I en pressemelding fra UD sist fredag oppsummerte miljø- og utviklingsminister Erik Solheim sitt hovedbudskap slik (les mer her):

"Klimaendringene og den økonomiske nedturen truer med å undergrave det vi har oppnådd i kampen mot fattigdom. Vi må bruke bistanden mer strategisk for å få til mer i utviklingspolitikken."

St.meld.nr. 13 (2008-2009) med tittelen "Klima, konflikt og kapital - Norsk utviklingspolitikk i et endret handlingsrom" representerer nok et skritt videre i en prosess der utviklings- og utenrikspolitikken knyttes tettere sammen (les mer her). Arbeidet med meldingen ble igangsatt i kjølvannet av debatten i Stortinget etter Solheims utviklingspolitiske redegjørelse til Stortinget i 2007 (les mer her) og gjenspeiler også det som kanskje har vært Solheims viktigste nye grep, at "utviklingspolitikk er mer enn fordeling av bistandsmilliarder", slik dette bl.a. kom til uttrykk i forbindelse med debatten omkring utviklingsutvalgets rapport sist høst.

Fra å dreie seg om hjelp til de fattige har dette blitt et stadig viktigere politikkområde for oss, som også angår endringer og utvikling i Norge. 
- Too much change?, spør f.eks. Erling Rimehaug, som i en kommentar i Vårt Land sist lørdag peker på at verden i kjølvannet av finanskrisen kan forandre seg mer enn både vi og Obama ønsker oss (les mer her). Og i en kronikk i Dagbladet i dag tar norske kirkeledere til orde for en "tenkepause i oljeletingen" i lys av klimatrusselen (les mer her).

Under lanseringen sist fredag understreket Solheim innledningsvis at han med denne stortingsmeldingen ønsket "å inspirere til kontinuerlig debatt om de store spørsmålene i vår tid". Dette ble understreket ved at det ved lanseringen var lagt ut "visittkort" fra UD på alle stolene med oppfordring om å "dra igang debatten neste gang du er på kafè".

For dette høster han bred støtte. FNs utviklingsprogram (UNDP) roser regjeringen for å ha "løftet norsk utviklingspolitikk opp der den hører hjemme; på et strukturelt, politisk nivå" (les mer her) og på lederplass på søndag håpet Dagbladet at Solheim og regjeringen lykkes i å "løfte utviklingspolitikken opp til et av våre mest sentrale tema i tida" (les mer her).

Fra bistand til utviklingspolitikk

Fra å være hjelp til "underutviklede områder" har "u-hjelp" som begrep og politikkområde vært gjenstand for betydelige endringer (les mer her). Til tross for nye begreper som "utviklingsbistand", "utviklingssamarbeid" eller bare "bistand" og vedvarende bestrebelser på å gjøre "bistand" til en integrert del av utviklingspolitikken har tradisjonelle forestillinger om "u-hjelp" til de fattige vært dominerende. Det vil regjeringen gjøre noe med.

- Norges kamp mot global fattigdom skal basere seg mindre på gammeldags bistand og mer på å bekjempe onder som tapper fattige land for ressurser, innleder avisa Vårt Land som omtale av meldinga sist lørdag (ikke på nett). Avisa siterer miljø- og utviklingsministeren, som bl.a. peker på at norske bistand bare utgjør fire prosent av den samlede bistanden i verden:

"I Norge har vi vært alt for opptatt av å perfeksjonere en liten bit av utviklingspolitikken, nemlig tradisjonell bistand. Bistand er viktig, men langt fra den viktigste faktoren for å skape utvikling i fattige land."

Stortingsmeldingen klargjør regjeringens begrepsbruk.

Begrepet bistand brukes om:

"... finansiering av ulike tiltak som giver og mottaker er blitt enige om å prio­ritere. Bistand kan gis på mange måter og gjennom mange ulike kanaler. Til forskjell fra andre forhold som bestemmer utviklingen i et land, er bistanden en faktor som giver og mottaker stort sett kan kontrollere."

Begrepet utviklingspolitikk brukes om:

"... summen av de politiske grep og verktøy Norge aktivt benytter for å påvirke faktorene som setter rammen for utvikling i fattige land. De initiativene vi tar og de budskap vi målbærer i ulike internasjonale sammenhenger er sentrale elementer i denne politikken. Det er også bevisstheten rundt konsekvensene av vår egen innenrikspolitikk for de fattige landenes vilkår for utvikling."

- God analyse, men mangler på tiltakssiden

Blant de viktigste innspillene til departementets arbeid med den nye stortingsmeldingen er rapporten fra utviklingsutvalget "Samstemt for utvikling?", som ble lagt fram sist høst (les mer her). Den handlet om "hvordan en helhetlig norsk politikk kan bidra til utvikling i fattige land". Her har mange frivillige organisasjoner kritiske spørsmål - og noen av dem har vært raskt ute med sine anliggender.

