Latin-Amerikagruppene i Norge (LAG) – og våre samarbeidspartnere i Handelskampanjen – er bekymret over at det norske Stortinget er på nippet til å ratifisere en frihandelsavtale med Colombia, uten at det til nå har vært noen offentlig debatt omkring dette. Avtalen mellom EFTA og Colombia var ferdigforhandlet 14. juni, og ble undertegnet 25. november, etter en juridisk gjennomgang. Ratifiseringen vil finne sted parallelt i Colombias og EFTA-landenes parlamenter. Før dette skjer, har Handelskampanjen bedt om en offentlig høring, noe Nærings- og handelsdepartementet har sagt nei til, fordi de mener avtalen er uproblematisk.

Tar lett på det

Det er paradoksalt at Norge kan ta så lett på dette, mens demokratene i USA har blokkert inngåelsen av en frihandelsavtale med Colombia i lang tid på grunn av de grove menneskerettighetsbruddene som fortsetter å bli begått i landet. Drap på fagorganiserte øker, og det rulles opp stadige skandaler hvor forbindelser mellom president Álvaro Uribes politisk allierte og de paramilitære gruppene avsløres.  Grupper som står bak utallige massakrer, forsvinninger, drap og intern fordrivelse.  I tillegg er den colombianske hæren involvert i skandaler hvor de har fabrikkert såkalte falsos positivos – positive resultater: sivile blir drept, og fremstilt som geriljasoldater falne i kamp, altså som ”positive” resultater av den militære offensiven mot geriljaen. Under president Uribe har menneskerettighetsorganisasjoner dokumentert 955 tilfeller av slike drap, som defineres som utenomrettslige henrettelser.  

Hva mener sivilsamfunnet?

Nå som Norge har undertegnet en avtale med regjeringa Uribe, mener vi det er på tide å se nærmere på hva colombianske organisasjoner tenker om denne frihandelsavtalen, og hva slags konsekvenser den kan få for colombianere flest. Faktum er at det er stor skepsis mot frihandelsavtaler i det colombianske sivilsamfunnet, noe representanter for Handelskampanjen fikk bekreftet under en studietur der nylig. Kampanjen lanserer en rapport i midten av januar, hvor det colombianske sivilsamfunnets synspunkter på avtalen blir grundigere framlagt. 

Fagbevegelse, bondeorganisasjoner og urfolksorganisasjoner er bekymret for at avtalen vil føre til at de eksportrettede råvarenæringene vil ekspandere ytterlige. Dette frykter de vil føre til mer ensidig jordbruk, ødeleggelse av regnskogen, intern fordrivelse av marginaliserte grupper som urfolk og afrocolombianere, og en forverring av arbeidsvilkårene til folk. tillegg mener mange at det å inngå en avtale er en måte å gi politisk legitimitet til regjeringa Uribe på, i en kritisk situasjon hvor staten fortsetter å stå ansvarlig for grove menneskerettighetsbrudd.

Avtaleteksten ble nettopp offentliggjort, og det er flere ting som vekker oppsikt:

1) For det første er temaene menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter kun nevnt i forordet, ikke i selve avtaleteksten, og det fins ingen sanksjoner for brudd på de gode intensjonene som er nevnt i forordet. 2) For det andre ser vi at avtaleteksten inneholder en formulering om at ingen av partene er forhindret fra å gjennomføre ”nødvendige tiltak for å beskytte moralen og for å opprettholde lov og orden”.  I Colombia har myndighetene i lang tid tatt i bruk ulike ekstraordinære tiltak med den hensikt å bekjempe geriljaen. I lange perioder har det vært nærmest konstant unntakstilstand, noe som har gjort det mulig å tilsidesette grunnleggende rettsprinsipper og begå systematiske brudd på menneskerettighetene. De som fortsetter å rammes hardest av disse tiltakene er opposisjonelle, fagorganiserte og menneskerettighetsforkjempere, som alle beskyldes for å være geriljaens allierte.

Rettigheter foran profitt

Norge har dermed undertegnet en avtale hvor spørsmålet om sikkerhet, som alt for ofte brukes som en unnskyldning for å slå ned på kritiske stemmer, skal veie tyngre enn menneskerettighetene. Latin-Amerikagruppene i Norge mener at menneskerettigheter og sosiale bevegelsers rett til politisk deltakelse må bli vektlagt større betydning enn Norges økonomiske interesser. LAG ber derfor Stortinget om å ikke ratifisere den fremforhandlede frihandelsavtalen mellom EFTA og Colombia.

---

Aktuelle lenker:

• Norge stiller færre krav enn Bush, Ny Tid 12.12.2008
  Mens den amerikanske kongressen har stoppet en frihandelsavtale med ­Colombia på grunn av manglende krav til arbeidstakerrettigheter, har Norge og EFTA signert en tilsvarende avtale der slike krav bare nevnes i forordet.
• Slave på den grøne ørken, Kronikk av Heidi Lundeberg i Nationen 24.11.08
  Frihandelsavtalene den colombianske regjeringa framforhandlar, inneber betre tilgang for colombianske jordbruksvarer på nordlege marknadar og enklare forhold for transnasjonale investorar. Resultatet av denne utviklingspolitikken er stadig fleire plantasjer. Handelskampanjen fryktar at Noreg gjennom EFTA-avtala vil bidra til denne utviklinga.

• Omstridt frihandelsavtale Colombia-EFTA under ferdigstilling, pressemelding fra Handelskampanjen 24.11.08

Ytterligere informasjon fra For Velferdsstaten:

Regjeringen har framforhandlet en svært omfattende frihandelsavtale mellom EFTA og Colombia (Les her). For Velferdsstaten jobber med Handelskampanjen for å hindre ratifisering. Avtalen går mye lenger enn WTO og er betydelig mer kompleks. Fagforbundet og NTL har skrevet brev til statsministeren om ikke å godkjenne avtalen (Les her, og her). LO, UNIO, Flyktningerådet og Amnesty Norge avviser avtalen som både legitimerer et undertrykkende regime, ikke på noen forpliktende måte ivaretar arbeiderrettigheter eller menneskerettigheter (MR), og mest sannsynlig vil øke graden av MR-brudd og internt fordrevne (Les her, Word-format). LO har også i eget brev til regjeringen krevd at en rekke frihandelsavtaler ikke undertegnes (Les her, Word-format). Kongressen i USA har avvist en frihandelsavtale mellom USA og Colombia på grunn av MR og omfattende drap på fagorganiserte i Colombia (Les her). Skal Norge bryte Soria Moria erklæringen og være versting ved å legitimere et undertrykkende regime sammen med Sveits, Island og Liechtenstein?