For redegjørelse og referat fra debatten i sin helhet, se Redegjørelse av statsministeren om FN-toppmøtet om bærekraftig utvikling i Johannesburg.

Jens Stoltenberg (A) : Jeg vil takke statsministeren for redegjørelsen. Det er nyttig for Stortinget å få høre Regjeringens vurderinger av det man har oppnådd på FN-toppmøtet i Johannesburg. Det var viktig å få en bekreftelse på prinsippene fra Rio-konferansen, men det i seg selv ville selvsagt ikke vært et tilstrekkelig resultat av konferansen i Johannesburg. Derfor var det nødvendig at vi fikk framskritt på flere områder, og jeg vil rose Regjeringen for å ha bidratt til å gjøre resultatene fra konferansen best mulig.
       Det viktigste arbeidet ligger likevel foran oss. Det er nå oppfølgingen av konferansen starter. Norge som nasjon må bidra aktivt i internasjonale fora for at målene fra Johannesburg blir nådd, og vi må bidra til å øke forståelsen for de sakene vi ikke nådde fram med.

       Samtidig som vi arbeider internasjonalt med disse spørsmålene, må vi også sørge for at vi gjør det som er nødvendig for å følge opp her hjemme. Det er liten vits i å ha en høy profil internasjonalt hvis vi ikke sammen greier å gjøre det arbeidet som skal gjøres nasjonalt.

       Det er bred enighet i Norge om de standpunkter og holdninger Regjeringen har gitt uttrykk for på Johannesburg-toppmøtet. Det er også et uttrykk for at kampen mot fattigdom og kampen for en bærekraftig utvikling har bred støtte i dette stortinget. La meg likevel bare reflektere litt rundt to spørsmål som jeg mener er viktige, som også illustrerer både enigheten og i noen grad uenigheten om et punkt.

       Det ene er at tidligere var det stor strid om utgangspunktet for klimaforhandlingene, nemlig ideen om felles gjennomføring, om kvotehandel og om såkalte nye mekanismer for å redusere utslippene av klimagasser. Da vi arbeidet med Rio-konferansen og Kyoto-avtalen på begynnelsen av 1990-tallet, var dette mekanismer - kvotehandel og felles gjennomføring - som det stod stor strid om også i det norske storting. Nå er det heldigvis blitt bred enighet internasjonalt og i Norge om at kvotehandel og felles gjennomføring er avgjørende virkemidler for å få ned de globale utslippene av klimagasser. Det er et uttrykk for at det går framover, selv om det etter min vurdering tok unødvendig lang tid å etablere enighet internasjonalt, men også unødvendig lang tid å etablere enighet nasjonalt om at kvotehandel og felles gjennomføring ikke er en måte å kjøpe seg fri fra forpliktelser på, men et veldig effektivt virkemiddel for å få ned de totale utslippene. Nå er det enighet om det. Problemet er at USA nøler med å slutte seg til, og at andre land nøler med å iverksette, men prinsippene om felles gjennomføring og kvotehandel har fått bred tilslutning.

       Det andre jeg vil nevne, er at under toppmøtet kom Frankrikes president, Jacques Chirac, med et utspill om å innføre solidaritetsskatt på rikdom som skapes av globalisering. Det er en idé som Arbeiderpartiet og sosialdemokrater verden over har støttet ved ulike anledninger, enten det gjelder en global skatt på våpenhandel, valutaspekulasjon, global ressursbruk eller andre former for globale skatter. Det er selvsagt krevende å få gjennomført denne typen virkemidler, men hvis man lykkes, vil selv små skattesatser kunne gi store internasjonale inntekter til å finansiere kampen mot fattigdom, til å finansiere kampen for en bærekraftig utvikling og til å kunne bygge et sterkere internasjonalt fellesskap. Derfor mener Arbeiderpartiet at i tillegg til at Norge skal være i første rekke når det gjelder å øke bistanden, og at vi skal ha press på andre land for å øke sin bistand, må vi ikke avvise, men tvert imot hilse velkommen at f.eks. Frankrike tar til orde for at man bør arbeide for å få til ulike former for globale finansieringsmekanismer av FN, av kampen mot fattigdom, av kampen for en bærekraftig utvikling. Dette er en idé som er omstridt, men den bør ha Norges støtte fordi det vil kunne gi et finansieringsgrunnlag for det viktige arbeidet vi driver internasjonalt. Det er nødvendig med mer penger. Derfor er en global solidaritetsskatt en idé som har Arbeiderpartiets støtte.