Rapporten Slett ikke ferdig, om ti år med gjeldsslette på dagsorden, ble utarbeidet av Jubilee Debt Campaign og utgitt på norsk i høst av Slett u-landsgjelda (SLUG). I rapporten trekkes historiske linjer, politisk påvirkningsarbeid og kampanjer over hele verden feires og viktige øyeblikk og de fremskrittene vi faktisk har sett trekkes fram. Men fortsatt er det langt igjen, hevdes det, og dette oppsummeres slik:

"Ikke alt det som har blitt lovet har blitt levert – og mye av det som ble lovet var langt fra godt nok. Når det gjelder måten gjeld blir slettet på ser vi grunnleggende problemer som må tas tak i. Foruten stigmatisering og forsinkelser må fattige land forholde seg til strenge betingelser som begrenser det politiske handlingsrommet."

"Enda verre; altfor lite gjeld har blitt slettet for altfor få land. Fattige land betaler fortsatt mer enn 100 millioner dollar om dagen; og for hver dollar disse landene."

Blant seirene i det internasjonale arbeidet for gjeldsslette er Norges beslutning i 2006 om å slette illegitim gjeld i kjølvannet av den såkalte skipseksportkampanjen, som i følge det europeiske gjeldsslettenettverket Eurodad var "banebrytende" (les mer her).

- Fullfør jobben, Solheim, var kravet fra Kirkens Nødhjelp, Changemaker og Slett U-landsgjelda (SLUG) i en kronikk i Dagbladet sist sommer og senere fikk de med seg lederne for de norske ungdomspartiene bak de samme kravene. Deres henstilling til Erik Solheim, med følgende krav, kom på trykk i Dagbladet 24. november (les mer her):

1. gå gjennom enda utestående norske gjeldskrav og slette eventuell illegitim gjeld,
2. etabler klare kriterier for ansvarlig utlån til utviklingsland og
3. led an internasjonalt for å få på plass en arbeidsgruppe i FN som kan arbeide for internasjonale regler for ansvarlig utlån og sletting av illegitim gjeld.

Gjeldsslettebevelgelsen og ungdomspartilederne fikk støtte fra Dagbladet på lederplass (les mer her).

- Vi er allerede godt i gang!, svarte miljø- og utviklingsminister Erik Solheim i Dagbladet i går (les mer her). Med Norges gjeldsslette i 2006 "etablerte vi et internasjonalt prinsipp om långivernes ansvar", skriver Solheim, som også hadde håpet på ringvirkninger internasjonalt. Han avsluttet sitt svar slik:

"Jeg kan være enig i at det ikke har fått så store ringvirkninger som vi håpet. Men det betyr ingenting at jeg reiser rundt og slår meg på brystet på Norges vegne. Vi lukker ørene for andres sjølskryt. Vi må godta at andre er like skeptiske til vårt. Derfor sparker jeg ballen med å skryte av regjeringen videre til frivillige organisasjoner, til FN og Verdensbanken; bruk veldig gjerne Norge som eksempel!"

For internasjonalt er det liten framdrift. Siste korsvei var på FN-konferansen om finansiering for utvikling (FfD) i Doha, som ble avsluttet tidligere denne måneden. Om denne konferansen skrev ungdomslederne bl.a.: 

"Norge leder for tiden Finansiering for utvikling-prosessen i FN, som skal ende med et toppmøte i Doha om noen uker. Prosessen er en unik mulighet til å fremme begrepene illegitim gjeld og ansvarlig långivning. Dette vil kreve både tid og politisk tyngde, og en statsråd som viser vei."

Doha-konferansen var en oppfølging av den såkalte "Monterrey-konsensus", som ble vedtatt på FfD-konferansen i Monterrey (Mexico) i 2002. Gjeldsslettebegelsen i Sør (Jubilee South) var blant de som forut for årets konferanse i Doha gjentok den sterke kritikken mot denne konsensusen (les mer her), men hverken norsk lederskap eller aktiv deltakelse fra internasjonal gjeldsslettebegelse fikk Doha-konferansen til å ta større skritt framover. I sin rapport fra konferansen viser SLUG til at Dr. Cephas Lumina, en uavhengig gjeldsekspert utpekt av FNs Menneskerettighetsråd, er svært skuffet over konferansens utfall. I en pressemelding nevner han følgende punkter, som er utelatt eller svakt referert til i sluttdokumentet:

• Ingen forpliktelser til utvidelse av gjeldsslette.
• Ingen forpliktelser til å reformere rammeverket for gjelds bærekraftighet, til å ta mer høyde for menneskerettigheter og FNs tusenårsmål.
• Ingen forpliktelser til å prioritere samsvar i policy, spesielt mellom utvikling-, finans-, handel- og menneskerettighetsdepartementer.
• Ingen forpliktelser til å fjerne upassende betingelser for utlån.
• Ingen forpliktelser til å ta opp illegitim gjeld.
• Ingen forpliktelser til å etablere et uavhengig, upartisk organ for å ta opp spørsmål om gjeldstvister.

