Finansminister Kristin Halvorsen (SV)

"Jeg er ikke i tvil om at investoransvar som også omhandler miljø og sosiale forhold, er kommet for å bli. Denne tankegangen får økende tyngde og seriøsitet i mange miljøer internasjonalt. De som ønsker seg tilbake til en tid da finansielle investeringer bare handler om tradisjonell finansforvaltning, bør innse at det toget har gått. Vi er en stor, institusjonell investor. Mange følger med på det vi gjør. Det er derfor viktig at vi fortsetter å være i forkant, og at vi kan tørre – sammen med andre aktører – å sette en standard som har et langsiktig og ansvarlig perspektiv over seg."

På lederplass kommenter Dagsavisen kampen for innføring av etiske retningslinjer og konkluderer slik (les mer her):

"SVs tanke om å bruke pengemakten til å endre verden, var mulig. Det har vi alle grunn til å være glade for."

Nå vil regjeringen bruke pengemakten til å forbedre forvaltningen av oljefondet som internasjonal "gullstandard". Høringsfristen for innspill er satt til 15. september. Men oljelandet Norges nyvunne pengemakt har sin pris. Financial Times kunne i helga rapportere at stigende olje- og matvarepriser vurderes som en sikkerhetstrussel av vestlige land (les mer her).

Fortsatt investeringer i skatteparadis?

Tidligere i år vakte det stor oppmerksomhet da det ble kjent at oljefondets investeringer i skatteparadiser hadde økt - ett år etter at regjeringen hadde erklært "krig mot skatteparadiser" (les mer her). - Investeringene er en klar selvmotsigelse, mente bl.a. Norads korrupsjonsrådgiver Eva Joly og til Verdensmagasinet X sa Emilie Ekeberg i Attac Norge bl.a.:

"Attac mener skatteparadis skal ekskluderes fra Pensjonsfondet. Det bør legges inn i de etiske retningslinjene."

Statssekretær Roger Schjerva (SV) i Finansdepartementet (les mer her) mente den gang at det er "viktig å skille mellom den norske stats relasjoner og dialoger med andre stater på den ene siden - og forvaltningen av SPU (oljefondet) på den andre siden". I høringsnotatet erkjenner Finansdepartementet at "det har (...) vært reist spørsmål om investeringer i såkalte ”skatteparadiser” burde adresseres spesielt i de etiske retningslinjene" og kommenterer det slik:

"Arbeidet mot skatteunndragelser og bortgjemmingsstater kan bare lykkes gjennom internasjonalt samarbeid på myndighetsnivå. Det er likevel et spørsmål om selskapers åpenhet om inntektsstrømmer og skatteforhold kan fremmes på en mer systematisk måte i eierskapsarbeidet. Normalt vil investorer og selskapers fokus være å oppnå best mulig avkastning innenfor de lover og regler som finnes. Samtidig har en langsiktig og universell investor som SPU en egeninteresse i at lover og regler fremmer ”sunn vekst”, og ikke vekst basert på at noen skaffer seg fordeler gjennom skatteunndragelser eller ved å holde sine økonomiske forhold skjult for allmennheten."

"Positiv utvelgelse" gjennom nye fond?

I debatten om styrking av de etiske retningslinjene for oljefondet har det allerede blitt fremmet flere forslag om etablering av særlige fond, bl.a. fra FIVH, Attac Norge og Utviklingsfondet (les mer her). Eksempelvis har Marte Nilsen og Einar Braathen i Attac Norge foreslått opprettelse av tre ulike fond (les mer her):

• Fondet for forskning på globalt miljø. Investeringer i ny forskning er noe av det mest nyttige vi kan bidra til verdenssamfunnet med.
• Fondet for infrastruktur. Satsing på høyhastighetstog og annen bærekraftig infrastruktur vil være langt mer nyttig for de kommende generasjoner enn mer penger på bok.
• Fondet for utvikling i Sør. Et eget utviklingsfond kan brukes til investeringer i fattige land og ikke minst til støtte til finansinstitusjoner som kan utgjøre et levedyktig og ansvarlig alternativ til Washington-institusjonene Verdensbanken og IMF. Et eksempel kan være Bancosur.

