For budsjettinstillingen i fulltekst, se B.innst.S.nr.3 (2002-2003)

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til finansinnstillingen, hvor Sosialistisk Venstreparti foreslo en ramme på 102,5 mill. kroner over Regjeringens forslag, og at Sosialistisk Venstreparti ønsket en betydelig styrking av bevilgningene til Midtøsten og til innsats i Russland og Øst-Europa. Disse medlemmer konstaterer at det ikke er flertall for dette, og at rammen for utenriksområdet gjennom budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet er kuttet med 155 mill. kroner. Disse medlemmer mener det er særlig uheldig at denne avtalen innebærer et kutt i aktivitetsnivået når det gjelder sosiale tiltak m.m. i Russland, og viser til at dette ikke bare er et spørsmål om solidaritet overfor vår nabo i øst, men at det også er i vår klare egeninteresse å bidra til en positiv utvikling i Russland. Disse medlemmer mener også det er svært uheldig at 5 mill. kroner som var satt av til støtte for FNs utvikling av internasjonal strafferettspleie er kuttet. Disse medlemmer fremmer enkelte forslag til omfordelinger innenfor denne rammen, og henviser til merknader under de enkelte kapitlene.

Sosialistisk Venstrepartis forslag til omprioriteringer innen rammen: 

Kap.	Post		Kroner
100	71.10	Oppl.arb for fred	+ 2 mill.
100	71.20	Diverse tilskudd, St. Mr-huset	+ 3 mill.
100	70.30	Nedrustn.formål	+ 2 mill.
103	1	Regj.fellesbev. representasjon	- 1 mill.
141	1	Adm.kost. NORAD	- 5 mill.
142	1	NORADs adm. av utenriksstasjonene	- 5 mill.
152	78	Regionalbevilgning Midtøsten	+ 16 mill.
161	70	Næringsutvikling	- 9 mill.
161	72	Næringsutvikling	- 10 mill.
161	75	Næringsutvikling	- 16 mill.
163	71	Nødhj. hum. bistand	- 7 mill.
197	70	Bistand ikke-ODA-land	+ 30 mill.

Disse medlemmer understreker at vi står i en mer utrygg og ustabil situasjon internasjonalt enn på lenge. En ny krig i mot Irak kan være under oppseiling, samtidig som det ikke er utsikter til noen nedtrapping av konflikten mellom Israel og palestinerne. En ytterligere destabilisering av Midtøsten-regionen kan få svært alvorlige ringvirkninger. Disse medlemmer mener at Norge må bidra til økte anstrengelser internasjonalt for å finne ikke-militære løsninger på konflikten med Irak, som i første rekke dreier seg om å få til nedrustning og avskaffelse av masseødeleggelsesvåpen i Irak. Disse medlemmer mener at Norge bør trappe opp innsatsen til de palestinske områdene, selv om den langsiktige bistanden er vanskeliggjort i denne ustabile situasjonen. Behovet for humanitær bistand og hjelp til gjenoppbygging er stort i de palestinske områdene. Disse medlemmer mener også at Norge må ta til orde for internasjonale sanksjoner mot Israel som innehar verdensrekord i brudd på FN-resolusjoner.

       Disse medlemmer mener at de dramatiske terroraksjonene på Bali og i Moskva i oktober viser at kampen mot terror ikke er vunnet og ikke kan vinnes med militære virkemidler. Disse medlemmer mener at det i altfor stor grad har vært fokusert på militære tiltak i kampen mot terror, og at det i dag er en alvorlig ubalanse mellom de midler som brukes til militære operasjoner og forsvar i forhold til sivil beredskap og sivil terrorbekjempelse. Norge deltar fram til 1. april 2003 med bombefly i krigføringen i Afghanistan. For disse medlemmer er det et alvorlig tankekors at det brukes dobbelt så mye penger på krigføring mot dette krigsherjede landet som det brukes på humanitær hjelp.

       Disse medlemmer mener at Regjeringen har lagt fram et godt bistandsbudsjett, men at ambisjonene når det gjelder bistand og fattigdomsbekjempelse internasjonalt fremdeles kan høynes. I første rekke bør Norge langt klarere enn i dag ta til orde for at fattige land gis mulighet til å følge de samme hovedlinjer som Norge og andre europeiske velferdssamfunn gjorde for å komme ut av fattigdom. Dette innebærer å kunne satse massivt på å bygge ut offentlig helse- og utdanningstilbud, skjerme egen industri og landbruk mot konkurranse og beskytte egne naturressurser. I dag legger de internasjonale finansinstitusjonene hindringer i veien for en slik politikk i de fattige landene, og fremmer en liberalistisk poltikk som er egnet til å øke de økonomiske forskjellene. Dette mener disse medlemmer at Norge må kritisere og aktivt motarbeide. Disse medlemmer mener også at en større andel av våre rikdommer bør brukes til å støtte økonomisk utvikling i fattige land, og foreslår derfor opprettelse av et solidaritetsfond på 5 mrd. kroner, jf B.innst.S.nr.I (2002-2003). Dette fondet skal først og fremst gå til investeringer i de 49 såkalte MUL-landene; det vil si de minst utviklede landene i verden. Disse medlemmer viser til at de fleste av disse ligger i Afrika, og at tilførsel av utenlandsk kapital er avgjørende for å skape næringsutvikling.