Så budskapet fra rapporten i høst: Slett ikke ferdig, vil trolig fortsatt være gjeldsslettebegelsens budskap til norske og andre lands regjeringer i tiden framover.

Aktuelle lenker:

• Slett ikke ferdig - ti år med gjeld på agendaen, Rapport fra SLUG (Jubilee Debt Campaign) 2008
• Slett u-landsgjelda (SLUG)
• Alternative Financing for the Development of People, not Profits, Statement to the Doha Conference on FFD, Jubilee South, November 2008
• Doha: disappointment on debt, Jubilee Debt Campaign (UK) 03.12.08
• u-landsgjeld, tidligere nyhetssaker på rorg.no

Medieklipp og -debatt:

• Vi sletter fattige lands gjeld, debatt av Erik Solheim i Dagbladet 08.12.08
  Norge er best i klassen på å slette u-landsgjeld og jobber nå for at FN skal sette i gang en ny ordning for gjeldsslette. Norske ungdomspartier og Dagbladet på lederplass oppfordrer meg til å slette tvilsom ulandsgjeld. Men vi er allerede godt i gang!
• Slett tvilsom ulandsgjeld, Lederkommentar i Dagbladet 25.11.08
  Vi er enige med de unge politiske lederne at Norge som utlåner og «humanitær stormakt» har et moralsk ansvar for å gå foran med et godt eksempel. Gjennom sletting av gjelden etter skipseksportkampanjen i 2006 tok Norge et skritt i riktig retning. Press fra framtidas politiske ledere for at Norge skal fortsette denne prosessen er bra.
• Så enkelt er det, Solheim, Kommentar av Martin Henriksen, Ove A. Vanebo, Kjell Ingolf Ropstad, Mari Eifring, Christina Ramsøy, Mali Steiro Tronsmoen, Henrik Asheim og Anne Solsvik i Dagbladet 24.11.08
  Som utlåner og «humanitær stormakt» har vi et moralsk ansvar for å gå foran. Norge leder for tiden Finansiering for utvikling-prosessen i FN, som skal ende med et toppmøte i Doha om noen uker. Prosessen er en unik mulighet til å fremme begrepene illegitim gjeld og ansvarlig långivning. Dette vil kreve både tid og politisk tyngde, og en statsråd som viser vei.
• Vær en leder, Erik Solheim!, Debatt av Ida Thomassen i Aftenposten 19.07.08
  Det er Solheims oppgave å få andre land til å ta ansvar for sine lån. I stedet for å være fornøyd med å være best i klassen, krever vi at Solheim følger opp løftet fra Soria Moria-erklæringen om å etablere en arbeidsgruppe i FN som skal utarbeide internasjonale regler for ansvarlig utlån og sletting av illegitim gjeld.
• Vi trenger regler, Solheim, replikk av Gunnstein Instefjord i Nationen 15.07.08
  Erik Solheim har tidligere gjort mye bra på gjeldsslettefronten. Men med sin nye stilling som «superminister» for både miljø og utvikling, er det fare for at utvikling blir andreprioriteten. Norge sitter nå i førersetet for en viktig FN-prosess for å diskutere finansiering av utvikling for de fattigste landene. Det betyr at Solheim har en historisk mulighet til å sette regler for ansvarlig utlån på den internasjonale agendaen. Vi håper Solheim nå vil fullføre den jobben han har begynt på. 
• Fullfør jobben, Solheim, Kommentar av Atle Sommerfeldt, Ida Thomassen og Sigurd Kihl i Dagsavisen 09.07.08
  Vi ber nå Erik Solheim om 1) gå gjennom enda utestående norske gjeldskrav og slette eventuell illegitim gjeld, 2) etablere klare kriterier for ansvarlig utlån til utviklingsland og 3) lede an internasjonalt for å få på plass en arbeidsgruppe i FN som kan arbeide for internasjonale regler for ansvarlig utlån og sletting av illegitim gjeld.