Finanskrisen slo hardt ned i Statens Pensjonsfond - Utland (oljefondet), som ifjor tapte hele 663 milliarder kroner (les mer her). Samtidig var det ikke verre enn at statens inntekter fra olje- og gassvirksomheten ble betydelig høyere enn planlagt og førte til at bistandsprosenten endte på 0,88 (les mer her), mens den var budsjettert til 0,98 (les mer her). Finanskrisen har likevel ikke lagt noen demper på regjeringens arbeid med revisjon av de etiske retningslinjene for oljefondet.

- Vi vil videreføre og videreutvikle de etiske retningslinjene for Statens petroleumsfond, het det i den rødgrønne regjeringens politiske plattform fra Soria Moria. I januar fjor startet arbeidet med en revison av de etiske retningslinjene med konferansen "Investing for the Future" (les mer her). Resultatet av regjeringens revisjon ligger nå til behandling i Stortingets finanskomité, som etter forriges uke høring (se Stortingets web TV) tar sikte på å legge fram sin innstilling 2. juni (les mer her).

Da regjeringen 3. april la fram Stortingsmelding nr. 20 (2008-2009) Om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2008 ble de viktigste forslagene for å styrke den etiske forvaltningen oppsummert slik (les mer her):

• Utelukkelse av tobakksproduserende selskaper fra porteføljen.
• Opprette en observasjonsliste som et nytt tiltak overfor selskaper i grensesonen for uttrekk.
• Styrking av eierskapsarbeidet, blant annet ved å be Norges Bank formulere flere forventningsdokumenter. Et viktig område vil være miljø, og et dokument om selskapers klimastrategier ansees særlig relevant. Et annet, innenfor selskapsstyringsområdet, vil gjelde selskapers åpenhet og rapportering om betalingsstrømmer. Klare forventninger på dette området kan bidra til å motvirke bruk av lukkede jurisdiksjoner (såkalte skatteparadiser) til å skjule ulovlige handlinger.
• Nye krav til åpenhet og rapportering omkring arbeidet med eierskapsutøvelse.
• Utarbeidelse av en prosedyre for hvordan selskap som er utelukket kan bli tatt inn i porteføljen igjen.
• Å initiere en bred utredning som vurderer hvordan klimautfordringene kan påvirke de finansielle markedene og hvordan investorer bør handle ut fra dette.
• Å etablere et miljøprogram som skal rettes mot investeringer som kan forventes å gi klar miljøgevinst, slik som klimavennlig energi, energieffektivisering, karbonfangst og lagring, vannteknologi og håndtering av avfall og forurensning (se pressemelding 33/2009).

- Framtiden i våre hender er lykkelig fordi finansministeren oppfylte tre ønsker på en gang med dagens stortingsmelding, skrev Framtiden i våre hender (FIVH) i en pressemelding med tittelen "Kinderegg for klimaet" samme dag (les mer her). Leder Arild Hermstad pekte på forslaget om et program for investeringer i klima, gjennomslag for at satsingen på klima i eierskapshåndteringen skal styrkes og forslaget om en omfattende utredning av hvordan finansnæringen påvirkes av klimaendringene. Han konkluderte slik:

"Disse tre klimatiltakene bidrar til at fondet nå tar plass blant verdens ledende aktører på klima i finansnæringen."

- Vi ser frem til at fondets etikk også i fremtiden vil skape forventninger og legge føringer for alle de som ønsker å fremstå som samfunnsansvarlige i finansbransjen, avsluttet Hermstad. I en kronikk i Dagbladet senere i april, sammen med Lars Haltbrekken i Norges Naturvernforbund og Rasmus Hansson i WWF Norge, minner han om at mye gjenstår når det gjelder klima og miljø (les mer her):

"Vi mener dette er en god begynnelse; men det er lite i forhold til de store investeringene som gjøres nå i den tradisjonelle miljøødeleggende økonomien."

- Stort gennomslag for Kirkens Nødhjelp, het det i pressemeldingen fra Kirkens Nødhjelp, der generalsekretær Atle Sommerfeldt særlig pekte på følgende (les mer her):

• Aktiv fremjing av miljø- og klimavenleg energi gjennom positiv filtrering og miljøinvesteringsprogrammet.
• Styrka fokus på openheit i finansstraumar, inkludert land-for-land rapportering, konkretisert gjennom eit forventingsdokument om selskap si openheit og rapportering om betalingsstraumar.
• Vidare arbeid med tanke på å etablera eit investeringsprogram for berekraftig vekst i framveksande marknader.
• Ekskludering av tobakksindustrien frå investeringsuniverset.
• Betre samordning av arbeidet til Etikkrådet og Eigarskapsavdelinga i Noregs Bank, den offentlege observasjonslista er eit viktig tiltak i så måte.
• Offentleggjering av Etikkrådet sine arbeidsmetodar og prinsipp for utval av selskap.