- Det er ytterst tvilsomt om effekten av den samlede norske påvirkningen er bærekraftig!, hevdet Rasmus Hansson fra WWF Norge (les mer her) i sitt spørsmål til Solheim etter lanseringen sist fredag. Han viste til enkelte "reelle store påvirkningsområder" som bistand, StatoilHydro, pensjonsfondet og "eksempelets makt" og ville vite når vi får en reell bærekraftig utviklingspolitikk?

- Vi trenger et samlet hele, erkjente Solheim, som pekte på at de frivillige organisasjonene måtte bidra inn i den lange prosessen som kreves for å få til dette. 

- Lite konkret utviklingsmelding, heter det i pressemeldingen fra Kirkens Nødhjelp, som generalsekretær Atle Sommerfeldt ytdyper slik (les mer her):

"Det er bra at Regjeringen ser utviklingspolitikk som mer enn bistand. Utviklingsmeldingen har mye god analyse, men har store mangler på tiltakssiden."

UNDP spør i sin pressemelding om FN er utviklingsmeldingens "missing link" og utdyper det slik (les mer her):

"Regjeringen sier at de vil jobbe for en FN-ledet verdensorden. Men det vi savner i meldingen er hvordan Norge konkret vil jobbe gjennom den mest sentrale internasjonale kanalen, nemlig FN. Norge er en av UNDP og FNs sterkeste støttespillere og en av våre største bidragsytere. Derfor hadde vi ventet at regjeringen i denne viktige meldingen var tydeligere på hvordan Norge ønsker å bruke sin innflytelse i verdensorganisasjonen. Som stor giver til FN har Norge et ansvar for å utforme en klar og helhetlig FN-politikk."

Mange organisasjoner sendte sist sommer innspill til UD (les mer her) i arbeidet med meldingen og i ukene framover vil mange arbeide med høringsinnspill til Stortingets utenrikskomité, der meldingen nå ligger til behandling.

Kritiske innspill fra Nobelprisvinner Rajendra Pachauri

I sin første utviklingspolitiske redegjørelse til Stortinget i 2006 klargjorde Erik Solheim sitt hovedgrep, som var at Norge kan ikke gjøre alt, men at vi må konsentrere oss om det vi kan best (les mer her). Dette videreføres også i denne utviklingsmeldingen, der det står at "utviklingspolitikken skal utnytte norske fortrinn og erfaringer". Her hjemme har mange vært kritiske til dette og etterlyst klare skillelinjer mellom utviklingspolitikk og norske næringslivsinteresser. Nobelprisvinner Rajendra Pachauri kom også med kritiske innvendinger, men fra en annen vinkel. Han skulle ha deltatt på lanseringen, men på grunn av tåke på flyplassen i Delhi ble han forhindret og ga sine innspill på video på storskjerm.

- Norges fortrinn ikke avgjørende, rapporterer Bistandsnemda på sine nettsider (les mer her) og gjengir Pachauri slik:

"Dr. Rajendra Pachauri understreket at det kan bære galt avsted dersom Norge fokuserer for sterkt på sine uttalte komparative fortrinn. Blant annet begrunnet han dette med at Norge kan komme til å føre en for rigid utviklingspolitikk som i for liten grad er skikket og fleksibel til å møte de aktuelle utfordringene utviklingslandene står overfor. Viktigere enn Norges fortrinn vil det være å finne ut og lytte til hva mottakerne selv prioriterer som viktig, understrektet Dr. Pachauri."

Aktuelle lenker:

• Vil oppnå mer med norsk utviklingspolitikk, pressemelding fra UD 13.02.09
• St.meld. nr. 13 (2008-2009) - Klima, konflikt og kapital; Norsk utviklingspolitikk i et endret handlingsrom, UD 13.01.09
• Strategisk bistand i norsk utviklingspolitikk, Norad 13.02.09

• Innspill til utviklingspolitikken, innspill til UD i arbeidet med meldingen

Bistandsaktuelt:

• Strategisk bruk av bistand skal gi mer valuta for pengene, BA 13.02.09
  - Klimaendringene og finanskrise truer med å undergrave det vi har oppnådd i kampen mot fattigdom. Vi må bruke bistanden mer strategisk for å få til mer i utviklingspolitikken, sa miljø- og utviklingsminister Erik Solheim da han fredag lanserte regjeringens stortingsmelding om norsk utviklingspolitikk.

