Bistandseffektivitet = utvikling?
Linker oppdatert: Torsdag 13. november 2008
- En milepæl i bistandseffektivitet, heter det på høynivåforumets egne nettsider (les mer her). - Slik ble det ikke, konstaterer imidlertid Norads magasin Bistandsaktuelt, som i sitt siste nummer gjengir de mange gode intensjonene bak Pariserklæringen (les mer her):
"Den skulle revolusjonere bistanden – overføre politisk makt fra giver til mottager, samordne givernes aktiviteter og skape en bistand som kan vise til tydelige resultater. Det skulle bli slutt på at mottagerlandene måtte skrive tusen rapporter og ta i mot hundrevis av delegasjoner fra giverland. I stedet skulle utviklingslandene bruke kreftene på konkret arbeid med å redusere fattigdom. Giverne skulle stole på mottagernes systemer. Bistanden skulle bli mer stabil. Mottagerne skulle simpelthen bestemme over egen utvikling. Alt sammen skulle skje innen 2010. Toppmøtet i Accra i begynnelsen av september i år burde vært et siste sjekkpunkt før målgang."
Arbeidet for oppfølging av Pariserklæringen om bistandseffektivitet (les mer her) er, i følge en innføring om utvikling og bistandsaktivitet produsert av Ibon (Filippinene), snevert fokusert på forvaltning av bistand (les mer her). I en felles uttalelse fra en internasjonal styringsgruppe for sivilsamfunnsorganisasjoner (CSOs) presiseres det bl.a. (les mer her):
"Vi trenger å se konkrete forpliktelser på positiv reform. Når alt kommer til alt er vitsen med bistandseffektivitet ikke effektiv bistand eller giverharmonisering, men virkelig framgang mot bærekraftig utvikling."
I følge Dorte Kabell, som har evaluert gjennomføringen av Pariserklæringen for dansk UD (les mer her) er noe av problemet at prosessen har blitt overlatt til byråkratene. Til Bistandsaktuelt sier hun bl.a.:
"Dette er en politisk handlingsplan, ikke bare en bistandsteknisk plan. Den rører ved dype politiske prosesser både i mottagerland og hos givere. Derfor er det viktig at Accra-møtet ikke blir et arrangement for byråkrater."
Overfor Bistandsaktuelt innrømmer representanter fra Stortingets utenrikskomite at de ikke kjenner særlig til prosessen (les mer her). Imidlertid er det utviklingslandenes - ikke giverlandenes - "eierskap" til egen utvikling som har vært ett av de uttalte intensjonene med Pariserklæringen. Praksis har vært en annen, hevder mange. I et brev til regjeringen forut for G8-møtet i fjor skrev Kirkens Nødhjelp bl.a. (les mer her):
"Til tross for at Paris-erklæringen om bistandseffektivitet slår fast at nasjonale prioriteringer for fattigdomsbekjempelse skal styre bruken av bistandsmidler, lån og gjeldslette, så pålegger de internasjonale finansinstitusjonene fattige land enda å privatisere offentlige tjenester, liberalisere handel og følge makroøkonomiske rammeverk som hindrer helt avgjørende investeringer i sosiale sektorer."
Og i følge utviklingslandenes tenketank, Sør-senteret i Geneve, vil det foreliggende utkastet til handlingsplan fra Accra-møtet ikke endre på det. I en kommentar til utkastet skriver Sør-senteret bl.a. (les mer her):
"Det foreslår ingen innebygde endringer i styringsstrukturen for det internasjonale bistandssystemet som fortsatt er giverstyrt og gjenspeiler givernes økonomiske og politiske agandaer."
I Accra idag lanseres en bok om avvikling av bistandsavhengigheten - Ending Aid Dependence - skrevet av Sør-senterets direktør, Yash Tandon. I forordet skriver Tanzanias tidligere president, Banjamin W. Mkapa bl.a. (les mer her):
"Det primære og langsiktige målet med denne monografen er å starte en debatt om utviklingshjelp og legge grunnlaget for en gjennomførbar strategi for å avvikle bistandsavhengigeheten. En exit-strategi fra bistandsavhengighet krever en radikal endring i tenkesett og i utviklingsstrategiene til land som er avhengige av bistand, og dypere og direkte involvering av mennesker i deres egen utvikling. Det krever også en radikal og grunnleggende omstrukturering av den institusjonelle bistandsarkitekturen på globalt nivå.