Innspillene fra organisasjonene er imidlertid ikke nevnt i høringsnotatet, der det spesielt vises til forslag fra Verdensbankens president, Robert Zoellick. Han har foreslått at det legges tilrette for at statlige investeringsfond (som oljefondet) skal kunne investere mer i Afrika (les mer her). Dette forslaget ble fulgt opp av Kjell Roland i Norfund i et innlegg i Bistandsaktuelt sist uke, der han foreslår å bruke 1 prosent av Statens pensjonsfond i fattige land (les mer her).

I departementets høringsnotat er muligheten for slike fond tatt opp i forbindelse med vurdering av "positiv utvelgelse" som virkemiddel i fondsforvaltning, der departementet særlig forholder seg til en analyse gjennomført av professorene Thore Johnsen og Ole Gjølberg (last ned her). De to professorene konkluderer slik:

"Vår klare anbefaling er derfor at SPU holder fast ved den etablerte etikk-strategien. Det betyr at man ikke endrer prinsippet om negativ seleksjon og at man holder fast ved en aktivt utøvende eierrolle overfor de selskapene man har investert i. Dette er et prinsipp som er langt klarere definert enn alternative seleksjonsprinsipper som for eksempel positiv seleksjon eller ”pioneering” investeringer."

I høringsnotatets avsluttende kapittel med konklusjoner og problemstillinger slutter departementet seg i hovedsak til denne anbefalingen, men åpner fortsatt for motargumenter:

"Etter Finansdepartementets syn er eksisterende virkemidler – eierskapsutøvelse og utelukkelse av selskaper – godt tilpasset fondets størrelse og investeringsstrategi. De argumentene som ble reist mot å bruke positiv selektering for fondet da Graver-utvalget gjorde sin vurdering i 2003, gjør seg fortsatt gjeldende. Den oppdaterte analysen som Johnsen og Gjølberg har avgitt, gir en klar anbefaling om å fortsette med dagens struktur. Kan det reises argumenter for bruk av et slikt virkemiddel i fondets kontekst, som kan oppveie motargumentene?"

Kristin Halvorsen er imidlertid åpen for å benytte positiv utvelgelse i enkelte tilfeller og sier til Dagsavisen bl.a. (les mer her): 

"Det vil ikke være mulig at hele fondet skal prioritere denne type selskaper, men det kan være mulig å sette av en liten del av fondet til for eksempel miljøinvesteringer."

Halvorsen enig med Djupedal

Dagen før høringsnotatet ble framlagt gikk generalsekretær i Norsk Folkehjelp, Petter Eide, ut med hard kritikk av at Forsvarsdepartementet hadde handlet med klasebombeprodusenten Alliant Techsystems Inc. Overfor Dagens Næringsliv påpekte Eide at (les mer her):

"... Forsvarsdepartementet ikke har gjort noe ulovlig, men mener autoriteten til oljefondets etiske retningslinder undergraves når Norge handler med selskaper som er svartelistet."

Også SV-politiker Øystein Djupedal, som sto sentralt i arbeidet for innføring etiske retningslinjer for oljefondet (les mer her), reagerte kraftig på at Norge handler med Alliant Techsystems Inc. Overfor Dagens Næringsliv sist torsdag (ikke på nett) mener han "regjeringen bør gå inn for å begrense handel med alle selskaper som er ekskludert fra Oljefondet, men åpner for at det kan gjøres unntak dersom det finnes svært tungtveiende grunner til det".

Finansminister Kristin Halvorsen synes Djupedals forslag er en god idé og sier til Dagens Næringsliv:

"Vi har ekskludert tjue våpenprodusenter, så dette er utfordrende. Men jeg synes ikke det er noen dårlig idé fra Øystein Djupedal, så det tar jeg med meg. Jeg vil gjerne jobbe for å få til en mer etisk handel."

Uetiske statsobligasjoner?