Kommentarer og omtale fra organisasjoner:

• Vag og uforpliktende stortingsmelding, SLUG 17.02.09
  Norges gjeldspolitikk er fortsatt progressiv i internasjonal sammenheng. At utviklingsministeren har begynt å bruke formuleringen illegitim gjeld er i seg selv en seier for gjeldsbevegelsen her i landet. Det samme gjelder slettingen av gjelden fra skipseksportkampanjen i 2007, som ble begrunnet med dårlig utviklingspolitikk og at Norge som kreditor hadde medansvar for lånene. Når Norge allerede har tatt disse viktige skrittene skuffer det at den nye stortingsmeldingen ikke sier noe fornuftig om hva Regjeringen faktisk legger i begrepet illegitim gjeld.
• FN: utviklingsmeldingens missing link? UNDP Norge 13.02.09
  Regjeringens utviklingsmelding ”Klima, konflikt og kapital” tar endelig skrittet fullt ut og anerkjenner at det er storpolitikk som kriger og konflikter, klimautfordringene og internasjonale kapitalstrømmer som står i veien for fattigdomsbekjempelse. UNDP roser regjeringen som har løftet norsk utviklingspolitikk opp der den hører hjemme; på et strukturelt, politisk nivå.
• Lite konkret utviklingsmelding, Kirkens Nødhjelp 13.02.09
  - Det er bra at Regjeringen ser utviklingspolitikk som mer enn bistand. Utviklingsmeldingen har mye god analyse, men har store mangler på tiltakssiden, sier generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, Atle Sommerfeldt.
• Norges fortrinn ikke avgjørende, Bistandsnemnda 13.02.09
  Norge burde ikke legge for stor vekt på sine såkalte fortrinn i utviklingspolitikken. Det sa Dr. Rajendra Pachauri, som mottok Nobels fredspris på vegne av FNs klimapanel i 2007, da regjeringen la fram stortingsmelding nr. 13 om Klima, konflikt og kapital.
• Klima, konflikt og kapital, FN-Sambandet 13.02.09
  Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim la i dag fram stortingsmeldingen ”Klima, konflikt og kapital – Norsk utviklingspolitikk i et endret handlingsrom.”
• WWF om Utviklingsmeldingen: Legg om fra hjelp til påvirkning, WWF 13.02.09
  Vi venter at Stortingsmeldingen om norsk utviklingspolitikk ”Klima, konflikt og kapital”, som legges fram i dag 13. februar, legger om norsk utviklingspolitikk. Norge må gå fra sprikende ”hjelp” til samlet påvirkning.
• Spent foran Utviklingsmeldingen, Norsk Folkehjelp 13.02.09
  For Norsk Folkehjelp er det viktig at meldingen reflekterer nødvendigheten av en global og nasjonal omfordeling. Les de andre innspillene Norsk Folkehjelp har hatt under utarbeidelsen av meldingen.  

Kommentarer fra politiske partier:

• Intet nytt under Solheim, KrF 14.02.09
• SV-seminar uten konkret politikk, Venstre 13.02.09 
• - Verdens fattigdom ikke tilfeldig, SV 13.02.09

Bakgrunnstoff på rorg.no:

• Den nye bistandsdebatten, rorg.no 09.10.08
• Utviklingspolitikk - mer enn fordeling av bistandsmilliarder!, rorg.no 15.09.08
• Utviklingspolitikken i støpeskjeen, rorg.no 15.08.08
• Sommerens utviklingsdebatt, rorg.no 05.08.08
• Utviklingspolitisk kurs - og resultater av bistanden, rorg.no 29.11.07
• Utviklingspolitisk redegjørelse - og debatt, rorg.no 11.06.07

____

• Kort oversikt over de viktigste dokumentene som legger grunnlaget for dagens norske sørpolitikk

Medieklipp og debatt:

• Et sentralt tema i tida, Lederkommentar i Dagbladet 15.02.09
  På drøye hundre sider slås det fast at alt henger sammen med alt: Finanskrise og klimakrise, godt styresett og utvikling, krig og konflikt og stater i oppløsning. Solheim har med sin stortingsmelding først og fremst et ønske om at disse temaene skal bli en sentral del av norsk politisk debatt. Helst vil han ha samtaler om utviklingshjelp ved alle kafébord i Norge.
• Too much change?, Kommentar av Erling Rimehaug i Vårt Land 14.02.09
  En eller annen gang om et år eller fire vil verdensøkonomien komme seg på fote igjen. Men forandringene kan bli større enn noen tenkte seg da Obama ble valgt på slagordet «forandring». Også for oss som ikke hadde stemmerett i det amerikanske valget.
• Det Norge kan best, Dagsavisen 14.02.09
  Bistand er ikke lenger et nøkkelord i norsk utviklingspolitikk. Det gjorde Erik Solheim klart i går da han endelig la fram en stortingsmelding om politikken han har ført i snart fire år.
• Vil endre innretning på bistanden, Dagbladet (NTB) 14.02.09
  I stortingsmeldingen om norsk utviklingspolitikk, som ble lagt fram i statsråd fredag, understrekes det at det er viktig at man må se Norges bistand i sammenheng med det andre givere bidrar med.
• Kobler brannene til klimaendringene, Dagbladet.no 14.02.09
  Miljøvernminister Erik Solheim og australske brannmenn håper katastrofen vil være en vekker i klimaforhandlingene.
• Vil endre innretning på bistanden, Dagbladet (NTB) 13.02.09
  Mer skal kanaliseres via internasjonale bistandskanaler.