Et mer umiddelbart mål er å starte en dialog med OECDs Pariserklæring om bistandseffektivitet, som er grunnlaget for høynivåmøtet i september 2008 i Accra og advare utviklingsland mot å slutte seg til handlingsagendaen fra Accra (Accra Action Agenda) som tilbys fra OECD."
Om dette siste målet nås vil vi trolig vite mer om i slutten av uka.
Aktuelle lenker:
- Interpellasjonsdebatt om Accrakonferansen, Stortinget 13.11.08
- Accra High Level Forum on Aid Effectiveness (offisiell nettside)
- Third High Level Forum on Aid Effectiveness (2-4 Sept., Accra), The South Centre
- Better Aid, sivilsamfunnets nettside
- Paris Declaration, OECD
- Paris Declaration - new methods for aid effectiveness, SIDA
- Parisagendaen - hvor effektiv er den for likestilling?, Norad 27.08.08
- Evaluation of the implementation of the Paris Declaration, Kabell Konsulting ApS for dansk UD, July 2008
- Primer on Development Aid and Effectiveness, Ibon/Reality of Aid Network, 2008
- Civil society calls for contrete commitment on aid effectiveness on OECD high level forum, 21.08.08
- Conditionality and ownership as seen from the South: More strings attached?, by Antonio Tujan, Jr. and Wim De Ceukelaire, Ibon, June 2008
- Aid Effectiveness, temanummer av Education for Development (EDM), sept-oct 2007
- Ending Aid Dependence, book launch sept. 1st 2008, South Centre
- The Paris Declaration and aid effectiveness, by Yash Tandon (South Centre) at Pambazuka News 10.06.08
The Third High Level Forum on Aid Effectiveness will be held this September in Accra. But is aid effectiveness a mirage? Yash Tandon dissects the Paris Declaration in relation to aid effectiveness and reaches the conclusion that "under the pretext of making aid more effective, the aid effectiveness project is a form of collective colonialism by Northern donors of those Southern countries that, through weakness, vulnerability or psychological dependency, allow themselves to be subjected to it at the Accra conference in September." But all is not lost and he also offers a way out. - Aid effectiveness after Accra: How to reform the 'Paris agenda'?. ODI Briefing Paper, July 2008
- Byråkrater bestemmer bistanden, Bistandsaktuelt 06/08
Den blir kalt en milepæl, og kan få stor politisk betydning. Likevel er Pariserklæringen i hovedsak overlatt til byråkratene, når det tredje toppmøtet om effektivitet i bistanden finner sted i Accra. - Vi spør utviklingspolitikerne om Paris-erklæringen, Bistandsaktuelt 06/08
Hva vet du om Paris-erklæringen for bistand, og hva vet du om norske bistandsmyndigheters arbeid på dette feltet? - Nasjonalt eierskap – en realitet?, innlegg av Marte Briseid og Agathe Schjetlein i Bistandsaktuelt 28.08.08
I september i år skal utviklingen i forhold til Paris-erklæringens prinsipp om eierskap over egen utviklingsprosess evalueres ved den internasjonale toppkonferansen i Accra. Så lenge eierskap vurderes ut i fra fattigdomsplaner hvor reformutvelgelse er dominert av de internasjonale finansinstitusjonene vil fremgang være begrenset. - Bistandseffektivitet – et tveegget sverd? kommentar av Aksel Nærstad, Utviklingsfondet
- I hvilken retning beveger den internasjonale bistandsarkitekturen seg, og hva er implikasjonene for dette for norsk bistand?, bidrag til Refleks fra Hege Herzberg, UDs analyseenhet
- Når virker bistand?, bidrag til Refleks fra Alf Morten Jerve, seniorforsker, Chr. Michelsen Institutt (CMI), Bergen
- Kirkens Nødhjelps brev til regjeringen før G8-møtet, Kirkens Nødhjelp 25.07.07
