(Kronikken sto på trykk i avisa Nationen 06.03.08) 

Utviklingsfondet gir sin fulle støtte til ønsket om å bevare tropisk skog for å hindre klimaendringer. Vi savner imidlertid en klargjøring om hvor pengene skal tas fra og hvordan de skal benyttes. I den siste utgave av nyhetsbrevet «Development Today» kommer Erik Solheim med signaler om at bistandsbudsjettet skal bære disse tre ekstra milliardene.

Bistandsbudsjettet øker riktignok 1-2 milliarder per år for å nærme seg regjeringens mål om at 1 prosent av BNP skal gå til utviklingsformål. Men med mindre bistandsbudsjettet økes utover den ekstra utgiften på tre milliarder, vil skogmilliardene bety en stagnasjon eller, i verste fall, en reduksjon i bevilgningene til utviklingstiltak i regi av organisasjoner, internasjonale institusjoner og til stater i sør.

Dette er tiltak som retter seg direkte mot fattigdomsbekjempelse og tiltak for å hjelpe fattige i sør til å tilpasse seg de dramatiske klimaendringene. Fattige i sør vil dermed være med på å betale Norges reduksjon av egne klimagassutslipp.

Det viktigste formålet for norsk utviklingshjelp er å bidra til å redusere fattigdom og fremme menneskerettigheter i fattige land i sør. Dette er slått fast i Stortingsmelding nr 35 (2004) om norsk bistandspolitikk, og i FNs Tusenårsmål. Også Soria Moria-erklæringen setter kampen mot fattigdom, og arbeidet for en bærekraftig utvikling i sør, som de viktigste målene for norsk bistand.

Siden regjeringen tiltrådte har verden innsett at de menneskeskapte klimaendringene er i gang og at de fører til dramatiske konsekvenser for natur, dyr og mennesker. Det er likevel de fattige menneskene i utviklingsland som vil rammes hardest av klimaendringene siden de ikke har samme mulighet som oss til å tilpasse seg den nye situasjonen. Hele livsgrunnlaget til bønder og nomader i sør vil trues.

Klimaendringene kommer av at de rike landene i verden i løpet av de siste 150 år har forbrukt enorme mengder av fossilt brensel som olje, kull og gass. Man regner også med at ødeleggelse av tropisk skog står for opptil 20 prosent av verdens CO2-utslipp.

Solheims løfte om milliarder til skogbevaring er et forsøk på å redusere eller bremse klimaendringene. Men hvis skogsmilliardene dekkes av bistandsbudsjettet vil det bety en forskyving av oppmerksomheten fra verdens fattigste land til mellominntektsland. En stor del av verdens store og verneverdige regnskoger ligger i land som Brasil og Indonesia, land som er på vei ut av fattigdommen.

De store gruppene med fattige mennesker finner man i verdens fattigste land, og de bor på landsbygda og i slummen rundt byene, ikke i skogen. De risikerer dermed at de ikke få noe igjen for milliardene som investeres for å bevare skog.

Alle milliardene som de rike landene (og mellominntektslandene) må bruke på tiltak for å redusere farlige klimagassutslipp, må etter vår mening regnes som kompensasjon for de utslippene vi står og har stått for. Det er riktig av Norge å gå foran og vise vilje og evne til å gjøre noe dramatisk med klimautfordringene. Men det sender helt feil signaler hvis klimaregningen betales av midler som skulle gått til verdens fattige. Utviklingsfondet foreslår at skogsmidlene dekkes av det departementet som har ansvar for norske utslipp; nemlig Miljøverndepartementet. Da vil det være tydelig at formålet er å redusere utslipp av klimagasser.

Fattigdomsbekjempelse må foregå parallelt, med tanke på at de fattige i utviklingsland vil være de første til å merke de alvorlige konsekvensene av klimaendringene. Fattigdomsbekjempelse kan ha en positiv klimaeffekt, hvis perspektivet utvides til områder og befolkninger i verdens fattigste land som driver jord- og husdyrbruk. Disse befolkningsgruppene og næringene bidrar aktivt til en bærekraftig forvaltning av naturressursene og det biologiske mangfoldet, og dermed også i karbonregnskapet. Gjennom bærekraftig, variert landbruk bindes store mengder organisk materiale og dermed CO2 i jorda og vegetasjonen, samtidig som matsikkerheten sikres og det skapes økonomisk utvikling lokalt.

Utviklingsfondet har i 30 år arbeidet for å støtte både miljø og utviklingsarbeid. Det er ingen tvil om at de som vil rammes hardest av klimaendringene er de fattige i utviklingsland i sør. Derfor er kutt i klimagassutslippene så utrolig viktig, og derfor er vern av skogen i seg selv et stort steg i riktig retning.

Men det er «våre» utslipp, og derfor også vårt ansvar, å betale det som det vil koste å nå dette målet. De fattige i sør skal ikke få denne regningen også.

