Mellomkirkelig råd for Den norske kirke støtter regjeringens forslag om å fjerne den nåværende blasfemiparagrafen i straffeloven. Men vi tar avstand fra forslaget om å erstatte den gjennom å utvide straffebudet om hatefulle ytringer slik at det omfatter kvalifiserte angrep på religion eller livssyn (§ 185).

Religionskritikk og kritikk av religiøse autoriteter har vært, og er, svært viktig for utviklingen av et demokratisk og åpent samfunn. I et slikt samfunn diskuterer man grensesetting og løser konflikter og uenighet gjennom offentlig debatt. Som troende mennesker i et pluralistisk samfunn har vi alt å vinne på kritisk og saklig menings­utveksling om livssyn og religioner, også vår egen.

Det er en viktig oppgave for oss alle å bli mer bevisst om hvordan vi omtaler menneskers tro på en respektfull måte i det offentlige rom. Vi tar avstand fra grove, usaklige og hatefulle krenkelser av religioner og troende mennesker, men mener at motytringer og debatt er den beste måten å motvirke slike krenkelser på.

Mennesker trenger rettslig beskyttelse. Det gjør ikke ideer, tanker eller religioner. Derfor er det en demokratisk ansvarsfraskrivelse å gi religioner et spesielt lovvern, enten det er i form av en sovende eller ny paragraf. Ikke-akseptable ytringer mot mennesker må fanges opp gjennom de begrensinger som ligger i forvaltningen av den generelle ytringsfriheten.

Vår avstandstaken fra regjeringens nye forslag er prinsipiell, men skyldes også bekymring over en observerbar utvikling. Internasjonalt pågår det sterke kampanjer for å innskrenke ytringsfriheten, og flere land har lenge kjempet for å forby ytringer som krenker religion. Det er en bekymringsfull utvikling som vi er glade for at norske myndigheter sier de vil motvirke. I så måte er ikke innføring av en ny form for blasfemiparagraf i norsk lovverk verken konsekvent eller klokt.

• Berit Hagen Agøy, leder av Mellomkirkelig råd for Den norske kirke
• Olav Fykse Tveit, generalsekretær for Mellomkirkelig råd for Den norske kirke