For innstillingen i sin helhet, se Innst.S.nr.8 (2002-2003)

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Bjørn Jacobsen, viser til at før SAPRIN-rapporten ble fremlagt i juli 2001 produserte Verdensbanken en egen rapport som bare i mindre grad bygget på SAPRIN-erfaringene, men som i hovedsak bygget på andre Verdensbank-evalueringer.

       Disse medlemmer mener det er grunn til å stille seg spørrende til en slik framgangsmåte fra Verdensbanken fordi Verdensbanken, regjeringer og det sivile samfunn i alle deltakende land har stått sammen om hele prosessen, slik at en kritikk av SAPRINs globale rapport vil ramme alle involverte parter.

       Disse medlemmer mener det er viktig å se at SAPRINs konklusjoner ikke er unike og vil framholde at mange rapporter, også norske, har hatt lignende konklusjoner. Det unike med SAPRIN er den deltakende prosessen med hundrevis av organisasjoner som involverte tusenvis av mennesker i hvert land. Disse medlemmer vil understreke at denne prosessen og samarbeidsmåten kom fram som et resultat av Verdensbankens sjef Jim Wolfensohn oppfordring til samarbeid og dialog etter å ha blitt utfordret fra en rekke NGO-er. Det er derfor Wolfensohn også har beklaget at Verdensbanken brøt forbindelsen med SAPRIN i august 2001, og ba om nye samtaler sommeren 2002.

       Disse medlemmer er kjent med at Bretton Woods-institusjonene er i stadig utvikling og vil nettopp derfor understreke viktigheten av at SAPRIN-rapportens konklusjoner blir inkorporert i Verdensbanken, og kan vanskelig se at dette kan gjøres på noen annen måte enn å ta disse opp til bred debatt i Verdensbankens organer.

       Disse medlemmer understreker at et hovedmål for norsk bistand er at den skal være fattigdomsorientert. Og når denne evalueringen, som SAPRIN-rapporten er, først er laget, bør denne stemmen fra de mange mennesker fra fattige land bli hørt. Disse medlemmer mener at resultatene fra SAPRIN-rapporten er så alvorlige at den klart stiller spørsmål ved om den sosiale dimensjon er godt nok ivaretatt i norsk utviklingspolitikk. Ikke minst Norge, som av mange blir oppfattet som forkjemper for folkelig deltakelse, bør ta resultatene inn over seg. Disse medlemmer mener derfor at de årlige orienteringer Stortinget får gjennom St.prp.nr.1 nå bør utfylles med en Stortingsmelding om Norges forhold til de multilaterale finansinstitusjonene.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

1. «Stortinget ber Regjeringen kreve at SAPRIN-rapportens konklusjoner blir tatt opp til bred debatt i Verdensbankens organer.
2.  Stortinget ber Regjeringen om å legge fram en Stortingsmelding om Norges forhold til de multilaterale finansinstitusjonene. Stortinget ber om at en slik Stortingsmelding redegjør for følgende:
   •  i hvilken grad Norge gjennom sin deltakelse bl.a i Verdensbankens styre har bidratt til å fremme Verdensbankens strukturtilpasningspolitikk,
   •  i hvilken grad krav om strukturtilpasning, som beskrevet i SAPRIN-rapporten, har vært stilt som vilkår for norsk bilateral og multilateral bistand,
   •  forslag til årlige rutiner som vil innebære at Stortinget orienteres om hvilke synspunkter Norge fremmer i og overfor Verdensbankens organer og hvordan Norge stemmer i Verdensbankens styre og andre relevante organer hvor Norge er representert.»