Aktuelle lenker:

• Statement at the High Level Segment of the UN Bali-Conference on Climate Change, UD 13.12.07
  As announced by our Prime Minister earlier today, Norway has decided to increase our support to halt tropical deforestation to more than 500 million USD per year. We hope other donors will follow suit.
• Neste klimastopp: København 2009, rorg.no 17.12.07

Presseklipp og -debatt:

• Bistand kan bli klimaavlat, Vårt Land 18.03.08
  Regnskogmilliardene gis på bistandsbudsjettet, men kan gjøre nye klimakvoter til lett match for Norge. Trodde du Jens Stoltenberg bare var snill da han lovet tre milliarder til regnskogen? Feil!
• Hva skal vi med regnskogen?, Kommentar av Rognvaldur Hannesson i E24 15.03.08
  Få har stilt spørsmålet. Noen synes kanskje det er avgjort i og med at regnskog absorberer karbondioksid og bevarer artsmangfoldet.
• Ikke ta fra de fattige!, Kommentar av Atle Sommerfeldt, Petter Eide, Gro Brækken, Trygve Nordby og Elisabeth Rasmusson i Dagbladet 12.03.08
  Norge ønsker å være en brobygger mellom rike og fattige land i det internasjonale klimasamarbeidet og det er positivt at regjeringens har besluttet å bruke inntil 3 milliarder kroner årlig for å bevare regnskog. Dessverre kan det se ut til at pengene tas fra bistandsbudsjettet, noe som vil redusere Norges innsats utvikling og nødhjelp betydelig.
• Historisk sjanse, Kronikk av Lars Løvold i Dagbladet 07.03.08
  Regjeringens løfte om å bruke 15 milliarder kroner på vern av tropisk skog de neste fem åra har med rette vakt internasjonal oppsikt. FN, Verdensbanken og mulige mottakerland står i kø for å snakke med miljø- og utviklingsminister Erik Solheim.
• Prisvinner kan hjelpe med regnskogmilliarder, Dagsavisen 05.03.08
  Biologen Gretchen Daily, som i går fikk Sofieprisen, kan sitte på løsningen for hvordan Norge skal bruke tre milliarder kroner på å bevare regnskog.
• Solheim søker byråkrat, Aftenposten (NTB) 20.02.08
  Miljøvernminister Erik Solheim (SV) ønsker ikke Gro Harlem Brundtland til å forvalte regnskogmilliardene likevel.
• Ufattelige ødeleggelser, debatt av Erik Solheim i Dagbladet 18.01.08
  Verdens skoger er i dramatisk forfall. Det må vi gjøre noe med. Da jeg besøkte den indonesiske øya Sumatra, så jeg de ufattelige ødeleggelsene med egne øyne. Hele Sumatra var en gang dekket av regnskog, men nå er det nesten bare palmeoljeplantasjer og tømmerplantasjer igjen.
• Feil fokus i nyttårstale, Debatt av Helge Braastad i Nationen 07.01.08
  Det fremheves i nyttårstalen at den norske bevilgning for å stanse nedhugning av regnskog er viktig. Når nedhugning av regnskog betyr at store arealer regnskog snauhogges og arealet dyrkes opp eller brukes til helt andre formål enn jord og skog, er det et godt tiltak at hogsten stoppes. Skoger bør ikke utslettes.
• Ut og kjøpe regnskog, Debatt av Arild Angelsen i Dagbladet 27.12.07
  Erik Solheim bør lytte nøye til økonomer og andre som kjenner problemene ved å redusere avskoging. Det er den eneste måten for å unngå fallgruvene og lage gode framtidige prosjekter og politikk. Alt annet er strutsepolitikk.
• Oljepenger til gassutslipp i regnskogen, Klassekampen 22.12.07
  Oljefondet har investert 350 millioner kroner i selskaper som driver gassutvinning i Perus regnskog. Samtidig gir Norge tre ganger tre milliarder til bevaring av regnskogen.
• Det norske merverdighetskomplekset, Kommentar av Janne Haaland Matlary i Aftenposten 22.12.07
  Regnskog er klima og utvikling, og vi har penger til fond og initiativer. Mediene blir med på tur med Solheim, sekundert av Regnskogfondet. Det er win-win overalt, indianerne smiler og takker. Og utvikling leder til fred: Også her er vi pådrivere i en verden full av krig. Vi megler og legger til rette, år inn og år ut. Vi er selvoppnevnte pådrivere for det gode i verden.
• Erik Solheim fikk regnskogsjokk, VG (Nett) 17.12.07
  Da Miljøvernminister Erik Solheim fikk se de enorme regnskogødeleggelsene på Sumatra, tok han nesten til tårene.
• Regnskogstøtte til politi, Klassekampen 12.12.07
  De ni regnskogmilliardene skal brukes til politipatruljering av verna områder og kompensasjon for lokale bønders tapte inntekter.
• Et luftig løfte, Lederkommentar i Dagens Næringsliv 12.12.07
  Etter at statsminister Jens Stoltenberg hadde lovet tre milliarder kroner i året for å motvirke nedhugging av regnskog, kom finansminister Kristin Halvorsen med en lynrask presisering: Det blir ingen regnskogsmilliarder neste år og kanskje heller ikke i 2009.
• Et viktig bidrag, Lederkommentar i Dagens Næringsliv 11.12.07 Regnskogmilliardene er et positivt bidrag både til klimaet og til de internasjonale klimaforhandlingene.
• Regnskogmilliardene, Lederkommentar i Dagbladet 11.12.07
  Regjeringens beslutning om å bruke tre milliarder kroner i året for å stanse den ukontrollerte avskogingen av regnskog i Brasil, Indonesia og Afrika blir forhåpentlig sett på som et positivt bidrag til forhandlingene på Bali der klimatoppmøtet når går inn i sluttfasen.
• - Gro bør styre regnskogmilliardene, Aftenposten (NTB) 10.12.07
  Det mener Naturvernforbundet og Regnskogfondet.
• Roser Norge i klima-tale, Aftenposten 07.12.07
  Hans Verlome, direktør for klima i WWF International, fremhever Norges varslede regnskog-innsats i en orientering på Bali.
• Milliarder til regnskogen, VG (Nett) 15.11.07
  Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim (SV) ønsker allerede fra neste år å bruke betydelige summer på å stoppe nedhugging av regnskog.