Målsetningen om at Statens Pensjonsfond (heretter, Oljefondet) skal både gi langsiktig høy avkastning på verdens finansmarkeder og samtidig være en ansvarlig investor er en øvelse i nytale.  Målene om maksimal avkastning og ansvarlige investeringer er ikke forenlige. De legger opp til en politikk som både er interesse- og verdibasert, og definerer ’interesse’ i økonomisk betydning som høy avkastning, og ’verdier’ som miljømessig og sosial bærekraftig utvikling.  Attac Norge mener at en slik bærekraftig utvikling nødvendigvis kommer i konflikt med ønsket om å bruke fondet for å tjene penger. Stortingsmeldinga later som om denne konflikten ikke eksisterer.

Attac Norges reaksjon på stortingsmeldinga er todelt. For det første er vi grunnleggende uenig med dagens forvaltningsmodell. Hvis målet med norsk olje politikk er framtidige generasjoners ve og vel, så bør Norge redusere dagens utvinnings tempo. Vi oppfordrer norske politikere til å ta ansvar for klimakrisa og la olja ligge på havets bunn. Vi er særlig i mot nye oljefelt i økologiske sårbare områder i Nord-Norge.  Tankegangen som ligger bak Oljefondet – at man skal pumpe opp så mye olje som mulig for så å tjene seg rik på investeringer på verdens finansmarkeder – er usolidarisk fra et utviklingsperspektiv og forurensende fra et miljøperspektiv.

For det andre krever Attac Norge en annen forvaltningsmodell for den del av oljeformuen som allerede er pumpet opp og som nå befinner seg i Oljefondet. Attac Norge foreslår at pengene skal investeres i forskning på miljøteknologi globalt, styrking av miljøvennlig infrastruktur (for eksempel høyhastighetstog) og utviklingsformål i Sør.   Videre vil vi fremheve Oljefondets problematiske investeringer i skatteparadiser.  Vi foreslår en omrokkering på prioriteringene i dagens etiske retningslinjer:

1. Unngå investeringer som utgjør en risiko for at fondet medvirker til nærmere angitte etiske brudd, herunder brudd på folkerett, brudd på menneskerettighetene, miljøskader eller korrupsjon.
2. Sørge for at eierne og framtidige generasjoner får en god langsiktig avkastning.

Stortingsmeldinga tar opp noen av problemstillingene rundt skatteparadiser.  To aspekter nevnes: bruken av skatteparadiser til korrupsjon og annen ulovlig finansakrobatikk, samt utviklingen av nye regnskapsstandarder (IFRS) som vedrører såkalt ’land til land rapportering.’ Attac Norge støtter land til land rapportering,[1] men etterlyser mer konkret innhold når det gjelder hvordan Oljefondet skal forholde seg til dette.

Stortingsmeldinga reflekterer imidlertid ikke alvorligheten i problematikken tilknyttet skatteparadiser.  I følge våre beregninger, investerte Oljefondet 50 milliarder i skatteparadis i 2008. Dette er en dobling fa 2006. Skatteparadiser er et av de største utviklingspoliske utfordringene verden står ovenfor. De brukes – på lovlig og ulovlig vis – av multinasjonale selskaper som ikke vil betale skatt i land de opererer. Dette truer grunnlaget til velferdsmodellen i allerede rike land. Samtidig umuliggjør det bærekraftig utvikling i fattige land, som taper enorme skatteinntekter fra økonomisk aktivitet grunnet internfeilprising og falske transaksjoner internt i selskap.

Skatteparadiser bidrar videre til uro i finansmarkeder og øker risikoen for finanskriser.  Med den fremtredende rollen skatteparadis spiller i verdens finansmarked svekkes markedets evne til å regulere seg selv. I denne forbindelsen kan vi nevne at 89 prosent av alle Hedgefond befinner seg på Cayman Island. Attac Norge foreslår at Oljefondet ikke skal investeres i selskaper som har hovedkontor i skatteparadiser eller som ikke offentliggjør i hvilke land de betaler skatt til gjennom den overnente land til land rapporteringsmekanismen.

Videre må kapasiteten til Etikkrådet økes kraftig. Dagens Etikkråd har ikke nok ansatte eller ressurser til å etterse at Oljefondets etiske retningslinjer blir fulgt i de vel 7700 selskaper fondet har investert i. Attac Norge vil snu om på ’bevisbyrden.’ Dagens praksis tilsier at alle investeringer i utgangspunktet er legitime, også trekker man seg ut av selskaper man får klager på. I stedet vil Attac Norge hviteliste selskaper, og foreslår at Oljefondet forsikrer seg om at det er selskapet det investeres i ikke (eksempelvis) bruker barnearbeid. Stortingsmeldinga legger opp til et lignende prinsipp når det sies at Oljefondet ikke skal investere i produksjon av tobakk.

[1] Se http://www.attac.no/meninger/1123750475/1165242827/1228470666 for nærmere informasjon om Attacs syn.