På lederplass er avisa Dagens Næringsliv imidlertid ikke overbevist om at gode intensjoner nødvendigvis gir gode resultater (les mer her):

"Finansministeren varslet igår at hun vil bruke 20 milliarder kroner av fondet til å investere i miljøteknologi og fattige land. Når vi kan tape 633 milliarder kroner på ett år, bør vi også kunne ta sjansen på å bruke under én prosent av fondet på noe som kan bidra til en bedre verden og kanskje attpåtil gi god avkastning. Men det er fullt mulig å bruke pengene slik at de hverken gir avkastning eller bedrer verden, og de planene som ble presentert igår er så løse at det ikke er mulig å ta stilling til annet enn den gode intensjonen."

FIVH og Kirkens Nødhjelp er blant de norske organisasjonene som har engasjert seg sterkt i arbeidet for etiske retningslinjer for oljefondet, men ikke alle som har vært engsjert er like fornøyde.

- Er det etisk forsvarlig å investere den norske oljeformuen på finansmarkedene?, spurte Attac-leder Emilie Ekeberg i en kommentar i avisa Nationen 23. april (les mer her). I sitt innlegg til finanskomitéen under høringen i Stortinget sist uke karateriserte Attacs Audun Solli meldingen "nytale i finanskrisens tid" og utdypet slik (les mer her):

"Målsetningen om at Statens Pensjonsfond (heretter, Oljefondet) skal både gi langsiktig høy avkastning på verdens finansmarkeder og samtidig være en ansvarlig investor er en øvelse i nytale. Målene om maksimal avkastning og ansvarlige investeringer er ikke forenlige. De legger opp til en politikk som både er interesse- og verdibasert, og definerer ’interesse’ i økonomisk betydning som høy avkastning, og ’verdier’ som miljømessig og sosial bærekraftig utvikling. Attac Norge mener at en slik bærekraftig utvikling nødvendigvis kommer i konflikt med ønsket om å bruke fondet for å tjene penger. Stortingsmeldinga later som om denne konflikten ikke eksisterer."

Oljefondet - sett fra Sør

Solidaritsk forvaltning av oljefondet. Perspektiver fra Sør. Det er tittelen på en ny rapport fra Attac Norges, som sist uke ble lansert i nettversjon (les mer her). I innledningen redegjøres det for hvorfor Attac mener perspektiver fra Sør er viktig:

"Forvaltningen av det norske oljefondet, også kjent som Statens Pensjonsfond Utland, er en viktig sak for Attac Norge. Vi har hatt fokus på de etiske retningslinjene for oljefondet. Her står det at man skal forhindre investeringer i selskap der det anses å være en uakseptabel risiko for å medvirke til: ”uetiske handlinger eller unnlatelser som for eksempel krenkelser av grunnleggende humanitære prinsipper, grove krenkelser av menneskerettighetene, grov korrupsjon eller alvorlige miljøødeleggelser.” Vi har fulgt opp disse retningslinjene ved å undersøke hvilke selskaper oljefondet er investert i."

"Attac Norge ønsker å utvide perspektivet og drøfte hvordan oljefondet kan forvaltes i solidaritet med land i Sør. Som en oljeproduserende nasjon som har skapt vår formue på en miljøfiendtlig industri, står vi i gjeld til verdenssamfunnet, og da spesielt de samfunnene som rammes hardest av klimaendringene. Dette er i første rekke land i Sør. Derfor har vi invitert representanter for samarbeidsorganisasjoner fra disse landene til å gi oss sine perspektiv på hvordan fondet bør investeres."

Her har Attac hentet inn kommentarer fra eller intervjuet følgende personer og organisasjoner:

• Yash Tandon (Sør-senteret i Geneve)
• Emem J. Okon (Kebetkache Women Development & Resource Centre i Nigeria)
• Lucile Daumas (Attac Marokko)
• Amit Srivastava (India Resource Center)
• Jane Nalunga (Seatini)
• Stop the wall (palestinsk grasrotbevegelse)
• Samir Abi (Attac Togo)

I rapporten framheves tre hovedargumenter fra hver av disse.

- Stabiliser oljeprisen - oljen ut av børsen, mener f.eks. Lucile Daumas  og utdyper det slik (les mer her):

"Så lenge olje er kilde for spekulasjon, vil de internasjonale prisene svinge så mye at fattige i Sør ikke vil få tilgang til den knappe ressursen."

- Vi vil ikke ha mer bistand, understreker Jane Nalunga og utdyper det slik (les mer her):

Noreg må ikkje blande dei økonomiske interessene med bistand. Bistand har ikkje hjelpt Afrika. Dei norske skipseksport låna er eit bevis på det. Det er forretningsmessige investeringar i produksjonsvenlege sektorar som må til.

