell støtte til IMFs ordninger for lavinntektsland til etableringen av en ny ordning med subsidiert rente som er rettet inn mot mer kortvarige betalingsbalanseproblemer i tråd med norske ønsker.
- Vi vil dermed bidra til å trekke utviklingen i riktig retning og påvirke utformingen av den nye ordningen med subsidiert rente som er rettet inn mot mer kortvarige betalingsbalanseproblemer for lavinntektsland, sier finansminister Halvorsen.