St.prp.nr. 1 (2007-2008), utdrag fra kap 8.1. Overordnende føringer:
Se også:
- Bistandsdebatten 2007, aktueltsider på rorg.no
Samt nyhetssaker fra rorg.no:
- Utviklingspolitikken i støpeskjeen, rorg.no 15.08.08
- Sommerens utviklingsdebatt, rorg.no 05.08.08
- Utviklingspolitisk kurs - og resultater av bistanden, rorg.no 29.11.07
Utviklingspolitisk redegjørelse - og debatt, rorg.no 11.06.07
Norske synspunkter på Pariserklæringen:
"Norge arbeider for at rollen FN-systemet og de internasjonale utviklingsbankene skal ha i utviklingsarbeidet skal bli klarere og at arbeidsdelingen og samarbeidet dem imellom og med andre bistandsaktører skal bli bedre. Det legges vekt på å følge opp ambisjonene i Paris-erklæringen fra 2005 om økt bistandseffektivitet både internasjonalt og på landnivå. Dette innebærer at nasjonalt eierskap, bruk av mottakerlandets systemer, samarbeid mellom givere, resultatstyring og felles ansvar vil være ledertråden for det norske utviklingssamarbeidet. Et viktig ledd i dette arbeidet er å skape mer forutsigbarhet i den langsiktige bistanden ved å inngå avtaler om flerårige tilsagn med utvalgte samarbeidsland og FN-organisasjoner."
Regjeringen
i St.prp.nr.1 (2007-2008)
"Oppfølgingen av Pariserklæringen har trolig ført til bedre oversikt og styring for mottakere av bistand. Samtidig ser det ut til at arbeidet også har skapt svært mye byråkrati og administrasjon for giverne, med endeløse rekker av samordningsmøter. De potensielle effektgevinstene synes å bli spist opp av nye koordineringsmekanismer. Og spesielt ser det ut til at intensjonen om bedre arbeidsdeling på landnivå fungerer dårlig i mange land. Få givere liker å gi fra seg innflytelsen på spennende sektorer eller land, enten det gjelder å delegere midlene til andre givere eller trekke seg helt ut."
Hege Herzberg i UD
i innspill til Refleks
"Mottaker er ikke et ’objekt’ som bistanden kan reformere/utvikle, men et ’subjekt’ som strategisk vil bruke bistand etter egne interesser. Pariserklæringen om bistandseffektivitet er tuftet på denne type logikk, og legger til grunn at det er nødvendig at partnerne forhandler fram felles enighet om politikkens innhold. Det legges også til grunn en antakelse om at endret giveradferd vil lede til sterkere eierskap på mottakersiden. Dette problematiseres i en ny bok som kommer ut der vi ser på japansk og nordisk bistand i Asia (Jerve et al 2007)."
Alf Morten Jerve, CMI
i innspill til Refleks
"Til tross for at Paris-erklæringen om bistandseffektivitet slår fast at nasjonale prioriteringer for fattigdomsbekjempelse skal styre bruken av bistandsmidler, lån og gjeldslette, så pålegger de internasjonale finansinstitusjonene fattige land enda å privatisere offentlige tjenester, liberalisere handel og følge makroøkonomiske rammeverk som hindrer helt avgjørende investeringer i sosiale sektorer."
Kirkens Nødhjelp
i brev til regjerigen i fjor
"Norske myndigheter har gått i spissen bl.a. når det gjelder å slette gjeld utviklingslandene har hatt. Før jul sa statsminister Stoltenberg i forbindelse med kjøp av såkalte klimakvoter at ”Det handler ikke om å kjøpe seg fri, men å gjøre opp for seg.” Er det tenkelig at bistandsbudsjettet blir omdømt til ”budsjett for gjeldsbetaling og skadeerstatning til utviklingsland”? Kanskje miljø- og utviklingsminister Erik Solheim kan kunngjøre det på konferansen i Ghana og utfordre andre industriland til å følge etter?"
Aksel Nærstad
Utviklingsfondet