Merknader i Innst.S.nr.221 (2000-2001), 3. mai 2001
For innstillingen i fulltekst, se Innst.S.nr.221 (2000-2001), 3.5.01
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen vil rette oppmerksomheten mot den store bekymringen som brede miljøer, både i Norge og internasjonalt, har i forhold til konsekvensene av et liberalisert kapitalmarked internasjonalt. Det voldsomme omfanget av kortsiktige kapitalbevegelser internt i land og over landegrensene har medført at svingningene i internasjonal økonomi blir større og raskere enn det finnes realøkonomisk grunnlag for. Konsekvensene for land som blir utsatt for spekulasjon mot sin valuta kan bli dramatiske. Fattige land med liten evne til å forsvare seg er mest utsatt. Frykten for å utsettes for spekulantenes vrede legger sterke begrensninger på muligheten til å føre en politikk som kan gi grunnlag for utvikling, for eksempel gjennom satsing på utdanning og helsevesen. Det er altså de dårligst stilte som rammes hardest av konsekvensene av spekulasjonsmotivert kapitalhandel, mens gevinsten går til de aller rikeste - for en stor del i den vestlige verden.
Disse medlemmer understreker at den foreslåtte planen skal beskrive tiltak som kan bidra til at man får et minimum av kontroll med de internasjonale kapitalbevegelsene. En såkalt Tobinavgift på i størrelsesorden 0,1 % på kapitalbevegelser vil ikke påvirke lønnsomheten av langsiktige investeringer, men vil gjøre kortsiktig spekulasjon vesentlig mindre lønnsom. Moderate tiltak av dette slag vil forbedre kapitalmarkedenes funksjonsmåte gjennom å redusere de ekstreme utslagene man har sett i internasjonal økonomi.
Disse medlemmer erkjenner at det kan være vanskelig å få internasjonal enighet om å gjennomføre et slikt tiltak. Dette vil kreve en lang prosess i mange fora. Full effekt vil kreve tilslutning fra alle større økonomier. Det er likevel en diskusjon i mange land om hvilke tiltak som kan settes i verk for å begrense de åpenbart skadelige effektene av spekulasjonsøkonomien. I tillegg er det en stigende folkelige mobilisering til støtte for regulering av de internasjonale kapitalmarkedene over hele kloden. Også i Norge er det nylig tatt et initiativ for en nasjonal avlegger av den internasjonale organisasjonen Attac. Disse medlemmer vil understreke at for å få den politiske prosessen i gang i de riktige organene må noen være villig til å gå i front. Norge må være et av de landene som er et talerør inn i viktige internasjonale fora for tiltak som fremmer demokratisering og hindre uregulerte kapitalstrømmer å undergrave nasjoners mulighet for en trygg framtid. Disse medlemmer er positive til at Regjeringen vil utarbeide en plan og en Stortingsmelding om hvordan man kan bidra til å styre de internasjonale kapitalbevegelser. Disse medlemmer vil imidlertid understreke at spørsmålet lenge har vært en del av den internasjonale dagsorden, og at en Stortingsmelding bør gis høyere prioritet. Disse medlemmer vil videre understreke at Norge bør ta initiativ til at spørsmålet om hvordan hindre de ekstreme utslag av spekulasjonsøkonomien reises i FN. Norges plass i sikkerhetsrådet denne perioden er en god anledning til å sette spørsmålet høyt på den internasjonale dagsorden.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen legge fram en plan for hvordan Norge skal arbeide internasjonalt for innføring av en avgift på valutatransaksjoner.»
Disse medlemmer vil understreke at organisasjoner som IMF og Verdensbanken har stor innflytelse over politikken som skal føres i landene de gir lån til. Fra mange ulike hold er det reist sterk kritikk mot innretningen på kravene som stilles - særlig i forhold til reduksjon av bevilgninger til helse og utdanning i fattige land. Disse medlemmer ønsker ikke at Norge skal bidra til en slik politikk, og ønsker at det skal reises en bred debatt om innretningen og rollen disse institusjonene har i verdenssamfunnet. Videre mener disse medlemmer at det er viktig at Stortinget får mulighet til å følge prosessene i disse institusjonene nærmere og i større grad enn i dag gi råd og være premissgiver for Norges rolle.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen mener derfor at det vil være hensiktsmessig med meldinger til Stortinget om virksomheten og Norges opptreden i disse organer. Disse medlemmer fremmer forslag om dette.
Disse medlemmer viser til dokumentet og til sine merknader foran, og vil fremme følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen årlig legge fram for Stortinget en rapport over virksomheten i Det internasjonale pengefondet og Verdensbanken, og Norges stemmegivning og øvrige innsats i disse.»