I forbindelse med framleggingen av høringsnotatet ble det også satt fokus på fondets plassering av penger i statsobligasjoner, bl.a. i land som er i krig og bryter menneskerettighetene. Beate Ekeløve-Slydal i Amnesty Norge synes saken er ille og uttaler til nrk.no (les mer her):

"Det betyr at vi kan kjøpe statsobligasjoner i land som selv har alvorlige menneskerettighetsbrudd, eller som er i krig og konflikt. Det vil si at vi låner bort penger til disse statene som kan bruke pengene slik de vil, for eksempel til en brutal politistyrke eller til krigføring."

Ekeløve-Slydal peker videre på statenes ansvar i forhold til selskapers ansvar:

"Vi synes et er uforsvarlig at man på den ene side sier man er prinsipiell og skal ha høy etisk standard når det gjelder hvilke utenlandske selskaper vi kan tjene penger på. Det er jo ikke selskapene som har det juridiske ansvaret for å respektere og fremme menneskerettighetene, det er det statene som har."

Aktuelle lenker:

• Høring om etiske retningslinjer, Finansdepartementet 18.06.08
• Kritiserer forsvarsdepartementet, Norsk Folkehjelp 17.06.08
  Norge ledet an i arbeidet for å få på plass et klasebombeforbud i Dublin i mai. Likevel handlet Forsvarsdepartementet hos en klasebombeprodusent. - Dette er forferdelig flaut. Nei, dette var virkelig ikke bra, sier generalsekretær Petter Eide i Norsk Folkehjelp til Dagens Næringsliv.
• Revisjon av oljefondsetikken, aktueltsider på rorg.no

Presseklipp og -debatt:

• En suksesshistorie, Lederkommentar i Dagsavisen 19.06.08
  Det norske oljefondet er en enestående suksess, økonomisk og etisk. Avkastningen har økt med gjennomsnittlig seks prosent hvert eneste år siden 1998. Tross turbulens i det internasjonale aksjemarkedet nærmet verdien ved utgangen av mars i år seg 2.000 milliarder kroner i Statens pensjonsfond - utland.
• Bruk 1 prosent av Statens pensjonsfond i fattige land, debatt av Kjell Roland (Norfund), Bistandsaktuelt 19.06.08
  Utenlandsinvesteringer i Afrika har vokst fra 9 milliarder amerikanske dollar i 2000 til 36 milliarder dollar i 2007 og utgjør nå 20 prosent av investeringene i realkapital. Sammen med den utenlandske kapitalen kommer kompetanse, teknologi og ofte også markedsadgang. Investeringene er imidlertid konsentrert om olje, gass og gruveindustrien, og svært ujevnt fordelt mellom land og innbyggerne i de ulike landene.
• Mer etikk for oljefondet, nrk.no 18.06.08
  Finansminsister Kristin Halvorsen vurderer å bruke deler av oljefondet til å investere i miljøteknologiselskaper og bedrifter som ses på som spesielt etiske.
• Vil investere grønt, Dagsavisen 18.06.08
  Prioritering av selskaper som gjør noe godt for miljøet kan bli resultatet når de etiske retningslinjene for Oljefondet evalueres.
• Krever strengere oljepenge-etikk, nrk.no 18.06.08
  Norge kjøper gjennom Oljefondet statsobligasjoner i land som er i krig og bryter menneskerettigheter. - Uholdbart, sier Amnesty som etterlyser strengere etiske retningslinjer.
• Vi evaluerer vårt investoransvar, kronikk av Kristin Halvorsen i Dagsavisen 17.06.08
  Når vi nå inviterer til en bred evaluering av de etiske retningslinjene er det fordi vi fortsatt skal være i forkant av utviklingen og prege den internasjonale debatten om hvordan investorer best skal ivareta sitt samfunnsansvar.
• Caring Capitalists, Time Magazine 11.06.08
  Crucial to achieving that kind of reputation is the Norwegian fund's commitment to ethical investing. Keeping to guidelines it set down in 2004, the fund pledges to press firms it invests in to improve the protection of human rights — particularly those of child workers — and to be environmentally conscious. That social and ecological responsibility, the fund insists, is key to safeguarding its own financial returns.