Hvilke råd og innspill Stortingets finanskomité vil lytte til gjenstår å se. Deres innstilling kommer i juni. 

Aktuelle lenker:

• Stortingsmelding nr. 20 (2008-2009) Om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2008, 03.04.09
• Styrker den etiske forvaltningen, pressemelding fra Finansdepartementet 03.04.09
• Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2008, saksbehandlingen i Stortinget
• Stortingets høring 29.04.09, Stortingets web TV
• Oljefondet og etikk: Stort gjennomslag for Kirkens Nødhjelp, Kirkens Nødhjelp 03.04.09
• Kinderegg for klimaet, pressemelding fra FIVH 03.04.09
• Finansminister Kristin Halvorsens innledning på Stortingets høring 29.04.09, Finansdepartementet
• Nytale i finanskrisens tid, Attac Norges innlegg på Stortingets høring 29.04.09
• Solidarisk forvaltning av oljefondet, nettrapport fra Attac Norge 28.04.09
• Revisjon av oljefondsetikken, aktueltsider på rorg.no

Medieklipp og -debatt: 

• Oljefond-sjefen grilles, Dagens Næringsliv (NTB) 28.04.09
  Oljefond-sjef Yngve Slyngstad kan vente seg kritiske spørsmål når han onsdag møter til høring i Stortinget.
• Aksjonerer mot Kristin, Avisa Bodø 24.04.09
  Bodø Rød Ungdom aksjonerer mot forvaltninga av oljefondet og de massive tapene på over 633 milliarder det siste året.
• Etisk finanskapitalist?, kommentar av Emilie Ekeberg i Nationen 23.04.09
  Er det etisk forsvarlig å investere den norske oljeformuen på finansmarkedene?
• Ikke tilbake der vi var, kronikk av Lars Haltbrekken, Rasmus Hansson, Arild Hermstad og Dag Hareide i Dagbladet 23.04.09
  Nå har finansministeren foreslått en rekke endringer som miljøbevegelsen hilser velkommen; 20 milliarder for investering i klimatiltak og 20 milliarder for investeringer i utviklingsland, krav om mer aktiv påvirkning av klimastrategier for de selskapene vi har aksjer i, og en utredning om hvordan finansnæringen påvirkes av klima. Vi mener dette er en god begynnelse; men det er lite i forhold til de store investeringene som gjøres nå i den tradisjonelle miljøødeleggende økonomien.
• Oljefondets investeringer rammer regnskogen, Dagsavisen (NTB) 22.04.09
  Det norske oljefondet har satt penger i flere selskaper som anklages for å rasere regnskog. Kirkens Nødhjelp mener praksisen slår i hjel norsk utviklingspolitikk.
• Slakter norsk bistand, E24 17.04.09
  Moyo mener Norge burde tenke annerledes: Invester større deler av oljefondet i Afrika, er økonomens oppfordring.
• Oljefondet i regnskogtrøbbel, Dagens Næringsliv 16.04.09
  Norge investerer nesten fire milliarder i oljeselskaper som beskyldes for store ødeleggelser i regnskogen i Peru.
• Oljefondet i førerløst israelsk militærfly, E24 (NTB) 08.04.09
  Oljefondet har investert 36 millioner kroner i et israelsk selskap som produserer dronefly. De førerløse flyene ble brukt i krigen over Gaza.
• Gjedrem skeptisk til Halvorsens planer, Dagens Næringsliv (NTB) 05.04.09
  Sentralbanksjef Svein Gjedrem har ikke sansen for finansminister Kristin Halvorsens (SV) forslag om å øremerke deler av oljefondet til miljøformål.
• Strammar grepet, men vil ha meir spekulasjon, Bergens Tidende 04.04.09
  Regelverket for forvaltninga av oljefondet skal strammast til. Men samstundes opnar regjeringa for meir spekulative investeringar.
• Den langsiktige kapitalist, lederkommentar i Dagens Næringsliv 04.04.09
  Finansministeren varslet igår at hun vil bruke 20 milliarder kroner av fondet til å investere i miljøteknologi og fattige land. Når vi kan tape 633 milliarder kroner på ett år, bør vi også kunne ta sjansen på å bruke under én prosent av fondet på noe som kan bidra til en bedre verden og kanskje attpåtil gi god avkastning.
• En ansvarlig investor, kommentar av Kristin Halvorsen i Dagbladet 03.04.09
  De etiske retningslinjene er ikke utviklet en gang for alle. Vi vil ha et kontinuerlig fokus på hvordan de fungerer, hvilke resultater vi oppnår og hvordan vi best kan bidra til en bedre verden. Et fond som forvaltes på vegne av det norske folk, vil være under kontinuerlig overvåking og debatt. Åpenhet om hvilke selskaper vi har eierandeler i, hvilken investeringsstrategi vi følger og hvordan de etiske retninglinjene fungerer er helt nødvendig for å sikre legitimitet.